Nettsider med emneord ?Helsefag?
I Gaza og p? Vestbredden er diabetes ett av mange helseproblemer. Palestinske forskere etterlyser bedre kunnskaper om diabetes og ern?ring. De bekymrer seg ogs? over effektene av kjemikaliene som brukes i industri og jordbruk.
Er alle motforestillingene lagt til side n?r forskningsprosjekter innen alternativ medisin veiledes fra v?re universiteter? Hva slags vitenskap blir det av dette?
Hvis homeopatien har rett, tar legevitenskapen feil, sier professor Reidar K. Lie ved Senter for medisinsk etikk. Lie er b?de medisiner og vitenskapsfilosof. Han tror at mange av de andre formene for naturmedisin kan v?re forenlig med den ortodokse medisinen, for eksempel urtemedisinen og til dels akupunkturen.
De fleste kvinner stiller ikke sp?rsm?l ved om de skal ha barn eller ikke. Sp?rsm?let dreier seg snarere om n?r tidspunktet er riktig. Det er f?rst n?r graviditeten uteblir, at de blir n?dt til ? tenke seg muligheten av et liv uten barn.
Mange kvinner sliter seg gjennom hverdagen for ? leve opp til forventninger fra arbeidsgiver og familie. Resultatet blir helseproblemer som legene ikke ser og som kvinnene selv overser. N? tar samfunnsforskere tak i problemet.
Han var den f?rste som avla doktorgraden ved et universitet i Norge. Frederik Holst var en foregangsmann i synet p? det norske fengselsvesenet og behandlingen av sinnslidende.
Det er en vedtatt sannhet for nordmenn at en tur i naturen er bra for sjel og sinn. Professor Gunnar Tellnes lever etter denne sannheten. N? vil han skaffe oss kunnskap om effektene av natur og kultur p? v?r helse.
Den kraftige effektiviseringen i helsevesenet er i ferd med ? true vesent-lige verdier i forholdet mellom sykepleier og pasient. Per Nortvedt dr?fter hvor viktig evnen til medf?lelse er i sykepleien, i den aller f?rste doktoravhandlingen i sykepleievitenskap avlagt ved Universitetet i Oslo.
I begynnelsen av dette ?rhundret symboliserte sigarettr?yking oppr?r, selvstendighet og frihet. I dag blir r?ykere stemp-let som kunnskapsl?se og lite intelligente. Karl Erik Lund har i sin doktor-avhandling sett p? hvordan tobakksbruken har endret seg i Norge.
Noen mennesker er genetisk disponert for alvorlige sinnsforstyrrelser, og anleggene forsterkes ved inntak av mel og melk. Det hevder overlege og forsker Karl-Ludvig Reichelt ved universitetets Institutt for pediatrisk forskning.
Ved evaluering av forskning brukes ofte siteringer av vitenskapelige arbeider som et holdepunkt for forskningens kvalitet. Per O. Seglen, forsker ved Det Norske Radiumhospital, har i mange ?r arbeidet med siteringer og siteringsstatistikk. Han mener at disse ikke kan brukes til evaluering av forskning. Skal en m?le forskningskvalitet, er det ingen vei utenom et direkte studium av publiserte forskningsresultater, foretatt av personer med faglig innsikt i den spesielle typen forskning som skal vurderes, skriver Seglen.
?R?ykere har 10?15 ganger h?yere risiko for ? f? lungekreft enn ikke-r?ykere.? ?Radon er ansvarlig for flere hundre lungekrefttilfeller.? ?Kolesterolniv?et er for h?yt, du m? gj?re noe med din risiko.? Slikt h?rer man gjerne fra medisinere. Men hva mener de egentlig? Og hva mener vi med ?risiko? n?r vi bruker begrepet i dagligtale? I denne artikkelen gir Dag S. Thelle, professor i epidemiologi, eksempler p? hvordan risikobegrepet b?de kan tilsl?re og forf?re. Han viser at v?r forst?else av risiko kanskje vel s? mye er basert p? drifter som p? rasjonelle overveielser.
Vi eksponeres alle for kreftfremkallende stoffer i luften, men industriarbeidere gj?r det i foruroligende grad. Opptil 1000 ganger mer enn folk flest. Hittil har all m?ling av forurensede arbeidsplasser skjedd ved luftm?linger. Ny forskning viser at pr?ver av urin, blod og vev gir langt mer n?yaktige resultater.
Blodige biffer og saftige fileter har preget forskningen til Mona Pedersen. Hun har unders?kt hvorfor kj?ttet blir seigt.
Privat?konomien er avgj?rende for hvor godt vi beskytter v?re barn mot ulykker. Samtidig f?rer bevisstheten omkring sikringstiltak til at mange barn overbeskyttes. Dersom produktene vi omgir oss med, hadde v?rt bedre i utgangspunktet, ville ogs? mange ulykker v?rt unng?tt, viser et nytt forskningsprosjekt.
VESTBREDDEN: Situasjonen for palestinske akademikere har g?tt fra vondt til verre siden den andre intifadaen startet h?sten 2000. Stenging av universiteter, portforbud, ransaking og fengslinger av studenter og ansatte er dagligdagse foreteelser.
Teknologi er ikke bare viktig for behandling av sykdom, den er ogs? med p? ? skape sykdom. Dette hevder doktor i medisinsk filosofi og sivilingeni?r Bj?rn Hofmann. Moderne medisin og moderne teknologi henger ul?selig sammen, men vi b?r stoppe opp og tenke f?r vi ukritisk gir oss all ny teknomagi i vold, mener han.
Mange har antatt at oppblomstringen av tuberkulose i nordvest-Russland skyldes vanskelige sosiale og ?konomiske forhold. Men stipendiat Olga S. Toungoussova (28) oppdaget at spredningen er for?rsaket av en spesiell type tuberkulose som er mer smittsom, har en h?yere andel multiresistens og vokser fortere enn andre varianter av sykdommen.
Det sies at enhver tidsepoke og enhver sivilisasjon har sin sykdom. I dag sliter vi for eksempel med livsstilssykdommer som kreft og hjerteinfarkt.
Det blir hevdet at AIDS er ?rsak til dagens sultkatastrofe i Afrika, men dette er en sterk forenkling som kan ha uheldige effekter. Ved ? rette fokus mot AIDS i stedet for fattigdom, forsterkes bildet av at afrikanerne er skyld i sin egen vanskelige situasjon. Dermed kan vi i nord kan fraskrive oss ansvar.
Vi liker ? tro at vi lever i en del av verden hvor rike og mindre rike har samme tilgang p? velferdsgoder som helse og medisin. Men slik er det ikke. En ny studie viser at forekomsten av kroniske sykdommer blant barn er h?yere i familier der foreldrene har lav inntekt og lav utdanning. Det er ogs? slik at de ?verste sosiale lagene er de ivrigste brukerne av medisinsk ekspertise.
– Vitamin A er kanskje det vitaminet som har flest og mest grunnleggende funksjoner i cellene. Vitaminet er livsn?dvendig, men p? en annen side giftig i st?rre doser, sier biokjemiker og professor Rune Blomhoff ved Institutt for ern?ringsforskning.
En ny behandlingsstudie gir h?p om hjelp til kvinner med bekkenrelaterte plager etter f?dselen.
Kvinnens kosthold f?r og under svangerskapet kan gi langtidsvirkninger p? barnets helse og p?virke dets gener. En stor studie viser n? at kvinner som er tynne eller har ubalansert kosthold, f?der barn med st?rre risiko for diabetes, hjerte- og karsykdommer seinere i livet.
