Simuleringer utf?rt ved ?konomisk institutt og Statistisk sentralbyr? sl?r beina under arbeidet til Sigbj?rn Johnsen og resten av pensjonskommisjonen, som har kommet med forslag om en b?rekraftig pensjonsreform. Pensjonskommisjonen har beregnet fremtidens pensjonsutbetalinger ut fra en befolkningsmodell som ikke tar hensyn til st?rrelsen p? usikkerheten om hvor mange pensjonister samfunnet har i vente.
Professor Nico Keilman har ledet et forskningsprosjekt der form?let var ? lage simuleringer som tar hensyn til nettopp denne usikkerheten. Beregningene hans viser at det p? lang sikt er stor usikkerhet om hvor store pensjonsutgifter samfunnet m? regne med. Hvis man ser bort fra denne usikkerheten, kan samfunnet risikere ekstrautgifter p? flere hundre milliarder kroner. - De som tror p? deterministiske modeller for befolkningsst?rrelsen i 2050, er naive, sier Nico Keilman. Han er utdannet kybernetiker og er professor i demografi (befolkningsl?re) ved ?konomisk institutt ved Universitetet i Oslo. De siste tjue ?rene har han viet livet sitt til simuleringsanalyser.
Stor usikkerhet
For ? beregne den fremtidige befolkningsutviklingen bruker myndighetene i dag deterministiske modeller. Det vil si modeller som ikke tar hensyn til tilfeldigheter. Men kj?rer man en stokastisk modell, det vil si en modell som tar hensyn til en rekke tilfeldigheter slik som usikkerheten p? levealder, antall barnef?dsler per familie og mengde innvandring, varierer anslagene p? hvor mange eldre Norge vil ha i 2050 med flere hundre tusen pensjonister. Ingen vet hvilke anslag som blir riktige. Det eneste man vet, er at noen av anslagene er mer sannsynlige enn andre. En slik stokastisk modell simulerer sannsynlighetsfordelingen for antall pensjonister i 2050. I f?rste omgang ser man p? verdiene som svarer til midten av fordelingen. Denne verdien kalles for medianen eller gjennomsnittsverdien. Halvparten av alle anslagene i sannsynlighetsfordelingen er st?rre enn medianen. Halvparten mindre. Men n?r myndighetene bruker en deterministisk modell, forholder de seg bare til medianen. De ser bort fra spredningen i modellen.
- Det er spredningen i fordelingen som sier noe om hvor godt vi kan skue inn i fremtiden. Denne spredningen avspeiler usikkerheten, sier Keilman. Han ?nsker derfor ? si noe om hvor stor sannsynligheten er for ? havne innenfor et visst intervall. Jo smalere dette intervallet er, desto lettere kan man gi en sikker sp?dom om fremtiden. - Blir intervallet for stort, betyr det at vi ikke kan si noen ting om fremtiden p? grunn av den store usikkerheten. Usikkerheten ?ker enda mer jo lengre vi skuer inn i fremtiden. Et kjennetegn med pensjonssystemer er at vi allerede i dag m? analysere hvor mange pensjonister vi kan forvente om 50 ?r. Tross alt er det snakk om langsiktige forpliktelser. Nico Keilman har for eksempel analysert hvor h?y pensjonsalderen m? v?re om 50 ?r for at forholdet mellom antall personer i yrkesaktiv alder og antall pensjonister skal holde seg konstant. I dag er det fire i yrkesaktiv alder per pensjonist. Om 50 ?r har tallet sunket til mellom to og tre. For at Norge skal beholde dagens niv?, har Nico Keilman regnet ut at man i 2050 trenger en forventet aldersgrense p? 72 ?r. - Men 72 ?r er medianen. Usikkerheten er stor. Med 80 prosent sannsynlighet vil aldersgrensen m?tte ligge mellom 68,7 og 75,1 ?r. Dette viser hvor stor usikkerheten er i denne alderskategorien. En slik tiln?rming er ?nskelig n?r man vurderer et b?rekraftig pensjonssystem. Man b?r ta hensyn til usikkerheten i befolkningsutviklingen.
Forenkler
Nico Keilman dr?mmer om politikere som har et forhold til usikkerhetsanalyse n?r de legger frem fremtidsscenarioene sine. - Myndighetene er ikke vant til ? resonnere med usikkerhetsbetraktninger i beslutningene sine. En politiker liker ikke ? si at pensjonsutgiftene med 80 prosent sannsynlighet kommer til ? ligge mellom s? og s? mye. Politikeren vil bare ha et tall, ikke et intervall. Likevel m? han v?re seg bevisst p? hvor mye usikkerhet som ligger rundt en forventet verdi.
Nico Keilman p?peker at det ikke bare er n?dvendig ? v?re fleksibel n?r man planlegger under usikkerhet, men at det ogs? er lurt med en buffer. - Legger statsr?den 1000 milliarder kroner i potten, har samfunnet en buffer hvis prognosen sl?r feil. S? n?r virkeligheten overrasker oss, kan man enten ta fra denne bufferen eller endre pensjonssystemet.
3000 simuleringer
For ? studere usikkerheten i hvor mange pensjonister som finnes i Norge i 2050, kj?rer Nico Keilman den samme stokastiske simuleringsmodellen 3000 ganger. For hver kj?ring trekker modellen fra en rekke sannsynlighetsfordelinger slik som hvor mange barn en gjennomsnittsfamilie vil f?. I stedet for 1,8 barn kan dette antallet med en viss sannsynlighet variere fra 1,4 til 2,3 barn. Etter de 3000 kj?ringene m? Nico Keilman g? igjennom alle filene for ? lage histogrammer av sannsynlighetsfordelingene.