”I dag l?rer vi spr?ket Gud skapte livet i!” Med disse ubeskjedne ordene erkl?rte president Clinton 26. juni i fjor at den menneskelige arvemassen endelig var kartlagt. Det var ikke helt sant. Enn? gjenst?r det ? f? oversikt over noen f? prosent av arvemassen, men det gr?vste arbeidet er gjort. Begivenheten i juni ble k?ret til ”?rets vitenskapelige gjennombrudd” av tidsskriftet Science og vakte stor oppmerksomhet i mediene verden over. Etter et heseblesende kappl?p bestemte to forskergrupper - en privat og en offentlig finansiert - seg for i fellesskap ? presentere et utkast til den menneskelige arvemassen. Kunnskapen gj?res n? tilgjengelig for hele forskersamfunnet.
- N? kan alle starte med blanke ark.
Den kartlagte arvemassen er blitt kalt ”menneskehetens bl?kopi”, ”livets bok” og ”eksistensens software”. Det hevdes at gjennombruddet er en nyvinning med like stor rekkevidde for menneskeheten som oppfinnelsen av hjulet. Store ord, men hva betyr dette i praksis? If?lge forskningsdekan ved Det medisinske fakultet, Ole Petter Ottersen, er fjor?rets gjennombrudd bare begynnelsen.
- N? kjenner vi rekkef?lgen av basene i arvemassen. Ethvert laboratorium som har kapasitet til det, kan kaste seg over den store oppgaven: ? finne funksjonene til de forskjellige genene og proteinene. Det skjer en demokratisering av forskningen ved at informasjonen blir gjort allment tilgjengelig. N? kan alle starte med blanke ark. Det er egentlig snakk om en omstart for hele genforskningen, sier Ottersen.
DANSER MED DNA: Menneskets arvemasse er kartlagt. N? studerer forskerne genenes funksjoner i samspillet med proteinene. Foto (montasje): St?le Skogstad (?)
De norske milj?ene innen genforskning har i beskjeden grad deltatt til n?. Med noen f? unntak ligger Norge langt etter forskningen i utlandet. Ved Universitetet i Oslo framhever Ottersen sterke forskergrupper ved b?de Det matematisk-naturvitenskapelige og Det medisinske fakultet, inklusiv Radiumhospitalet og Rikshospitalet, men understreker at en rekke fag og milj?er st?r klare til ? delta i genforskningens nye fase.
- Gjennom flere ti?r har genforskningen i Norge v?rt fors?mt, men n? har vi mulighet til ? sl? strek over dette. V?re forskningsmilj?er har mange talentfulle forskere og et stort potensial som det gjelder ? utnytte. Norge kan f? den plassen landet fortjener innen denne grunnforskningen, sier Ottersen.
Han leder styringsgruppen for molekyl?rbiologi, bioteknologi og bioinformatikk som skal koordinere forskningen innen disse feltene ved Universitetet i Oslo. Ottersen er ogs? sterkt engasjert i framst?tet for ? f? en nasjonal forskningsplan p? omr?det (se egen sak ).
Organismens hemmelighet
Det er ikke bare det menneskelige arvematerialet som er kartlagt, men ogs? arvemassen hos flere dyr, planter og mikroorganismer. 澳门葡京手机版app下载en g?r n? inn i en ”postgenom” fase som har f?tt navnet ”funksjonell genomforskning”.
- Hva er egentlig nytt med den funksjonelle genomforskningen, og p? hvilken m?te skiller den seg fra tidligere genforskning?
- F?r studerte vi ett og ett gen. N? kan vi se tusenvis av gener og proteiner i sammenheng, og dette gj?res gjennom analyser i stort omfang. Muligheten til ? gjennomf?re slike storskala-analyser karakteriserer den funksjonelle genomforskningen, sier Ottersen.
De fleste genene koder for proteiner og virker gjennom disse. Proteinene opprettholder livsprosessen i cellene og er derfor organismens viktigste bestanddeler. Det er proteinene som avgj?r en celles utvikling og funksjon, og genene bestemmer hva proteinene gj?r. Et sentralt element i den funksjonelle genomforskningen er ? studere det kompliserte samspillet mellom gener og proteiner.
