Nettsider med emneord ?Genetikk?
I den st?rste studien som s? langt er gjort p? bipolar lidelse og genetikk, har forskere funnet 36 gener knyttet til denne lidelsen. Dette er et viktig skritt mot ? forst? de genetiske faktorene bak bipolar lidelse, noe som kan forbedre hvordan tilstanden behandles i fremtiden.
Professor Anne-Lise B?rresen er en av Norges fremste forskere innen medisinsk kreftgenetikk, men ingen talskvinne for grensel?s genforskning. - Ikke r?r ved kj?nnscellene, sier hun.
- Den moderne vitenskap og teknologi er stadig mer involvert og integrert i en kultur som truer livet p? jorden. Vitenskapen og teknologien kan ikke lenger bare betraktes som leverand?r av l?sninger p? verdens kriser, men som del av problemet selv.
Kritiske r?ster hevder at genforskningen er beslektet med tidligere tiders rasehygiene. Per Sandberg ved Senter for medisinsk etikk mener der-imot at det er viktig ? se skillet mellom individuell frihet og et statlig, nazistisk program.
Etter at menneskets gener er kartlagt, kan genterapi gi oss uante muligheter til ? fjerne u?nskede sykdommer og handlingsm?nstre. Skeptikere hevder at dette engasjementet skyldes en overdreven tro p? at genene bestemmer over v?re liv.
Prenatal diagnostikk gj?r det mulig ? oppdage Downs syndrom tidlig i svangerskapet. Professor og genforsker Hans Prydz ser det ikke som sin oppgave ? si noe om hva det gj?r med oss som samfunn ? velge bort ?v?re sm? s?sken?. Men han synes det er vanskelig ? forene kvinnens rett til fri abort med ?nsket om ? forhindre det han kaller et ?bortvalgssamfunn?. Veldig vanskelig.
Hvis vi f?r st?rre tilgang til gentester, kan det skape problemer for forsikringsbransjen. Resultater av gentester kan frambringe un?dvendig frykt for ? utvikle arvelige sykdommer.
Jeg tror at vi om ti ?r drikker ?l brygget p? genmodifiserte gj?rvarianter og spiser ost laget ved hjelp av genmodifiserte mikroorganismer. Og vi gj?r det uten store betenkeligheter. Folk glemmer at de hver eneste dag knasker i seg massevis av arvestoff, sier f?rsteamanuensis Reidunn Aalen ved Biologisk institutt, Universitetet i Oslo.
Hele forsknings-Norge har samlet seg bak en nasjonal storsatsing p? ?funksjonell genomforskning?, forkortet til FUGE. FUGE-planen inneb?rer 300 millioner kroner ?rlig til dette forskningsfeltet de neste fem til ti ?rene.
Hvordan reagerer en plante n?r man tukler med genene? Hvorfor virker ikke genmanipulering alltid slik som forventet? Studiene av det lille ugresset
Hva gj?r at en kvinne utvikler en bestemt type brystkreft? Hvorfor virker behandlingen bra p? noen, men har liten effekt p? andre? Professor Anne-Lise B?rresen Dale og hennes forskergruppe p? Det Norske Radiumhospital unders?ker n? titusenvis av gener samtidig for ? besvare disse sp?rsm?lene.
Arvemassen til mennesket er s? ? si ferdig kartlagt. Allerede har forskerne skaffet seg oversikt over arvematerialet til enkelte dyr, planter og mikroorganismer. N? g?r genforskningen inn i en ny fase, hvor genenes funksjoner skal unders?kes - den s?kalte ?funksjonelle genomforskningen?.
P? Paleontologisk museum i Oslo sitter ?yvind Hammer og studerer fossiler. Ikke bare fordi fossilene er interessante i seg selv, men fordi de hjelper ham til ? forst? evolusjon.
Den unge forskeren David Quist utl?ste ved en tilfeldighet en verdensomspennende debatt rundt forskningsmidler, forskningsetikk og vitenskapelig publisering. I sommer fortalte han historien om ”The Mexican maize scandal” til biologistudenter fra hele Europa som var samlet p? Universitetet i Oslo. Quist beskylder blant annet det anerkjente tidsskriftet Nature for unnfallenhet.
– Om hundre ?r kan forskere muligens lage nye organismer, sp?r Sydney Brenner. Den 76 ?r gamle nobelprisvinneren regnes som en av grunnleggerne av molekyl?rbiologien og har ingen planer om ? pensjonere seg enn?. Han er derimot brennende opptatt av kommunikasjonsproblemene innen forskningen og jobber med ? lage et nytt formidlingsspr?k.
Iver Mysterud: Mennesket og moderne evolusjonsteori, Gyldendal Akademisk, 2003, 1255 s.
Lars Fr.H. Svendsen (red.), Norsk filosofisk tidsskrift 1-2, Universitetsforlaget, 2003, 187 s.
Antidopingbevegelsen blir ikke arbeidsledig p? lenge. Om en halv mannsalder kan vi f? neste generasjons ytelsesfremmende juksemidler i form av gendoping eller treningspillen.
Blomsterelskarane kan gle seg. Ved ny?rsleitet kjem den f?rste nasjonale floraen p? ti ?r ut. Sidan den siste utg?va kom i 1994, har professor Reidar Elven studert ein halv million pressa blomstrar. Det har f?rt til at mellom ti og femten prosent av alle artsnamna er endra.
Havner en robot i et Mars-krater, m? den selv l?re seg hvordan den kommer opp igjen. Forskere p? Institutt for informatikk har n? funnet l?ringsalgoritmen.
Heidi Solstad systematiserer den arktiske og alpine valmueslekten. I sommer lette hun etter valmuer p? tundraen langs Lena-elven i Sibir.
I ?tte m?neder trosset Charlotte Sletten Bjor? slanger, gev?rmenn og villdyr og reiste rundt i den afrikanske bushen for ? samle planter til doktorgraden sin om Aloe-plantenes slektskap.
Som de f?rste i verden har forskere i Norge utviklet et dataprogram som kartlegger hvordan DNA-molekyler endrer seg. Resultatene kan gi en langt st?rre forst?else for hva som skjer i selve cellekjernen.
