P? ny?ret ble det lagt fram en evalueringsrapport om den biofaglige forskningen i Norge. Et utvalg internasjonale eksperter stod bak vurderingen, og konklusjonen var nedsl?ende: Med noen f? unntak ligger biologisk forskning i Norge godt under internasjonal standard.
For ? gj?re noe med denne situasjonen, har n? alle forskningsmilj?ene i Norge g?tt sammen for ? f? til et l?ft innen genforskningen. Resultatet er FUGE-planen som ble presentert for statsminister Jens Stoltenberg i januar. Forskermilj?ene ber om at det blir avsatt minst 300 millioner kroner ?rlig de neste fem til ti ?rene. Det forutsettes at midlene skal v?re ”friske”, det vil si at bevilgningene ikke skal tas fra annen forskning.
Det unike 澳门葡京手机版app下载sprosjektet omfatter alle relevante forskningsmilj?er i Norge, og inkluderer blant annet de fire universitetene, Norges landbruksh?gskole og Norges veterin?rh?gskole. Planen inneb?rer en nasjonal ansvarsfordeling, regional koordinering og nye former for 澳门葡京手机版app下载 mellom universiteter, forskningsinstitutter og n?ringsliv.
Som en viktig integrert del av planen blir det satt av betydelige bel?p til forskning omkring de etiske, juridiske og samfunnsmessige problemstillinger ved genforskningen.
”Funksjonell genomforskning” er genforskningens nye fase. Arvemassen til mennesket er s? ? si ferdig kartlagt. Forskerne har allerede oversikt over arvematerialet til flere dyr, planter og mikroorganismer. N? skal genenes og proteinenes funksjoner avdekkes.
Den funksjonelle genomforskningen blir karakterisert som en ny start for hele forskningsfeltet og vil f? vidtrekkende konsekvenser. Gjennom funksjonell genomforskning vil vi f? ny innsikt i biologiske prosesser. Det vil blant annet f?re til utvikling av ny medisinsk behandling, ?kt matvareproduksjon og nye metoder for ? bekjempe milj?gifter. Store deler av den mest framtredende forskningen innen naturvitenskap, medisin og teknologi vil i ?rene som kommer ha sitt utgangspunkt i funksjonell genomforskning, og det vil v?re en tett kobling mellom grunnforskning og anvendt forskning.
Bioteknologi sp?s som et av de viktigste omr?dene innen framtidens n?ringsliv. Noen finansanalytikere mener s? mye som 70 prosent av den landbaserte industrien og 40 prosent av total?konomien vil v?re bygd rundt bioteknologi om 20 ?r.
I andre land satses det n? store bel?p for ? styrke funksjonell genomforskning. Sverige bruker 1,2 milliarder ekstra p? dette feltet de kommende fem ?rene, mens Irland satser seks milliarder i den samme perioden. En rekke andre vestlige land gjennomf?rer ogs? storstilte opprustninger.
... men hva er hva?
Bioteknologi All teknologi som bruker mikroorganismer, plante- og dyreceller eller deler av disse til ? framstille eller modifisere produkter, til medisinske form?l, til ? endre planters og dyrs egenskaper og til ? utvikle mikroorganismer for spesifikke anvendelser. Betegnelsen moderne bioteknologi viser til genteknologi.
DNA er det molekyl som finnes i alle levende celler, og hvor arvematerialet ligger lagret. DNA er et meget langt kjedemolekyl satt sammen av fire forskjellige byggesteiner (baser). To slike kjedemolekyler er tvunnet sammen til en dobbeltkjede (dobbeltheliks). DNA-sekvensering er en metode for ? bestemme rekkef?lgen av baser i DNA-molekylet.
Gen Den del av arvestoffet (DNA-molekylet) som inneholder informasjon om hvordan et bestemt protein eller deler av et protein i en celle skal bygges opp. Rent kjemisk er et gen den del av DNA-kjeden som inneholder koden for oppbyggingen av et gitt protein.
Genom omfatter alt arvestoff (DNA) i en celle. Genomet inneholder dermed all informasjon som trengs for ? lage en ny, identisk celle.
Genteknologi Teknikker som tillater at arvestoffet (DNA) isoleres, karakteriseres, tas opp i levende celler, mangfoldiggj?res og uttrykkes. Med genteknologi kan man overf?re gener p? tvers av biologiske artsgrenser.
Genterapi Teknikker som gj?r det mulig ? erstatte et defekt gen i en organisme med et gen som fungerer. Genterapi kan gj?re det mulig ? behandle arvelige sykdommer, kreft og infeksjonssykdommer. Dersom feilen rettes opp i kroppsceller, g?r endringene ikke i arv. Genterapi p? befruktede egg gir derimot arvelige endringer.
Protein Lange kjedemolekyler som er bygd opp av 20 forskjellige aminosyrer. De har viktige funksjoner blant annet som katalysatorer og som essensielle bestanddeler av muskler og bindevev. Proteinene opprettholder livsprosessen i cellene.
(Kilde: Bioteknologinemnda)