For seks ?r siden jobbet den unge sivilingeni?ren Lars Bratthall som konsulent i en liten bedrift. Det gikk ikke lang tid f?r han irriterte seg over alle de dumme feilene som ble beg?tt fordi alle som jobbet med datautvikling, oppfattet systemenes arkitektur helt forskjellig. Bratthall gjorde noe konstruktivt med irritasjonen og skrev en doktorgrad ved Institutt for informatikk ved Universitetet i Oslo, om nettopp arkitekturtegninger og datasystemer. M?let var ? gj?re data-software raskere, sikrere og lettere ? utvikle, ved ? ha en modell for felles tegninger som alle impliserte parter kunne forholde seg til.
– Vi kan sammenlikne data-arkitektur med arkitekturen til et hus. Tenk deg at du ser et hus ovenfra. Det ser helt annerledes ut derfra enn for en annen som ser huset fra bakken. Derfor er det viktig at det finnes tegninger som beskriver huset, som forteller deg hvor elektriske ledninger g?r og hvor vannr?rene ligger, fordi du ikke kan stole p? at det du ser fra din synsvinkel, forteller hele sannheten. Det er det samme med datasystemer. Hva du ser, betyr forskjellige ting avhengig av hvem sVi kan sammenlikne data-arkitektur med arkitekturen til et hus. Tenk deg at du ser et hus ovenfra. Det ser helt annerledes ut derfra enn for
Han vil at alle som jobber med det samme datasystemet, enten de jobber med det i forskjellig tidsepoke, eller samtidig, men med forskjellige oppgaver, skal kunne se den samme grunnstrukturen. Arkitekturen til data-software skal kunne forst?s av mange grupper uavhengig av tid og sted.
Tid er penger
DATA OG ARKITEKTUR: Hus bygges etter arkitekturtegninger, men standardiserte tegninger av datasystemer har v?rt mangelvare til n?.? Fotomontasje: St?le Skogstad (?)
Tenk deg at du vil fornye websiden din p? Internett. Du ringer webdesigneren som laget siden for deg forrige gang. Men s? er ikke vedkommende tilgjengelig. Du kontakter en ny webdesigner. Og det er n? problemene oppst?r, for den nye eksperten har ikke noen tegninger av arkitekturen den forrige webdesigneren brukte, og vil lure p? hva i all verden de b?rende konstruksjonene er i din design. Dermed m? den nye bruke en masse tid p? b?de ? v?re data-arkeolog og ? spore opp hva forgjengeren har gjort, f?r han i det hele tatt kan starte p? fornyelsesprosessen.
Bratthall synes slike arbeidsmetoder b?r tilh?re datasystemenes dinosaurusepoke og mener at dersom man bruker hans utviklede tegnemodeller, slipper man ? v?re arkeolog.
– Man tar en kjapp titt p? tegningene til datasystemet og kan rase rett ut i arbeidet med fornyelse, uten ? sl?se bort tid p? ? forst? det som allerede er der. S?nn blir komplekse datasystemer lettere ? utvikle, hevder Bratthall.
Finnes overalt
Datasystemene som Bratthall snakker om, finnes overalt i v?r hverdag; i telefonen, i fly og i oppvaskmaskinen. Og for eksempel i bilens cruise-control.
– Dersom Audi lanserer noe som gj?r at bilen stopper hvis den kommer for n?r bilen foran, m? Volvo presentere en liknende innretning s? fort som overhodet mulig. Cruise-control er en software, og har man de arkitektoniske tegningene klare, g?r videreutvikling raskt. Bruker man tid som v?pen, er ideene verdifulle, sier Bratthall, og forteller om store bedrifter som har tapt hundrevis av millioner p? ? v?re én uke for sent ute med et nytt produkt.
– Men hvorfor har man da ikke laget slike tegninger bestandig?
– Hus har man bygd i tusenvis av ?r, men data har kun eksistert i 50 ?r. N? trenger vi en sunn m?te ? utvikle programmeringen p?. Innenfor data har man s? langt ofte satset p? den individuelle ”bright mind”, fremfor en ingeni?rkunst. Mye dataprogrammer lages ad hoc, n?rmest tilfeldig, og fremfor alt gjelder dette dagens internettsystemer. Det er ingeni?rkunst vi trenger n?.
– Spurte kunder aldri etter tegninger n?r de kj?pte et program tidligere?
– Kundene har ikke visst hva de skulle sp?rre etter. Spesialbestiller man et datasystem, b?r man som kunde sp?rre etter tegninger, akkurat som en byggherre ville gj?re. I dag, n?r du kj?per et program, er det for eksempel ingenting som forteller deg hvorfor programmet er bygd p? den m?ten det er.
Katastrofale feil
– Men vil jeg skj?nne noe av disse tegningene dersom jeg har problemer med for eksempel PC-en min?
– Nei, for deg som kunde er det ikke s? viktig. Men en tekniker som skal utvikle eller feils?ke systemet, vil skj?nne dine eventuelle problemer raskere og mer korrekt enn i dag. Hittil har man jobbet opp mot hva man tror er feil, ikke mot hva som faktisk er feil. Softwaren beveger seg hele tiden, v?r menneskelige hjerne kan ikke skj?nne alt parallelt. Man kan sjelden gj?re ”litt feil” innenfor software, det ender alltid katastrofalt.
– Skjer det mange feil i dag?
– Det blir stadig f?rre feil i forhold til alle nye dataprogrammer som utvikles, men i helhet er det flere feil fordi datasystemer stadig produseres raskere. Jeg er mange ganger overrasket over at det ikke skjer flere feil og ulykker. Og hvor mange feil folk er villige til ? akseptere fra PC-ene sine!
I dag arbeider Lars Bratthall for ABB p? Billingstad, der all forskning er s? hemmelig at vi ikke engang kan b?re kameraet rundt i gangene. Bratthall jobber med sp?rsm?l som ”hvilke fremtidige utfordringer vi har i en software-intensiv verden” og skal l?se og kapitalisere dette for ABBs produkter.
Lars Bratthalls avhandling finner du som PDF p?: http://www.ifi.uio.no/~lbr/toprint.pdf