?pen dialog tjener genforskningen

I 1992 ble det utf?rt 1483 fostervannspr?ver i Norge. De gravide tok pr?ven p? bakgrunn av funn ved ultralyd, fordi kvinnen var over 38 ?r eller fordi det var alvorlige, arvelige lidelser i familien. Det ble gjort 92 funn av genetiske skader, og av disse endte 68 med at kvinnen valgte ? ta abort.

Prenatal diagnostikk har eksistert lenge f?r genforskningen kom, men med genforskning har unders?kelser av fosteret f?tt kanskje ti ganger s? mange muligheter. For meg er det et etisk problem at vi i dag kan finne disponerende gen for forholdsvis alminnelige sykdommer, som diabetes. Jeg kan ikke sp? om fremtiden, men det er naivt ? utelukke at abortene vil ?ke, og at mindre handikap blir valgt bort. Downs syndrom ser jeg som et grensetilfelle, fordi jeg ikke vil sette meg til dommer over mennesker som kommer frem til at de ikke kan ta ansvaret for et barn med psykisk utviklingshemming, sier Hans Prydz.

Jeg er sterk tilhenger av kvinnens rett til fri abort, men jeg vil ikke g? inn for ? teste disponering for en sykdom som diabetes. Prenatal diagnostikk opptar meg mye, og det er viktig at vi har en ?pen dialog omkring de etiske aspektene. For meg er nok muligheten av et ?bortvalgssamfunn?, basert p? prenatal diagnostikk, noe av det vanskeligste ? forholde seg til innen moderne genteknologi.

DNA-spiralen, arvestoffet som kontrollerer prosessene i alle levende organismer. (Foto: Bioteknologisenteret)

Det humane genomprosjektet

Det humane genomprosjektet

I februar mottok Hans Prydz Medinnovas id¨¦pris p? 100 000 kroner. Han fikk prisen for gruppens forskning p? et gen p? kromosom 16. Genet har med regulering av celledeling ? gj?re, og er derfor et potensielt viktig bidrag til kreftforskningen. Men ? kalle det et kreftgen, avviser han fullstendig.

Kreft er kanskje et par tusen forskjellige sykdommer. Brystkreft alene kan skyldes feil i flere av genene. En celle skal normalt ha flere skader for ? utvikle kreft. Det er funksjonen av et gen som interesserer, ikke funnet i seg selv. Uhyre sjelden er ett defekt gen nok til ? f? kreft. Unntaket kan v?re svulster hos barn, hvor det viser seg at arvestoffet fra begge foreldrene er defekte, forklarer Hans Prydz.

Forskerne antar at mennesket har rundt 100 000 gener, men vi kjenner bare rundt 7000 av dem. Det humane genomprosjektet har satt seg som m?l ? kartlegge sammensetningen av menneskets arvestoff i minste detalj. Prosjektet har base i USA, men involverer i dag genforskere fra hele verden. Det er kostbart, og det er kontroversielt.

De gtr?nne punktenen viser tilstedev?relse av et protein som forskningsgruppen til Prydz studerer, fordi det har betydning for blodpropp og kreftspredning. Cellekjernene er r?dfargete. (Foto: Bioteknologisenteret)

Personlig er jeg positiv til prosjektet. Det er antakelig det viktigste vitenskapelige arbeidet i v?r tid. 澳门葡京手机版app下载smessig er genteknologien en revolusjon p? linje med atomfysikkens gjennombrudd i begynnelsen av dette ?rhundre. Utviklingen har g?tt i en forrykende fart fra man i 1944 fikk fastsl?tt at man kunne overf?re arvelige egenskaper ved hjelp av DNA-molekylet. I 1953 fant forskerne strukturen av arvestoffet, og et ti?r senere l?ste man den genetiske koden. Genetikk r?rer ved noe dypt i oss. Det er grunnlaget for kunnskap om det typisk menneskelige i fysisk forstand, sier Prydz og fortsetter:

Men genene kan aldri fortelle oss alt. Det som gj?r menneske til menneske, v?rt f?lelses og viljesliv kan ikke genforskningen forklare. Derimot kan forskningen si mye om hva som skiller mennesker fra for eksempel aper. Vi vil forst? mer og mer etter hvert som stadig flere gener blir kartlagt. Likevel synes jeg nok at begreper som gendeterminisme og ?it is all in your genes? er betydelig overdrevet. Mennesket formes av mye mer enn sine gener. Kanskje forklarer genene 40 prosent av ett sykdomsbilde, kanskje 55 prosent av et annet. Det vil alltid v?re stor uenighet rundt disse sp?rsm?lene. Moderne genteknologi er brennbart, og hittil har diskusjonen v?rt preget av skarpe fronter. Det synes jeg vi b?r pr?ve ? unng?, sier han.

Mistenkeliggjort

Sammenlikningen mellom moderne genteknologi og tidligere tiders eugenikk, eller s?kalt rasehygiene, vil han ikke kommentere.

