Nettsider med emneord ?Informasjons- og kommunikasjonsvitenskap?
En forsker ved Universitetet i Oslo har funnet fem nye Neptun-m?ner. Dette er de mest lyssvake objektene som noensinne er observert i solsystemet. Oppdagelsen kan gi svar p? solsystemets barndom og sannsynligheten for liv i andre solsystemer.
V?r medieproduksjon, publisering og kollektive hukommelse blir mer og mer preget av datamaskinen. Hypertekst er én m?te ? organisere informasjon p? som gir pedagogiske muligheter innen h?yere utdanning. Samtidig m? akademia s?rge for at kommende l?rere er fortrolige med nye m?ter ? omg?s symboler p?.
Henrik Ibsen i multimediautgave? Institutt for medier og kommunikasjon har begynt arbeidet med en slik produksjon og g?r i bresjen for en ny forskerrolle for humanister og samfunnsvitere.
Informasjonsteknologien skapte en revolusjon i psykologien. Psykologer forst?r i dag mennesker ut fra denne teknologien, ofte uten at de selv er klar over det. Visste du at mange familieterapeuter betrakter familier som kybernetiske maskiner?
Hva sies om en rusletur rundt omkring i Pompeii eller kanskje en reise inn i v?r egen kropp? Ved hjelp av tung datakraft og tredimensjonal grafikk kan vi i dag tre inn i simulerte, ?virtuelle? virkeligheter. Enn? er underholdningsaspektet det viktigste, men nye verdener ?pnes ogs? for forskning og undervisning. I universitetsmilj?et er forventningene store, men fenomenet h?ster ogs? sterk kritikk.
Institutt for informatikk er i vinden. Glassg?rdbygningen i det rotete omr?det vest for campus signaliserer samtid og business, der hvor den mer sobre mursteinsarkitekturen p? Blindern kan virke traust. N? skal informatikerne f? et bygg til, og det skal aldeles ikke ligge p? Fornebu.
Hun begynte p? biologistudiet, men likte ikke kjemi og byttet det ut med informatikk. Men informatikken tok overh?nd og dermed var kursen lagt. N? er hun i ferd med ? avslutte en hovedoppgave om ?spr?kteknologi for blinde?.
Det finnes ingen garanti for at datateknologien fungerer slik vi ?nsker. Den kan v?re medspiller og motspiller. Det er derfor viktig ? v?re kritisk: Hvordan lage systemer som fungerer godt i forhold til brukernes behov? Dette er selve grunnsp?rsm?let i faget systemarbeid.
Det begynte med atomkraft og endte med et nytt programmeringsspr?k. Siden 60-tallet har det dannet grunnlaget for alle s?kalte objektorienterte programmeringsspr?k, enten de heter Java, C++ eller Smalltalk. Vi snakker om programmeringsspr?ket SIMULA
- Aldri har informasjonsteknologi v?rt s? fokusert i mediene. Aldri har det v?rt s? mange interessante jobber ? f? for informatikere. Aldri har det v?rt s? f? kvinnelige informatikkstudenter. Slik ?pnet f?rsteamanuensis Kristin Braa ved Institutt for informatikk, UiO, en kronikk i Dagbladet for to og et halvt ?r siden.
Telekommunikasjonsutstyr, pc-er og annet teknisk utstyr er stort sett konstruert med tanke p? folk som sitter inne p? kontor. Den som har en jobb som best?r i stadig ? v?re i bevegelse, gjerne utend?rs, trenger en helt annen type utstyr.
Datasystemer er en ung oppfinnelse. Software er hittil blitt utviklet av unge, smarte hoder, litt tilfeldig og veldig individuelt. Dette gj?r det vanskelig ? utvikle systemene videre, fordi ingen har oversikt over hvordan store software-systemer fungerer, selv ikke innenfor samme bedrift og samme program. N? har Lars Bratthall (29) kanskje funnet deler av l?sningen p? problemene.
Solveig Sehlin (27) fra Askim hadde aldri sendt en e-post f?r hun begynte p? den praktisk-pedagogiske utdanningen. N? har hun l?rt seg de digitale verkt?yene, men er usikker p? hvor mye av denne kunnskapen hun vil f? bruk for som l?rer.
Mye av dagens kjemiske forskning foreg?r p? datamaskiner og ikke i tradisjonelle laboratorier. Kjemiske reaksjoner kan i mange tilfeller beskrives mer n?yaktig med datamaskiner enn ved vanlige eksperimenter. Kvantekjemi er blitt et eget forskningsfelt hvor virtuelle kjemiske systemer bygges opp og studeres ved hjelp av gigantiske beregninger uten at et eneste reagensr?r blir skittent.
Forskere ved Kjemisk institutt har utviklet programvare som gj?r det mulig ? simulere kvantekjemiske reaksjoner. Programvaren brukes n? av mer enn tusen universiteter og forskningsinstitusjoner over hele verden.
For 8200 ?r siden sendte et undersj?isk skred i Norskehavet en flere hundre kilometer lang flodb?lge inn i vestlandsfjordene. Vannet steg opptil femti meter. N? har forskere laget en ny simuleringsmodell over katastrofen.
Universitetet i Oslo har noen av verdens fremste forskningsmilj?er for simuleringer av naturvitenskapelige prosesser. Simuleringer brukes allerede i dag i mange fag. Men om noen ti?r tar det skikkelig av, hevder professor Hans Petter Langtangen ved Institutt for informatikk.
Matematikere ved Universitetet i Oslo utvikler simuleringsmetoder for ? ?ke risikoforst?elsen i kj?p og salg av opsjoner. Tunge akt?rer i n?ringslivet drar nytte av denne forskningen for ? tjene penger i kraftmarkedet.
For 142 millioner ?r siden traff en asteroide Barentshavet. Den voldsomme kollisjonen satte havbunnen i brann og sendte flere hundre meter store b?lger mot Norge, Gr?nland og Russland. N? bruker geologene simulering av flodb?lgene for ? lete etter spor fra naturkatastrofen.
Datasimuleringer viser at pensjonskomiteen og politikere er naive. De har ikke tatt hensyn til usikkerhetsanalyser i befolkningsutviklingen under planleggingen av den nye pensjonsreformen. Det kan koste samfunnet dyrt.