Iver Mysterud utga i v?r sin monumentale bok Mennesket og moderne evolusjonsteori. Det er mildt sagt et omfattende tema, for er det noen aspekter ved mennesket som ikke i noen grad er p?virket av v?r evolusjon?re forhistorie? S? gjenspeiler ogs? bokas st?rrelse temaets bredde, 1255 sider er ikke dagligdags for popul?rfaglige b?ker. Mysteruds dilemma er ?penbart; hvordan skal et slikt tema kunne avgrenses, og hvordan sette sluttstrek n?r det trolig ukentlig publiseres et dusin meget relevante studier innen de felter som boka dekker. Faren for ? forskreve seg blir ikke mindre ved at Mysterud ogs? har tatt med 24 presentasjoner/minibiografier av personer som st?r sentralt innen temaer som ang?r evolusjonsbiologi relatert til mennesket, en presentasjon av tidsskrifter og omfattende ekstraopplysninger samt 250 (!!) sider med noter, litteratur og registre.
Det sentrale tema i boka er evolusjonspsykologi, hvordan er mennesket mentalt utformet gjennom sin evolusjon?re forhistorie, hva er v?re ulike motiver og responser adaptert til. Det underliggende prinsipp er tilpasning; v?re kognitive ferdigheter er tilpasset etter et form?lsprinsipp, de er utmeislet prim?rt for ? sikre overlevelse og reproduksjon. Innsikter i v?r evolusjon?re tilpasning blir dermed et viktig bidrag for ? forst? atferd ogs? hos moderne mennesker og hvorfor enkelte maladaptive trekk kan forst?s ved at de er selektert for en annen hverdag enn den vi m?ter i dag. Foruten historiske oversikter over utviklingen fra etologi til sosiobiologi og evolusjonspsykologi presenterer Mysterud en inng?ende diskusjon av somatiske/fysiske trekk ved v?r art som ogs? b?r sees i et evolusjon?rt lys. I tillegg til dette kommer ogs? en god diskusjon av de klassiske debatter om forholdet mellom en deskriptiv biologi og normative aspekter.
Det er vanskelig ikke ? la seg imponere av en bok som makter ? dekke et s? omfattende omr?de med en slik grundighet. Den er i tillegg velskrevet og spekket med referanser til en prim?rlitteratur som Mysterud ?penbart har lest grundig – dette er ikke ”namedropping”. Den har en klar agenda, nemlig ? overbevise om betydningen av ? se menneskets gj?ren og laden i et evolusjon?rt lys, men den er likevel befriende balansert og burde, etter mitt skj?nn, v?re et viktig bidrag til ? avslutte den h?pl?se skinndebatt om mennesket er natur eller kultur. S? kan man saktens sp?rre om hvem som vil gi seg i kast med en slik murstein? Det b?r v?re mange; b?de biologer, psykologer og medisinere – samt et utvalg av ”den opplyste allmue” vil her ha et formidabelt oppslagsverk og en invitasjon til nye vinklinger p? gamle sp?rsm?l.
Les ogs? Hessens anmeldelse: Filosofi og biologi – reduksjonisme som skjellsord