Professor Guttorm Haugen ved Universitetet i Oslo og Rikshospitalet har deltatt i et st?rre engelsk forskningsprosjekt, hvor hele 12 000 kvinner som planla ? f? barn, gjennomgikk omfattende unders?kelser. Av de 12 000 kvinnene var det rundt 3000 som kort tid etter faktisk fikk barn, og Haugen unders?kte igjen 400 av disse i svangerskapet. Ved hjelp av en avansert ultralydmetode s? han p? blodsirkulasjonen mellom morkaken og fosteret.
– Mesteparten av blodet som kommer fra morkaken til fosteret g?r f?rst til leveren, mens rundt en fjerdedel av blodet g?r direkte til fosterets hjerte. V?re unders?kelser viser at hos kvinner som har n?ringsfattig og ubalansert kosthold eller er tynne med lite fett p? kroppen, g?r det mer blod til fosterets lever enn det som er normalt. Dette kan representere en tilpasning i leverens funksjoner som kan gi mulige langtidseffekter for barnet. Trolig p?virkes genene i leveren av den h?ye blodtilf?rselen, slik at barnet har st?rre risiko for ? f? diabetes, hjerte- og karsykdommer seinere i livet, forteller Haugen.
Han ber?mmer sin kollega Torvid Kiserud ved Universitetet i Bergen som har bidratt til ? utvikle den kompliserte ultralydteknikken som gj?r unders?kelsene av fosterets blodsirkulasjon mulig.
Spesiell unders?kelse
Haugens forskningsprosjekt ble gjennomf?rt i 澳门葡京手机版app下载 med kolleger p? Southampton universitet og er offentliggjort i det medisinske tidsskriftet Circulation Research. Det spesielle med denne unders?kelsen er ikke bare at antallet personer er meget stort, men at man har samlet inn opplysninger helt fra f?r kvinnene ble gravide, unders?kt dem i svangerskapet og f?lger opp barna i f?rste omgang til de er sju ?r gamle. Haugen tror unders?kelsen har s? stor verdi at forskerne f?r midler til ? f?lge barna enda lenger.
– Vi m?lte underhudsfettet til kvinnene og fant ut at hos de tynne var det forholdsvis mer blod som gikk fra morkaken til fosterets lever enn hos andre gravide. Hos de d?rlig ern?rte – gjerne de som spiste mye ”junk food” og mye sukker – s? vi det samme, uavhengig av kvinnenes tykkelse. Og hos tynne kvinner med usunt kosthold ble effekten meget klar. Det vi oppdaget, var en ”leversparende effekt”, hvor blodtilf?rselen til leveren ?ker n?r barnet ikke f?r nok n?ring. Vi antar at selve stoffskiftet i leveren blir p?virket og at denne effekten ikke opph?rer n?r barnet blir f?dt, men kan ha permanent virkning p? leverens funksjoner. Vi tror at m?ten genene virker p?, blir endret. Det er dette som disponerer disse barna for diabetes, hjerte- og karsykdommer, sier Haugen.
Kvinnene i studien hadde en kroppsmasseindeks svarende til det man finner i en vanlig befolkning. Studien var med andre ord ikke selektert i forhold til kroppsbygning hos dem som ble unders?kt.
Sl?r av gener
Det har i 15 ?r v?rt en r?dende medisinsk hypotese at barnets utvikling og vekst danner grunnlag for helse og sykdom. Dette er p?vist gjennom statistiske studier av store befolkningsgrupper, s?kalte epidemologiske unders?kelser, og gjennom dyrefors?k. En velkjent sammenheng er at jo mindre barnet er ved f?dselen, jo st?rre er sjansene for at det f?r hjerte- og karsykdommer.
I dyrefors?k har man manipulert dietten til drektige mus og studert effekten p? avkommet. I én unders?kelse ble ?penbart arvelige egenskaper fors?kt endret gjennom kostholdet. Mus med gul farge f?der normalt gule unger, men med proteintilskudd i f?ret ble avkommet konsekvent m?rke i pelsen. De genetiske egenskapene ble p?virket av morens kosthold i noe som kalles en epigenetisk regulering. I et annet fors?k viste det seg at rotter som fikk proteinfattig mat, f?dte unger med h?yt blodtrykk.
– Det betyr ikke at arvematerialet i seg selv endres, men det er m?ten genene fungerer p? som er annerledes. Et gen kan v?re ”sl?tt p?” eller ”sl?tt av”, og mye tyder p? at kostholdet p?virker hvilke gener som er ”aktive” eller ikke. Poenget i denne sammenhengen er at denne epigenetiske reguleringen virker over lang tid. Et gen som ”sl?s av” under fosterets utvikling, kan forbli inaktivt eller mindre aktivt gjennom hele livet. Og det er dette vi tror skjer p? det genetiske plan i fosterets lever som f?lge av mors kosthold, sier Haugens kollega, professor Tore Henriksen ved Universitetet i Oslo og Rikshospitalet.
Virker i generasjoner
Henriksen poengterer at det nettopp er under fosterets utvikling at genmaterialet er mest p?virkelig og fleksibelt. Derfor er det som skjer i denne f?rste fasen sv?rt viktig for helsen seinere i et menneskes liv. Utviklingen fra unnfangelsen til f?dselen kan med andre ord bestemme hvilke sykdommer en person er disponert for, og det er her b?de kostholdet til mor og andre milj?faktorer spiller en rolle.
– Vi har sett dette i dyrefors?k, men Haugens unders?kelse viser for f?rste gang klart at disse mekanismene ogs? gjelder oss mennesker. Og endringene i genenes funksjoner f?r ikke bare konsekvenser i ett slektsledd. Endringene ser ogs? ut til ? virke gjennom generasjoner. Det v?re bestem?dre spiste, kan med andre ord ha p?virket v?rt arvemateriale og v?r helse, og kan igjen p?virke v?re barns sykdomsbilde, sier Henriksen. Han understreker at disse unders?kelsene endrer hele v?r oppfatning av ?rsakene til sykdom.
– F?r var vi bare opptatt av et menneskes liv etter det ble f?dt, men n? viser det seg at faktorer ogs? f?r unnfangelsen spiller inn p? v?r helse resten av livet. Dette er en ny m?te ? tenke p?, sier Henriksen. Ved Universitetet i Oslo har man n? satset p? denne forskningen i perinatal-perioden, blant annet i prosjektet STORK ved Det medisinske fakultet.