Vi knasker i oss arvestoff hver dag

Genteknologi og landbruk er et stort satsningsomr?de innen moderne bioteknologi. De som tror p? forskningen, sp?r at den kan bidra til ? dekke verdens matvarebehov globalt, mens kritikerne frykter at manipuleringen med naturen kan f? store og katastrofale konsekvenser. Og midt imellom st?r forbrukerne, som til syvende og sist kan velte mange ?rs forskning og kommersiell satsning hvis de ikke vil kj?pe de genmodifiserte produktene.

Genmodifisert tomatplante

En boks med genmidifisert tomapur¨¦, produsert i USA for det engelske markedet. Etiketten fra firmaet Safeway gj?r oppmerksom p? at pureen er laget med genmodifiserte tomater. Teknologien gj?r at man kan h?ste gr?nnsakene p? det rette tidspunktet og f? mer anvendelige, modne tomater. I f?lge etiketten brukes det ogs? midnre engergi i utviklingen av disse tomatene sammenlignet medikke-modifiserte typer. (Foto: St?le Skogstad ?).

I USA har den etter hvert ber?mte tomaten Flavr Savr v?rt p? markedet en stund og skal if?lge det amerikanske selskapet Calgene selge bra. Tomatplanten har f?tt ett av sine egne gener ?snudd?, slik at en u?nsket egenskap bortfaller. Genmodifisering betyr ikke n?dvendigvis at en plante f?r tilf?rt ett eller flere gener fra en annen art, det som forskerne kaller transgene planter. Tomaten har dermed f?tt lengre holdbarhet ved at celleveggene ikke brytes ned like fort som hos andre tomater. Det betyr igjen at gr?nnsaken ikke m? plukkes n?r den er gr?nn for ? t?le lagring og frakt, men kan henge p? planten til den er moden. Smaken skal v?re den samme, utseende og n?ringsinnhold det samme s? hvorfor er vi likevel inngrodd skeptiske?

Som medlem av Bioteknologinemnda opplever jeg at behovet for informasjon og debatt er enormt, b?de hos b?nder og forbrukere. De fleste vet ikke hva genmodifisert mat egentlig er, men de er intuitivt mistenksomme. Det assosieres lett med kunstig, skadelig eller usunn mat, mener Aalen.

Hovedhensikten med ? gi en plante et nytt gen, fra for eksempel en annen planteart, er ? forhindre avlingstap for?rsaket av sykdom, skadedyr eller ugress. I dag g?r store deler av verdens avlinger tapt p? grunn av ?deleggelser. Planteproduksjonen i utviklingsland er s?rlig utsatt for insektangrep, og det eneste man har hatt som mottiltak, har v?rt giftige insektmidler. Intensiv bruk av disse har f?tt store og negative konsekvenser for folks milj? og helse. Genmodifiserte planter som er resistente mot for eksempel insekter, kan redusere bruken av giftige midler betydelig, if?lge forskerne.

En annen vesentlig hensikt er ? forbedre kvaliteten til planten, ved ? gj?re den mer holdbar og ?ke n?ringsinnholdet, slik man har gjort med den genmodifiserte tomaten. Bruk av genmodifiserte planter kan ogs? bidra til ? utvide dyrkingsmulighetene, ved at plantene blir mer tolerante overfor t?rke, kulde eller salt.

Planteforedlere har i ?rhundrer laget nye plantesorter ved ? overf?re gener ved tradisjonell krysning og seleksjon. Metoden tar lang tid, men resultatene har gitt planteprodukter med h?y kvalitet. Kulturplanter som opprinnelig var uegnet som mat til mennesker og dyr, har gjennom nitid, tradisjonell foredling blitt spiselig og sunn n?ring.

Moderne genteknologi kan effektivisere tradisjonell foredling. Genmodifisering av planter ?pner dessuten for helt nye muligheter, blant annet ved at kulturplanter kan tilf?res egenskaper ikke bare fra n?rt beslektede arter, men i prinsippet fra alle grupper av organismer, fra virus til pattedyr.

澳门葡京手机版app下载 p? genmodifiserte planter er suksessfull i den forstand at plantene i stor grad oppf?rer seg som forventet. Til sammenlikning har genterapi p? mennesker ikke p? langt n?r vist samme framgang. Det er enkelt ? gi planter nye gener. Fra ¨¦n genmodifisert plantecelle kan man f? en ny plante der alle cellene inneholder det nye genet som gir planten en ny egenskap.

Landbruksindustrien f?rer an

B?de i Europa og USA str?mmer det inn s?knader til offentlige myndigheter om ? f? markedsf?re genmodifiserte planter. P? verdensbasis har allerede 60 plantearter blitt utsatt for genetisk modifisering, og det er utf?rt 3000 felteksperimenter med transgene planteavlinger.

Er det i det hele tatt mulig ? bremse dette lokomotivet som med all mulig tydelighet er satt i bevegelse?

