Nettsider med emneord ?Nordisk litteratur?

Sophus Bugges hus breier seg lavt mellom h?yblokkene p? ?vre Blindern. Bygningen vender sine vinduer mot alle kanter.

?Eg er komen i Basketak med Bj?rnstjerne Bj?rnson. Han er vill yver det eg skreiv um ?Magnhild?. Eg firer ikkje, men svarar helder kvasst (i Dagbladet). Men i Fedraheimen vil eg vera lind; fyr eg er glad i Bj?rnson.?

Henrik Wergelands hus p? Blindern rommer blant annet historien om faderen som ble drevet ut av eget hus.

Ivar Aasen likte ikkje ? st? i noko rampelys med han levde, og han ville nok ha halde seg like mykje i bakgrunnen i dag om han hadde f?tt h?ve til ? vera mellom dei fedrane som han ein gong tenkte seg skulle sj? att p? jordi, om dei kjende sitt folk og sitt land. Det f?r no vera som det vil, vi kan ikkje gjera han til viljes i alt, heller ikkje ved eit hundre?rsminne.

Senter for Ibsenstudier holder til under lesesalen p? Universitetsbiblioteket (UB). Du finner ikke fram uten ? sp?rre. Be-liggenheten i Oslo har enkelte medier sl?tt opp som en skandale som bare illustrerer v?r behandling av den verdensber?mte dikteren. Senterets daglige leder, Astrid S?ther, smiler litt av de voldsomme overskriftene, men innr?mmer at hun sv?rt gjerne flytter.

Da Torill Steinfeld fylte 16 ?r, fikk hun Camilla Colletts bok Amtmandens D?ttre av sine foreldre. Den var lang og tung, men hun leste den. I dag har hun lest alt fra fru Colletts h?nd og nylig utgitt biografien om den unge Camilla. Den er blitt historien om et kvinnehjerte.

I 30 ?r har professor Otto Hageberg halde f?relesingar om nordisk litteratur med brennande entusiasme. Og stadig snakkar og skriv han om litteratur p? ein slik m?te at b?de akademiske kollegaer, norskl?rarar og folk utan s? mykje som grunnfag i norsk ikkje berre heng med, men ofte ogs? let seg rive med. Hageberg er litteraturprofessoren som p?st?r at han har eit uteoretisk gemytt og at han eigentleg ikkje er interessert i litteratur ...

Da Norske Selskab ble offisielt etablert i 1774, uttalte et av medlemmene, Ole Gjerl?w Meyer, at hovedm?let var "ved bekjente venners hjelp forjage den fortredelige kjedsomhet". Lystighet og uh?ytidelige vers preger v?rt bilde av de myteomspunne dikter- og svirebr?drene som slo seg ned i K?benhavn p? slutten av 1700-tallet. Hvem de var og hva de skrev, er det likevel ikke mange som vet stort om i dag.

Bokmelding

? 68-generasjonen blant litteraturforskerne har sett det som sin oppgave ? restaurere Knut Hamsun ved ? hevde at han var modernist og ved ? underbygge todelingen av ham som poetisk geni og politisk idiot. Dette perspektivet synes jeg det er p? h?y tid ? markere avstand til, sier St?le Dingstad. Han har skrevet doktoravhandling om forbindelsen mellom litteraten og politikeren Hamsun.

KERMAN, Iran: Behzad Ghaderi var tolv ?r gamal d? han oppdaga kva han skulle bli. Han hadde lese ¡±Bygmester Solness¡± av Henrik Ibsen, og kjent igjen faren sin i hovudpersonen. I dag er han Ibsen-forskar ved Universitetet i Kerman i Iran.

¨C I l?pet av to ti?r midt p? 1900-tallet endrer den litteraturvitenskapelige retorikken seg radikalt, fastsl?r stipendiat Jonas Bakken.

Dagens barneb?ker er langt mer avanserte enn tidligere. N? er fortellingene bygd opp p? en slik m?te at barn og voksne oppdager forskjellige ting i teksten. Da kan de utfylle leseopplevelsen for hverandre.

Alle lovpriser eventyrene til H.C. Andersen, men bare de f?rreste kjenner til skuespillet Mulatten som gir et bilde av samfunnets negerfordommer p? attenhundretallet.

Selv om Ibsens brev g?r for ? v?re t?rre, tilknappede og trivielle, er mange av dem rene fyrverkerier. Det mener forsker St?le Dingstad ved Senter for Ibsen-studier. Brevene sl?r hull p? myten om den ensomme, underkjente, misforst?tte dramatikeren som drives utenlands. I virkeligheten hadde han et bredt nettverk med st?ttespillere.

Fedrene har en oppsiktsvekkende sentral plass i Henrik Ibsens liv og diktning, mener J?rgen Lorentzen. Han lanserer en helt ny lesning av farsproblematikken hos Ibsen.

I alle biografiane har kona til Ibsen berre f?tt birolla som ei borgarleg og triviell kvinne. Men det var ho som gav inspirasjon til dei oppr?rske og kontroversielle kvinnefigurane i Ibsens drama.

Kva er forholdet mellom skj?nnlitteratur og sakprosa? B?r ogs? romanar utstyrast med kjeldelister og noteapparat? Apollon inviterte forfattar Kjartan Fl?gstad og professor i sakprosa, Johan L. T?nnesson, til ein samtale.

- Eg kjenner ganske stor avstand til det vitskaplege personalet ogs? etter fleire ?r som heiltidsstudent. Mange studentar blir nok skuffa over undervisninga, og dette at ho er forskingsbasert, som det st?r i festtalane, merkar ein ofte ikkje s? mykje til.

Norsk litteraturhistorie. Sakprosa fra 1750 til 1995Redigert av Egil B?rre Johnsen og Trond Berg Eriksen Universitetsforlaget, 1998

Det er g?tt mer enn hundre ?r siden Henrik Ibsens internasjonale gjennombrudd. I 1878/79 gikk Samfundets st?tter sin seiersgang p? mange av Europas store scener. Internasjonaliseringen av Ibsens diktning, b?de som scenekunst og forsk-ningsobjekt, har ?kt gjen-nom hele v?rt ?rhundre. I dag st?r utenlandske forskere i k? for en plass som gjesteforsker ved Senter for Ibsenstudier i Oslo.