– Grensene mellom barne- og voksenlitteratur viskes ut og er blitt langt mer utydelige enn f?r, forteller stipendiat ?se Marie Ommundsen ved Institutt for nordistikk og litteraturvitenskap p? Universitetet i Oslo.
Hun er den aller f?rste i Norge som har f?tt et doktorgradsstipend for ? jobbe med barne- og ungdomslitteratur. Ommundsen har ogs? sittet tre ?r i Brageprisjuryen for barne- og ungdomsb?ker. Hun sier interessen for barnelitteratur i Norge er blitt langt st?rre de siste ?rene. F?r i tiden var statusen s? lav at en del forfattere ikke ?nsket ? sette navnet sitt p? barneb?kene.
– N? er barn ”in”. Derfor er barnelitteraturen mer i fokus, men i forskningen har vi fortsatt mye ugjort i forhold til de andre nordiske landene, p?peker ?se Marie Ommundsen.
Mens hun er en av sv?rt f? forskere p? barne- og ungdomslitteratur i Norge, satser Sverige stort og har mer enn 20 forskere p? feltet.
Tre perioder
For ? beskrive trendene i den norske litteraturen for unge, deler ?se Marie Ommundsen barne- og ungdomslitteraturen i tre hovedperioder.
I den tidligste barnelitteraturen var det vanlig at fortellerstemmen henvendte seg til barna via de voksne. B?kene var ofte skrevet p? de voksnes premisser og var moraliserende.
Den norske gullalderen kom med Alf Pr?ysen, Thorbj?rn Egner og Anne-Cath. Vestly. Denne gangen henvendte fortellerstemmen seg til direkte til barna. Derimot hadde b?kene langt mindre ? tilby de voksne.
Dagens moderne barnelitteratur har derimot en dobbel fortellerstemme. Det vil si at litteraturen b?de er rettet mot barn og voksne. Jon Fosse kaller dette fenomenet for all-alder-litteratur.
Fortellerstrukturen er bygd opp p? en slik m?te at barn og voksne oppdager forskjellige ting i teksten. Barn og voksne kan da diskutere og utfylle leseopplevelsen for hverandre. Forfatterhemmeligheten er polyfon fortellerstruktur. Det betyr at fortellingene er bygd opp lag p? lag.
Tidligere fantes det bare enkeltst?ende eksempler p? doble fortellerstemmer, slik som i Ole Brumm-b?kene. N? har polyfone fortellerstrukturer fornyet store deler av barne- og ungdomslitteraturen.
Tvetydige bilder
– Samtidig har det skjedd en nyskaping i illustrasjonene. Mens bildene f?r midten av nittitallet ”bare” illustrerte teksten, forteller dagens barnebokbilder sin egen historie. Bildene har f?tt eget tolkningsrom. N?r voksne leser teksten og barna ser p? bilder med en helt annen historie, m? barna tolke selv.
?se Marie Ommundsens stjerneeksempel er den Brageprisbel?nte boken ”Snill” av forfatteren Gro Dahle og billedkunstneren Svein Nyhus. Boken handler om ei jente som er s? snill og flink at hun en dag forsvinner inn i veggen. Foreldrene hennes er i tidsklemma. De oppdager henne ikke f?r hun br?ler urskriket. Selv om Gro Dahle omtaler jenta med ”Se, som hun smiler”, smiler hun ikke p? bildene. For bildene i boken utfordrer teksten. Budskapet er flerstemmig. Enten er det teksten eller bildene som lyver.
– Barna m? derfor gj?re et valg underveis. De m? stille seg sp?rsm?let: ”Hvem skal man tro p??”. Slik speiles de stadige valgene i samfunnet. I bildene er det ogs? lagt inn sm? detaljer, slik at boken blir en oppdagelsesreise og skaper andre tanker. Boken blir da morsommere ? lese for voksne, samtidig som den tilbyr mer for barn. Selv om voksne ser andre ting enn barn, er det ingen som skj?nner alt f?rste gangen. Det er nettopp det som er s? g?y med slike b?ker. Man oppdager stadig nye ting.
Venter p? b?lgen
Forel?pig er det f? som velger slike polyfone b?ker. Foreldre kj?per vanligvis bare b?ker som gir dem gode minner om deres egen barndom. Heller ikke bokklubbene har tatt b?lgen.
– Bokklubbene utgir lite moderne litteratur. De foretrekker ”trygge” b?ker. Ogs? bibliotekene vet for lite. S? jeg skj?nner foreldre som ”safer”. Det er derfor viktig ? n? ut med forskningen v?r. For selv om kvaliteten p? barnelitteratur har ?kt, finnes det fortsatt mye middelm?dig s?ppel. Folk m? v?ge ? ta i bruk ny litteratur til barna sine. Gode leseopplevelser og barneb?ker er en viktig inngangsport for ? bli dyktige p? skolen.
?se Marie Ommundsen p?peker enda en tendens. I motsetning til tidligere er det n? mye felles tematikk i barne- og voksenb?ker. Slik som eksistensielle sp?rsm?l, identitet, allmenne menneskelige problemstillinger, filosofi og familierelasjoner.
– Den tidlige barnelitteraturen var hovedsakelig bel?rende med et etisk budskap. Man slet lenge for ? komme bort fra dette. N? forener barneb?kene alvorlige og morsomme ting. Barnelitteraturen er blitt mer lik voksenlitteratur.
Barna mer avanserte
I dag kan det v?re vanskelig ? skille mellom barne-, ungdoms- og voksenlitteratur. Riktignok har forlagene sine egne kriterier, men leserne velger gjerne p? tvers av disse merkelappene. Barn leser voksenlitteratur og omvendt. Erlend Loe har skrevet b?ker for barn som er solgt til voksne. Sofies verden av Jostein Gaarder ble utgitt som barnebok i Norge, men som voksenlitteratur i andre land. Og Lars Saabye Christensen utga en voksenbok som senere ble utgitt som ungdomslitteratur.
– Forklaringen er at moderne barn er langt mer avanserte lesere enn da vi var barn. De har st?rre tekstkompetanse og har verden rett inn i stuen, i motsetning til oss som bare vokste opp med én tv-kanal, fastsl?r ?se Marie Ommundsen.