Nettsider med emneord ?Matematikk og naturvitenskap?

N?r nordlyset herjer, mister flyene over Nordkalotten radioforbindelsen. Studenter ved Universitetet i Oslo bygger n? en satellitt for ? varsle romv?r. En av dem har laget et apparat som m?ler elektrontettheten to tusen ganger raskere enn det NASA har klart. Satellitten blir skutt opp i 2011.

Jordas st?rste fontene er mer enn 50 000 kilometer h?y og spyr ut 300 tonn oksygen i d?gnet. Luftfontenen kan gi forklaring p? hvordan atmosf?rer dannes p? andre planeter.

Nordlyset kan f?re til at fly i polaromr?dene mister radioforbindelsen over lengre tid. N? skal professor J?ran Moen skyte opp raketter for ? finne ?rsaken. M?let er gode varslingsrutiner.

En forsker ved Universitetet i Oslo har funnet fem nye Neptun-m?ner. Dette er de mest lyssvake objektene som noensinne er observert i solsystemet. Oppdagelsen kan gi svar p? solsystemets barndom og sannsynligheten for liv i andre solsystemer.

V?r medieproduksjon, publisering og kollektive hukommelse blir mer og mer preget av datamaskinen. Hypertekst er ¨¦n m?te ? organisere informasjon p? som gir pedagogiske muligheter innen h?yere utdanning. Samtidig m? akademia s?rge for at kommende l?rere er fortrolige med nye m?ter ? omg?s symboler p?.

Henrik Ibsen i multimediautgave? Institutt for medier og kommunikasjon har begynt arbeidet med en slik produksjon og g?r i bresjen for en ny forskerrolle for humanister og samfunnsvitere.

Informasjonsteknologien skapte en revolusjon i psykologien. Psykologer forst?r i dag mennesker ut fra denne teknologien, ofte uten at de selv er klar over det. Visste du at mange familieterapeuter betrakter familier som kybernetiske maskiner?

Professor Anne-Lise B?rresen er en av Norges fremste forskere innen medisinsk kreftgenetikk, men ingen talskvinne for grensel?s genforskning. - Ikke r?r ved kj?nnscellene, sier hun.

- Den moderne vitenskap og teknologi er stadig mer involvert og integrert i en kultur som truer livet p? jorden. Vitenskapen og teknologien kan ikke lenger bare betraktes som leverand?r av l?sninger p? verdens kriser, men som del av problemet selv.

Albert Einstein er en av verdens mest kjente menn. I dag ville han nok blitt betegnet som superkjendis. Einstein revolusjonerte verdensbildet med sin relativitetsteori. Han var en beskjeden mann som dyrket musikk som hobby. Den lille mannen med fiolinkassen, kalte noen ham. Hva gjorde han i Dr?bak?

- Kristine Bonnevie har bare ¨¦n feil, nemlig at hun er dame, ti da kan ikke universitetet f? utnyttet henne nok! mente engang en professor.

- Herons formel for utrekning av arealet av ein trekant er utruleg vakker, seier Ragnar Solvang ved Senter for l?rarutdanning og skuleteneste (SLS). Nyleg vart han utnemnd til ?resdoktor ved Univerzita J.E. Purkyne i Den tsjekkiske republikk.

Satellitter og romskip gir forskere ved universitetet enest?ende muligheter til ? trenge inn i ?rom-materien?. Prosjekter som realiseres mot slutten av 1995, kan v?re avgj?rende for forst?elsen av det n?re verdensrom.

Sola har gjort livet v?rt lysare i millionar av ?r. No skal solobservatoriet SOHO ut i verdsrommet for ? skaffe oss meir kunnskap om denne livsviktige stjerna.

Mange av oss er naturvitenskapelige analfabeter, og vi skryter attp?til av det, hevder Svein Sj?berg, professor i naturfagdidaktikk. Han er bekymret for situasjonen og argumenterer for naturvitenskapens plass i v?r kulturelle dannelse.

Beskjedent mellom Fysikkbygningen og det nyoppsatte Helga Engs hus p? Blindern ligger huset til Institutt for teoretisk astrofysikk. Svein Rosselands hus virker nesten litt klemt mellom de store murbygningene, men det har en historie som er like usedvanlig som den mannen det er oppkalt etter.

Astrofysikkens byggmester Svein Rosseland har skrevet navnet sitt i vitenskapshistorien og mellom stjernene. Han var en drivkraft i gjenreisingen og utbyggingen av norsk forskning etter krigen.

Fingeren er symbol for ¨¦n, h?nden for fem og kroppen for tjue. Og madrassen ... for f?rti! Vi befinner oss i Afrika, n?rmere bestemt Nigeria, og det er amanuensis Torgeir Onstad ved Senter for l?rerutdanning og skoletjeneste som guider oss rundt i etnomatematikkens univers.

Hallingdal for 650 millioner ?r siden. En gigantisk meteoritt sl?r plutselig ned med veldig sprengkraft. Tilbake st?r et rykende kjempekrater, en halv mil i diameter, som et gapende s?r i et livl?st landskap.

Som en Espen Askeladd vandrer Jens Erik Fenstad, professor i matematisk logikk, fra fag til fag p? universitetet. Han er ?pen for det som kommer i hans vei.

Hva sies om en rusletur rundt omkring i Pompeii eller kanskje en reise inn i v?r egen kropp? Ved hjelp av tung datakraft og tredimensjonal grafikk kan vi i dag tre inn i simulerte, ?virtuelle? virkeligheter. Enn? er underholdningsaspektet det viktigste, men nye verdener ?pnes ogs? for forskning og undervisning. I universitetsmilj?et er forventningene store, men fenomenet h?ster ogs? sterk kritikk.

Isbj?rnen, kongen av Arktis, har f?tt en ny fiende. En av v?re alvorligste milj?gifter er p? sterk innmarsj i polare omr?der. Mengden PCB i isbj?rn er alarmerende.

Internasjonale forskere erstatter den tradisjonelle gruvebusen p? Svalbard. Stadig flere nasjoner kaster sine ?yne p? de enest?ende forskningsmulighetene i Arktis. For forskere, stipendiater og studenter ved Universitetet i Oslo har Svalbard lenge v?rt et viktig forskningssted.

LONGYEARBYEN: BU 455 g?r inn for landing p? Svalbard. Hjulene er ute og treffer rullebanen presist. Men Braathens SAFE-flyet rister kraftig, s? det norske flagget n?rmest vaier p? halepartiet. Flyvertinnen forklarer rolig at rullebanen bare er slik p? Svalbard Lufthavn.

N?r olje og gass har en s? framtredende rolle i norsk industri og ?konomi, burde det v?re en del av allmenndannelsen ? vite litt mer om hvordan dette r?stoffet blir til.