Om ti ?r tror jeg vi spiser genmodifisert mat uten ? tenke stort over det. Men det er sider ved utviklingen jeg er betenkt over, som at s? mange forskere er ansatt i landbruksindustrien, og at genteknologi i s? stor grad brukes til ? ?ke profitten nettopp hos den. Landbruket er i dag en kjempeindustri, og jeg kunne ?nske at teknologien ogs? ble brukt til nyttigere form?l. Det er de store n?ringsmiddelfirmaene som styrer utviklingen, og som investerer tungt i forskning selv. Samfunnet l?per etter dem og har liten innflytelse over selskapenes satsningsomr?der. Det er egentlig bare forbrukerne disse firmaene har i tankene og kanskje vil ta hensyn til. De har ingenting ? tjene p? ? lage noe som forbrukerne ikke vil ha. I Nederland har et kjempekonsern som Unilever inng?tt et n?rt 澳门葡京手机版app下载 med forbrukergrupper og milj?organisasjoner, nettopp for ? unng? ? lage noe som ingen vil kj?pe. Konsernet har blant annet gitt dem innsyn i forskningsplaner, sier Reidunn Aalen.

G?r du inn for merking av genmodifisert mat?

Ja. Jeg er helt p? linje med vedtaket Stortinget har gjort om at all genmodifisert mat m? merkes. Forbrukerne har krav p? ? vite at maten de kj?per, er genmodifisert og hvilken effekt det m?tte ha for produktet. Men det vil unektelig by p? store problemer. Forel?pig finnes det ikke slik mat i norske butikker, men det kan komme i l?pet av noen ?r, tror hun.

Problemene mener Reidunn Aalen vil oppst? n?r for eksempel amerikanske soyab?nner, genmodifisert for ? t?le ugressmidler, blandes sammen med tradisjonelt dyrkede b?nner i en fabrikk som lager soyaolje. Skal det da st? at oljen er framstilt av en viss prosent b?nner som er genmodifiserte? Eller kunden kj?per et produkt som inneholder 50 milligram soyaolje. Noen av b?nnene som oljen er utvunnet fra, kan komme fra genmodifiserte planter. Men det kan bli sv?rt vanskelig ? gi eksakt informasjon.

Det er viktig ? ha en prinsipiell holdning til merking. Mange milj?bevisste forbrukere vil ikke under noen omstendighet ha genmodifisert mat. N?r det gjelder maten i seg selv, tror jeg merking ned til minste detalj har lite for seg, men jeg respekterer milj?argumentet, sier biologen, som de siste ti ?rene har arbeidet med genteknologi p? planter ved Avdeling for generell genetikk.

Biologisk forurensning

I april i ?r ga Bioteknologinemnda ut et debatthefte om genteknologi og landbruk. Det er rettet mot b?nder og andre interesserte. Der skriver ?kofilosofen Sigmund Kval?y Setreng blant annet: ?Poenget er at genteknologien, med sin intense resultatorientering og med et mekanistisk verdensbilde som handlingsramme, fremmer en adferd tilsvarende lek med ild som hos unger troskyldig skjermet for erfaringen om hvordan ild kan blusse opp og spre seg etter at gl?r har ulmet umerkelig, gjerne i lang tid. Flertallet av akt?rer innen feltet mangler interesse for politikk. Ubevisst bygger de sine karrierer via ildpustingen fra tverrnasjonal kapital og nasjonale skattepenger, naivt satset av ?kologisk blanke politikere med det gode motiv ? beskytte arbeidsplasser og velferd.?

Kval?y Setreng mener at utsetting av genmodifiserte organismer betyr ugjendrivelig biologisk forurensning, som han betrakter som farligere enn den registrerbare og ofte synlige kjemiske forurensningen, for eksempel fra oljes?l i havet.

Reidunn Aalen er enig i at det er umulig ? forutse alle konsekvensene av moderne genteknologi, og at det derfor er viktig med et strengt lovverk. Hun arbeider selv med et prosjekt om forholdet mellom transgene planter og milj?et. Plantene utsettes for ulike former for stress, for ? finne ut om stress kan ?sl? av? enkelte gener, for ? bruke forskernes sjargong. Setter man en plante som har f?tt innsatt et nytt gen ut p? et jorde, oppf?rer den seg ikke n?dvendigvis slik den gjorde i veksthuset. Det skjer interaksjon mellom milj?et og planten som det er vanskelig ? forutse. Den ?nskede egenskapen kan for eksempel opph?re n?r planten kommer ut i sitt naturlige milj?.

I 1994 oppdaget to forskere ved Oregon State University at en jordbakterie de hadde genmanipulert slik at det kunne produsere drivstoffet etanol, ogs? eliminerte over halvparten av den sopppopulasjonen som er livsviktig for n?ringsopptaket til de h?yere plantene. Heldigvis oppdaget man dette f?r bakterien ble sluppet ut i naturen.

Vi er mange forskere som er opptatt av og bekymret over mulige ?kologiske konsekvenser og milj?aspektet rundt genforskning. N?r v?r eksperimentering skader naturmilj?et, har vi n?dd en etisk grense. Genspredning er en slik mulig risiko som vi ikke kan se bort fra. Det betyr at kulturplanter krysser seg med ville slektninger, og at de genmodifiserte plantene i teorien kan begynne ? spre seg som ugress. Tr?r som blir genmodifisert for ? t?le mer kulde, kan plutselig endre et naturlig vegetasjonsbilde ved at de sprer seg til omr?der hvor de ikke h?rer hjemme. Forskerne er oppmerksomme p? alle disse u?nskede konsekvensene, men kommersielle hensyn kan lett komme i konflikt med en naturlig f?revar-holdning. Norsk lovgivning presiserer at genmodifisering av planter skal v?re samfunnsnyttig og bidra til b?rekraftig utvikling. Det er enest?ende at Norge har et lovverk som setter genmodifisering av plan ter i en videre ?kologisk sammenheng, understreker Reidunn Aalen.