- Hvordan genene og proteinene fungerer sammen, er egentlig hemmeligheten til ? forst? hva organismen gj?r, sier Ottersen.
- Hvordan vil vanlige mennesker merke genforskningens resultater?
- Den vil f? stor betydning innen medisinen. De medikamentene som i dag brukes, har kjent virkningsmekanisme p? rundt 400 proteiner. S? kan man tenke seg at mennesket har i st?rrelsesorden 100000 forskjellige gener som virker gjennom proteiner og som kan v?re potensielle m?l for behandling. Dette sier litt om mulighetene for den nye forskningen n?r det gjelder utvikling av nye legemidler og forst?elsen av hvordan legemidler virker. Et annet eksempel er ? se p? hvordan kreftsvulster utvikler seg. Man kan n? studere hvordan et stort antall gener uttrykker seg i kreftsvulsten og hvordan svulsten endrer seg over tid. Ved ? kartlegge svulstens genetiske profil kan man forst? mer av kreftens utvikling, sier han.
I februar offentliggjorde tidsskriftene Nature og Science artikler som ansl?r at mennesket har rundt 30.000 gener, men det hefter fortsatt usikkerhet om tallet. Uansett kan forskerne ved bruk av s?kalte mikromatrise-unders?kelser studere flere tusen gener samtidig og se hvilke av genene som er ”sl?tt p?” og hvilke som ikke er aktive. Ved for eksempel ? sammenlikne materiale fra et friskt menneske med en kreftpasient, kan man unders?ke om det er forskjeller i det friske og det syke ”genkartet” og dermed se hvordan genaktiviteten spiller en rolle i sykdomsutviklingen.
- Ved ? lage et ”kart” over den enkelte pasients arvestoff, kan vi kanskje v?re i stand til ? skreddersy medisiner til den enkelte.
Funksjonell genomforskning kan ogs? bidra til at man klarer ? ”skreddersy” medisiner til den enkelte pasienten basert p? vedkommendes genetiske profil. Dette forskningsfeltet kalles ”farmakogenetikk”.
- I dag ser vi p? pasientens symptomer og gir stort sett samme medisin til alle med samme symptomer. Men vi vet at en medisin ofte virker ulikt p? forskjellige pasienter og at bivirkninger rammer noen pasienter og ikke andre. Ved ? lage et ”kart” over den enkelte pasients arvestoff, kan vi kanskje v?re i stand til ? skreddersy medisiner til den enkelte, sier Ottersen.
En slik individuell medisinering kan if?lge tidsskriftet Nature v?re en realitet innen ett til tre ?r. Det er alts? b?de for diagnostisering og innen behandling den funksjonelle genomforskningen f?r betydning.
Utvikle 澳门葡京手机版app下载
- Vi kan for eksempel klassifisere kreftsvulster mer presist og dermed gi en mer n?yaktig behandling. Det vil trolig bli lettere ? identifisere bakterier som for?rsaker sykdom og enklere ? utvikle 澳门葡京手机版app下载. Vi kan l?re mer om samspillet mellom gener og milj? og dermed forebygge ved ? unng? milj?faktorer som for?rsaker sykdom, sier Ottersen.
Modell av DNA-molekylet
Et av de mest omdiskuterte temaene er s?kalt genterapi. Genterapi foreg?r i f?rste rekke ved at man tilf?rer et nytt, uskadet gen til erstatning for et defekt gen. P? dette feltet g?r utviklingen langsomt, og enn? er ingen pasient blitt helbredet ved genterapi. Ottersen er likevel ikke i tvil om at denne behandlingen blir en viktig del av framtidig legevitenskap.
Den funksjonelle genomforskningen f?r ogs? konsekvenser for matproduksjonen. I Norge satses det allerede sterkt p? et mer effektivt havbruk gjennom genforskning, og det forskes sv?rt aktivt p? fiskenes arvemasse. Funksjonell genomforskning vil f? betydning for avlsarbeidet, f?rutvikling og behandling og forebygging av sykdom hos fisk.
- Det er ikke tvil om at n?ringslivet blir mer og mer preget av, og avhengig av, genforskning, sier Ottersen.
