Vi d?r ikke gjennomsnittlig eller ...?

Risiko kan defineres som sannsynligheten for en bestemt hendelse. Dette kan vi gi en tallst?rrelse, for eksempel at risikoen for hendelsen er antallet ganger hendelsen forekommer dividert med antall ganger hendelsene kan forekomme (1). Denne definisjonen er umatematisk og forenklet, men tilstrekkelig til ? klargj?re hva vi snakker om. Risiko kan dermed uttrykkes som sannsynligheten for at en hendelse, god eller d?rlig, vil finne sted i l?pet av en viss tidsperiode. Kvantitativt varierer dermed en risiko mellom 0 og 1 (eller 0 og 100 %). En slik avgrensning av risikobegrepet brukes ofte i medisinen, og den er snevrere enn det begrepet som anvendes innen teknologien og i dagliglivet for ?vrig. Her vil man ogs? ta med graden av skade som en u?nsket hendelse f?rer med seg. Dersom konsekvensene av hendelsen er sm?, vil rimeligvis sannsynligheten for at den skal inntreffe v?re av mindre interesse. Slik sett kunne man definere risiko som produktet av sannsynligheten for at hendelsen vil inntreffe og graden av skadens omfang.

Er risikoatferd rasjonell atferd?

Etter Estonia-katastrofen var det mange som avbestilte turer over ?stersj?en. Ekspertene harselerte over dette. De som lot v?re ? ta fergeturen, forlenget livet med br?kdeler av sekunder, ble vi fortalt. Det hadde man beregnet ved ? ta for seg hvor mange som til enhver tid reiste over ?stersj?en og hvor mange som omkom. De reisendes livstap ble s? fordelt p? dem som lot v?re ? reise. Det blir ikke meget p? hver. Likevel avbestilte folk sine reiser.

La oss se p? et annet eksempel der gevinsten er liten, men hvor vi likevel deltar i spillet. De fleste av oss bruker bilbelter. Gevinsten for hver enkelt er ukjent, fordi vi ikke vet hvem av oss som skal unng? d?dsfallet. Statistisk sett vil den v?re sv?rt liten. Den kan uttrykkes som gjennomsnittlig forlenget levetid p? grunn av unng?tte d?dsfall (som ved avbestilling av ?stersj?-turer) og utgj?r noen dager eller uker, helt avhengig av hvor ofte ulykkene inntreffer. P? tross av at gevinsten er liten, er den likevel stor nok til at vi bruker bilbelter. Selv der det statistisk sett er helt marginale gevinster ? hente, foretar vi oss noe for ? redusere risikoen.

Samtidig fortsetter mange av oss ? r?yke eller ha en lettferdig omgang med alkohol som vi lett kan dokumentere virkningene av. I noen situasjoner med lav matematisk risiko er vi sv?rt forsiktige, men i andre situasjoner tar vi risker som er formidable. Eksemplene med ?stersj?-turene og bilbeltene viser at det kvantitative m?let for risiko ikke er avgj?rende for hvordan vi handler. Vi er sikkert fullstendig klar over at den gjennomsnittlige sannsynligheten for at noe skal g? galt, er sv?rt liten, men vi er samtidig like klar over at ingen av oss d?r gjennomsnittlig.

Vi har med andre ord en tilsynelatende irrasjonell omgang med risikobegrepet. Psykologene har oppsummert en del forhold rundt v?r risikoatferd som bekrefter dette (2):

• Vi overvurderer farer som i liten grad kommer til ? ang? oss, men vi undervurderer de som er n?rst?ende.
• De fleste av oss overvurderer v?r egen evne til ? t?le eller overvinne farer og tror vi vil leve lenger enn gjennomsnittet.
• Vi har mindre angst for forhold som vi selv kontrollerer (eller tror vi kontrollerer), for eksempel r?yking, alkoholbruk eller fjellklatring.
• Derimot er vi langt mer engstelige for forhold som er utenfor v?r kontroll, for eksempel industrifremstilt mat, atomavfall og bruk av pesticider.

Dermed blir det et betydelig misforhold mellom det folk er opptatt av og det som er risikofylt etter ekspertenes mening. Men kanskje er bildet enda mer komplisert.

Er kontroll det viktigste?

Motivene for ? avbestille ?stersj?-kryssingen og ? bruke bilbelter omfatter i hvert fall to forhold; handlingene koster lite (tvert imot, det koster noe ikke ? bruke bilbelte), og vissheten om at vi ikke d?r gjennomsnittlig. Dessuten, ved ? avbestille b?tbilletten viser vi at vi har kontroll. Det samme n?r vi bruker bilbelter. Vi fatter selv en beslutning og opplever ? ha kontroll over v?r egen tilv?relse. Kanskje er det vel s? viktig som ? redusere en allerede lav sannsynlighet for en ulykke eller d?dsfall. Begge handlingene har vendt usikkerhet til trygghet.

Sikkerhet - en grunnleggende drift?