Det har ingenting med v?rt arbeid ? gj?re, avviser han. Genforskningen er blitt mistenkeliggjort, samtidig som mennesker flest har sv?rt liten kunnskap. Det gir grobunn for mange merkelige oppfatninger. Som forskere m? vi stadig ut og fortelle opinionen hva genteknologi ikke er. At det ikke er skrekkbilder p? tabloidavisenes f?rstesider, av en mus med noe som likner et ?re p? ryggen, og at det heller ikke er kunstig befruktning og annen teknologi i forplantningens tjeneste.

Fortell hva dere faktisk gj?r?

Vi studerer genenes sammensetning og funksjon. Det er genforskning. Norge kan ikke konkurrere med de store forskningsnasjonene, men vi kan bli gode innenfor sm? utvalgte felter. Genteknologi er et fantastisk instrument for ? oppklare sykdomsprosesser og forhindre dem i ? oppst?. I human biologi er forst?elsen av hvordan sykdom oppst?r det viktigste.

Ved Bioteknologisenteret driver vi ikke bare kreftforskning, men forsker ogs? i mekanismene som setter i gang sykdommer som blodpropp og ?reforkalkning. V?r forskergruppe arbeider spesifikt med fem gener p? kromosom 16, som er et av de gentetteste omr?dene vi kjenner i det humane genom. Bare ? karakterisere disse genene som vi har oppdaget og klonet, har tatt oss flere ?r. N? n?rmer vi oss en forst?else av hva de gj?r, hvor de uttrykkes og hvordan de reguleres. Jeg tror det vil ta 50 ?r f?r vi forst?r hvert gen fullt ut. Neste utfordring blir ? forst? hvordan ern?ring, levevis, fysisk og psykisk aktivitet og alle andre milj?faktorer virker inn p? genenes uttrykk og samspill, forklarer Prydz.

Som forsker og medmenneske ?nsker han ? bidra til ? styre utviklingen skrittvis og forsiktig, slik at teknologiens krefter brukes i rett sammenheng. Som forskningsleder arbeider han sammen med over 20 andre, b?de hovedfags- og doktorgradsstudenter. P? vegne av sin gruppe er han p? evig jakt etter penger. Prisen han nylig mottok, var en personlig pris. Likevel gikk pengene ?yeblikkelig inn p? forskerkontoen. Hans Prydz synes 100 000 kroner er mye ? forske for. N? kan han blant annet sende en medarbeider til Verdenskongressen i genetikk i Rio de Janeiro til h?sten. Han beklager den evige jakten p? forskningsmidler.

Homofiligen

Tror du at det finnes et gen for homofili og et annet for intelligens?

Det er sannsynlig at det finnes et gen som disponerer for homofili, seri?s forskning i USA tyder p? det. Jeg er mer skeptisk til intelligensforskning. Den er uten interesse, fordi den ikke kan anvendes til noe. Det er en d?df?dt problemstilling n?r amerikanske forskere pr?ver ? finne ut om det er forskjell p? intelligensen til svarte og hvite. Dessuten kan slik forskning gi n?ring til fordommer, understreker han.

Hva er misbruk av genteknologi?

Det er skremmende ? tenke seg et samfunn basert p? et genetisk motivert A- og B-lag. Det er en u?nsket konsekvens, som vi alltid m? v?re p? vakt overfor. Det er ogs? misbruk hvis genteknologi blir et hjelpemiddel i rasediskriminering eller sosial klassifikasjon. Alle former for p?tvungne tester, og tester som ikke ?nskes av eller har konsekvenser for individet, anser jeg ogs? som misbruk. Hvis genteknologien havner i gale hender forskere er jo alle slags mennesker kan den lett misbrukes. I juni 1994 vedtok Stortinget Lov om medisinsk bruk av bioteknologi. Den er meget restriktiv, og forbyr blant annet genterapi p? befruktede egg. Det er viktig ? ha en streng lovgivning innenfor et felt vi fortsatt ikke helt ser konsekvensene av, mener Prydz.

For noen ?r siden skrev han boka Genteknologi og samfunn. Han er ikke helt sikker, men tror at den ble solgt i rundt 800 eksemplarer. Derfor stiller han seg noe uforst?ende til p?standen om folks enorme interesse for genteknologi utover det rent spekulative og sensasjonspregete.

Hans Prydz savner en debatt p? et mer informert grunnlag. Han fors?ker ? ta sin egen informasjonsplikt p? alvor, og sier sjelden nei n?r noen sp?r ham om ? holde foredrag i pensjonistforeninger eller andre steder.

Jeg savner mer ryddig kunnskap. Avisoverskriftene har sjelden noe vesentlig ? informere om. Selv om biologikunnskapene ofte er d?rlige, er det viktig ? holde den etiske debatten levende. I dag beskjeftiger b?de filosofer, etikere, jurister og samfunnsvitere seg med dette omr?det. Ogs? her hjemme har interessen for etikken v?knet. Jeg h?per vi kan utvikle nyanserte og kunnskapsbaserte holdninger til hvordan genteknologiens krefter skal brukes, avslutter Prydz.