Inkluderende forskning
Genforskningen ved Universitetet i Oslo omfatter i f?rste rekke fag ved Det matematisk-naturvitenskapelige, Det medisinske og Det odontologiske fakultet, samt Bioteknologisenteret.
- Genforskningen er enormt kostnadskrevende, og forskningsmilj?ene i Norge har n? bedt om 300 millioner kroner ?rlig for ? ta et nasjonalt l?ft p? omr?det. Kan genforskningen komme til ? kvele annen type forskning?
- For det f?rste har vi bedt om ”friske” penger, det vil si at det ikke skal g? utover annen aktivitet. For det andre er dette en ekstremt inkluderende forskning som ber?rer en lang rekke felter. Genforskningen krever for eksempel mye datakunnskap og involverer IKT-fag og informatikk. Det etiske aspektet er kjempeviktig og ber?rer for eksempel filosofi, samfunnsvitenskap og jus. Bioetikk er blitt et eget fag, og milj?forskningen vil ogs? bli involvert. I forskningsmeldingen fra 1999 er det trukket fram fire satsingsomr?der: medisin og helse, marin forskning, milj? og energi, og informasjons- og kommunikasjonsvitenskap. Genforskningen ber?rer alle disse fire omr?dene, sier Ottersen.
Genforskningen er ogs? et felt hvor forskning og n?ringslivets interesser kommer i n?r kontakt med hverandre. Ottersen sier det er et sp?rsm?l om hvor mye av arbeidet som skal gj?res i Akademia og hvor mye som kan gj?res industrielt.
- Dette er ressurskrevende forskning, og jeg tror mye vil bli gjort innen industrien, sier han.
Rekruttering av forskere har v?rt et problem, s?rlig innen medisinfagene. Ottersen framholder det som vesentlig at en nasjonal satsing p? genforskningen ogs? inneb?rer en innsats for ? f? unge talenter til ? forske.
- Det har v?rt fokusert p? forskernes l?nn. L?nn er viktig, men jeg tror det er vel s? viktig at arbeidsforholdene for forskerne er gode, at det virkelig satses p? moderne utstyr og romslige driftsbevilgninger, sier han.
Etiske overraskelser
Debatten om den etiske dimensjonen ved genforskningen har rast i en ?rrekke, og forskjellige land har inntatt forskjellige holdninger til genetikk og bioteknologi. Norge har v?rt blant de mer restriktive.
- Hvilke etiske problemstillinger ser du for genforskningen og anvendelsen av kunnskapen? Er det ikke en fare for at kapitalistiske krefter vil styre utviklingen uten etisk refleksjon?
- V?rt utgangspunkt er at vi ikke vil overrumples av etiske problemstillinger. Derfor ?nsker vi innenfor rammen av en nasjonal plan for genforskning ogs? ? sette av penger til arbeid med de etiske aspektene. Dette kan vi gj?re for eksempel i 澳门葡京手机版app下载 med Bioteknologinemnda og i et n?rt forhold til offentligheten, sier han.
Han er derimot ikke s? bekymret for kapitalkreftenes innflytelse.
- Jeg tror dette aspektet er overdrevet. Lovverket vil regulere virksomheten ogs? i det private n?ringslivet. Men det er selvsagt en fare for at bedrifter vil styre forskningen, og her er det viktig med en balanse slik at forskning som ikke direkte er orientert mot ?konomisk vinning, ogs? f?r gode vilk?r. For ?vrig er jeg positiv til at n?ringslivet er med i denne utviklingen. Kanskje f?r vi en st?rre pendling av forskere mellom n?ringsliv og Akademia. Erfaringene, s?rlig fra USA, viser hvor fruktbart 澳门葡京手机版app下载 mellom n?ringsliv og forskningsinstitusjoner kan v?re, sier han.
Ottersen frykter forskerflukt dersom ikke Norge satser innen genforskningen n?.
– Hvis vi ikke gj?r de n?dvendige investeringene, risikerer vi at forskerne drar til utlandet. Vi kan ikke sitte stille og la andre land drive denne forskningen framover. Skal vi gj?re oss nytte av kunnskapen, m? Norge ha egen forskerkompetanse p? dette feltet.