At tilv?relsen er usikker, er ikke spesielt for v?r tid. Men livets opprettholdelse, og ikke minst slektens forplantning, er avhengig av en viss grad av sikkerhet. Det betyr at vi m? forandre det usikre til det sikre. En tysk pedagog, Felix von Cube, formulerer v?r trang til sikkerhet som en drift, like sterk som sult eller seksualitet (2). Men avskaffer vi all usikkerhet (noe som ?penbart ikke er mulig fordi vi da skulle kjenne alle universets ?rsaksammenhenger), skaper vi samtidig et umenneskelig samfunn der ikke noe kan korrigeres.

V?r strategi for ? redusere usikkerheten er likevel ? legge planer. I en plan ligger en visshet om hva som hender dersom man opptrer p? en bestemt m?te. Det er korrekt om premissene holder seg konstante og omstendighetene ikke endrer seg. Men det gj?r de hele tiden. Eller for ? sitere dramatikeren Friedrich D¨¹rrenmatt: jo mer planmessig mennesket ter seg, desto hardere sl?r tilfeldighetene til.

Om vi aksepterer at v?r omgang med begrepene sikkerhet, usikkerhet og risiko er driftsmessig betinget, forst?r vi kanskje lettere hvorfor logikk og rasjonalitet ikke har s? stor innflytelse p? oss.

Hva er relativ risiko?

Denne artikkelen begynte med ? si at r?ykere hadde 10-15 ganger h?yere risiko for ? f? lungekreft enn ikke-r?ykere. Senere har vi sett at risiko egentlig er en sannsynlighet som varierer mellom 0 og 1. Hvordan henger dette sammen? Utgangspunktet er definisjonen av risiko som uttrykk for en sannsynlighet for en eller annen hendelse eller katastrofe, for eksempel d?d. Dersom to grupper (for eksempel r?ykere og ikke-r?ykere) har ulik risiko (la oss kalle dem R1 og R2) for ? d? i l?pet av en viss tidsperiode, s? kan vi dividere de to sannsynlighetene med hverandre, og vi f?r en relativ risiko for ? d?. Dermed er R1:R2 lik relativ risiko. Dette tallmessige uttrykket sier bare noe om forholdet mellom de to sannsynlighetene, alts? hvor meget oftere det vil inntreffe et d?dsfall i r?ykergruppen i forhold til ikke-r?ykergruppen i l?pet av en viss tidsperiode. Det sier ikke noe om den absolutte risikoen for ? d? i l?pet av denne tiden.

Her har vi et problem som handler om hvordan vi bruker risikobegrepene. Selv om jeg tidligere har antydet at v?r atferd ikke alltid er s? rasjonell, er det jo situasjoner der nettopp risikoanslaget eller sannsynligheten for at noe skal g? galt, vil v?re utslagsgivende for hvordan vi handler. For eksempel er medisinsk forebyggende behandling opptatt av ? redusere risikoen for alvorlige sykdommer hos personer som tilsynelatende er friske.

Hvilket risikom?l skal s? medisinere benytte for ? vurdere om man i det hele tatt skal gj?re noe? Absolutt eller relativ risiko? Dersom man bruker det relative risikotallet som indikasjon for ? gj?re noe, vil et h?yt tall bety en sterkere motivering for ? gripe inn. Det kan synes mer rimelig ? ville behandle en gruppe personer som har ti ganger h?yere risiko for hjerneslag enn de som bare har tre ganger h?yere risiko. Men dersom den absolutte risikoen for det man ?nsker ? unng?, er lav (b?de R1 og R2 kan v?re lave tall selv om forholdstallet mellom dem er stort, mens R1 og R2 kan v?re h?ye tall selv om forholdstallet mellom dem er lavt), vil det bety at man m? behandle sv?rt mange mennesker for ? unng? ett tilfelle av en u?nsket sykdom eller d?dsfall.

Det er dette vi st?r overfor n?r vi fors?ker ? redusere friske menneskers risiko for hjerteinfarkt, l?rhalsbrudd, sukkersyke eller hjerneslag. Blant friske mennesker er sannsynligheten for disse sykdommene tross alt ganske lav, selv om man ser fem til ti ?r fremover. Men noen av dem vil ha st?rre sannsynlighet for ? bli syke enn andre, og disse gruppene har dermed en ?kt relativ risiko. Siden sannsynligheten for sykdom likevel er lav, vil det bety at om vi fors?ker ? redusere den ytterligere, er det mange mennesker som m? behandles eller p?virkes (for eksempel til ? slutte ? r?yke eller legge om kostholdet) for at man skal unng? et enkelt sykdomstilfelle (3). Eller sagt p? en annen m?te: fordi vi bare kan uttale oss om sannsynligheten innenfor ¨¦n gruppe og ikke kan si noe sikkert om enkeltindividet, m? vi ta for oss hele gruppen dersom vi skal kunne oppn? en reduksjon i gruppens risiko for sykdom. For ? oppn? at en enkelt person skal slippe ? bli syk i den aktuelle tidsperioden, er det mange som m? behandles, men for alle de andre enn den ene personen vil behandlingen ikke ha noen som helst betydning. V?rt problem er at vi ikke vet hvem det er som unng?r ? bli syk og dermed ?vinner levetid?. Derfor m? vi m?le effekten som gjennomsnittlig vunnet tid, selv om det kan bli ?f? dager? p? hver av oss. Men vi d?r som enkeltmennesker, ikke gjennomsnittlig.

Dag S. Thelle er professor i epidemiologi ved Universitetet i Oslo.