P? midten av 1950-tallet raste tre store debatter om darwinismen i norske medier. Debattene dreide seg prim?rt om hvorvidt en reduksjonistisk og materiell naturvitenskap var tilstrekkelig for ? forklare livets utvikling eller om det krevdes ”noe mer”. Sentralt stod filosofen og antroposofen Hjalmar Hegge, som sammen med Jens Bj?rneboe og André Bjerke f?rst og fremst anklaget naturvitenskapen for ? mangle ?nd. Debattene dreide seg ogs? prinsipielt om faglig kompetanse, om p?st?tt naturfaglig skr?sikkerhet og om hvem som skal v?re meningsberettiget p? hvilke fagfelter. De to fronter i debatten avdekkes klart etter genetikeren Otto Lous Mohrs kronikk i Morgenbladet 15. august 1955, der Hegge f?r unngjelde for sine manglende biologiske innsikter, sin harselas over biologer uten filosofisk skolering og en p?st?tt nedvurdering av eksperimentell naturvitenskapelig forskning. Kritikken mot reduksjonistisk naturvitenskap generelt, og ny-darwinisme spesielt, er et ekko av Marcus Jacob Monrads kritikk av darwinismen p? slutten av 1800-tallet, og den n?dde nye h?yder med sosiobiologidebatten p? 1970- og 80-tallet. Ny-darwinisme volder ikke besv?r bare for Hegels disipler, det m? kunne hevdes at det r?der en ganske utbredt filosofisk skepsis til hvorvidt biologiske fortolkninger av menneskets motiver og gjerninger f?rer til vesentlige nye innsikter. I alle fall kommer dette i stor grad til uttrykk i bidragene i Norsk filosofisk tidsskrift 1-2, 2003, som ogs? har gitt opphav til en debatt om hvem som er meningsberettiget hvor.
Man kan likevel umiddelbart sl? fast at dette ikke n?dvendigvis dreier seg om noen profesjonsstrid siden mye av kritikken mot en reduksjonistisk biologi har nettopp biologen Richard Lewontin som sin prim?re v?pendrager. Med en viss undring kan man registrere at det er Lewontins hovedmotstander, den britiske zoologen Richard Dawkins, som fortsatt er hovedanklagede ogs? i dette nummeret av NFT. ?rsaken er utvilsomt at han s? entydig satte genene i sentrum, hvilket reiser b?de prinsipielle og eksistensielle sp?rsm?l.
Kampen mot genetiske forklaringsmodeller gjelder p? flere plan. F?rst og fremst gjelder den hvorvidt gener eller organisme er den viktigste seleksjonsenhet. De fleste biologer vil svare at dette ikke er snakk om enten/eller, svaret er begge deler, noe da ogs? Dawkins g?r med p?, uten at alle har f?tt med seg dette. Et annet hovedsp?rsm?l knyttet til gensentrerte forklaringer ang?r konflikten mellom ”fri vilje” og ”genetisk determinisme”. Og, er naturen form?lsl?s? Hva slags teleologi var det eventuelt som d?de, og d?de virkelig teleologien med Darwin?
Bidragene i dette temanummeret varierer fra en mer teknisk vinkling og diskusjon om genenes egentlige rolle i cellen og organismen til gen-etikk samt filosofi og rasevitenskap. Noen entydig r?d tr?d er det ikke, annet enn en viss kobling til biologiske problemstillinger, men skepsisen til reduksjonistisk biologi st?r sentralt i flere av bidragene. Selv om Dawkins rolle som idémaker og popularisator har v?rt formidabel, s? har det rent mye vann i havet siden 1976. Det kan diskuteres om det er veldig fruktbart ? bruke s? mye energi p? Dawkins synspunkter dersom man er ute etter ? si noe om dagens ny-darwinisme og evolusjonsbiologi. Noen av bidragene reflekterer likevel en mer ?pen holdning til biologi, og mange reiser viktige sp?rsm?l basert p? betydelig innsikt. N? kan man godt v?re enig i at f?rstegenerasjons sosiobiologi bar preg av en viss faglig stormannsgalskap og imperialisme, og b?de Edward Wilson og Richard Dawkins hadde nok tjent sin agenda ved ? fjerne sine spisseste spissformuleringer. Det er likevel vanskelig ? fri seg fra den f?lelse at s? vel tidligere tiders sosialdarwinisme som den tidlige sosiobiologi, har skapt et behov for en armlengdes avstand til evolusjonsbiologi. Det er synd. B?de biologi og filosofi har mye ? hente ved en st?rre grad av gjensidig tiln?rming.
Les ogs? Hessens anmeldelse: Massivt om mennesket