Svein Rosseland (18941985) vokste opp i beskjedne k?r i Kvam i Hardanger, som den yngste av ni barn. Hans far var forpakter av presteg?rden, og familien bodde i Borgstova, som Adolph Tidemand brukte som motiv da han malte ?Haugianerne?.
Rosseland var begavet p? mange omr?der. Han hadde en tidlig interesse for matematikk og naturvitenskap, men ogs? en spesiell begavelse for spr?k. Sv?rt ung behersket han fransk, tysk, italiensk og engelsk.
Da han begynte som student ved Det Kongelige Frederiks Universitet i 1917, leste han matematikk p? egen h?nd ved siden av filosofi- og astronomistudiene, forteller ?ystein Elgar?y, professor ved Institutt for teoretisk astrofysikk. Matematikkb?kene var utgitt i Frankrike og besto av tre store bind som han fikk kj?pt brukt. Han fikk tak i det siste bindet f?rst, og det ble derfor til at han leste matematikken ?baklengs? og p? fransk.
Studenten
?ystein Elgar?y har opplevd Rosseland b?de som l?rer og kollega. I fjor ga han ut en bok om ham sammen med seniorstipendiat ?ivind Hauge.
Rosseland var nesten litt sky. Men jeg var ung og nysgjerrig og visste at han hadde opplevd s? mye. Jeg fikk ham til ? fortelle en del fra sitt liv. Jeg har enn? ikke kommet igjennom hele korrespondansen hans. Han brevvekslet med kolleger over hele verden, og listen over hans brevvenner er som en oversikt over vitenskapshistorien i dette ?rhundret, sier Elgar?y.
Rosseland hadde ikke studert mer enn tre semestre ved universitetet f?r han via et kort opphold i Bergen fortsatte sine studier hos professor Niels Bohr i K?benhavn. Hvordan fikk en norsk student med noen f? semestres formell utdanning plass hos en ber?mt vitenskapsmann som Niels Bohr?
Det var professor Vilhelm Bjerknes i Bergen som ordnet det, sier Elgar?y. Rosseland var en stund assistent hos v?r ber?mte meteorolog etter sitt bifag i astronomi ved universitetet. Men det var teoretisk fysikk han ville studere, og Bjerknes skrev brev til Niels Bohr i januar 1920 og spurte om ikke Rosseland kunne studere hos ham. Bohr sa at han faktisk allerede hadde h?rt om den unge studenten.
Fra Bohrs institutt i K?benhavn i 1920. Fra venstre: H.M. Hansen, Bohr, Kramers, Rosseland og Ehrenfest. (Foto: Bohrarkivet i K?benhavn)
Rosseland ble en av Bohrs tre f?rste utenlandsstudenter. Utover i 1920-?rene ble instituttet et internasjonalt senter for teoretisk fysikk og et samlingssted for begavede unge forskere. Hele ?tte av disse ble senere nobelprisvinnere i naturvitenskap: Franck, Heisenberg, Dirac, Pauli, Urey, de Hevesy, Pauling og Rabi. Foruten et opphold som stipendiat ved Mt.Wilson-observatoriet i California fra 1924 til 1926, tilbrakte Rosseland det meste av sin studietid ved Bohrs institutt i K?benhavn. Han avsluttet sine studier ved ? ta doktorgraden ved Det Kongelige Frederiks Universitet i mai 1927.
Bohr og Rosseland innledet et vennskap som varte livet ut, og familiene var ofte p? bes?k hos hverandre. Da Niels Bohr fikk nobelprisen i fysikk i 1922, var det Rosseland han inviterte p? tre ukers fottur i Sveits for ? feire at de trange ?konomiske tidene var over. Turen ble betalt av nobelprisen, sier Elgar?y.
Til h?yre: Bohr og Rosseland p? skitur i 1928. (Foto: Arkivet til Institutt for teoretisk astrofysikk)
I et foredrag har Rosseland uttalt f?lgende: ?Han (Bohr) var enn? bare 37 ?r gammel, men f?lte seg eldre enn som s?, og tenkte med lengsel p? de lykkelige ungdoms dager da han og Harald (en bror) gikk p? fottur i Sveits, bare gikk og gikk, med en og annen stans ved en kro for ? drikke sveitsisk landvin.?
Vitenskapsmannen og l?reren
Da Svein Rosseland s?kte stilling som professor i astronomi ved Det Kongelige Frederiks Universitet i 1928, passet han slett ikke til malen som var satt opp. Komiteen, med rektor Sem S?land i spissen, var framsynt og forsto at de m?tte ta vare p? en begavelse som Rosseland. Han var ogs? vitenskapelig bedre kvalifisert enn de andre s?kerne, s? de hadde vel heller ikke noe reelt valg. Malen ble tilpasset mannen, og Rosseland fikk professoratet. Han ville gjerne arbeide i Norge selv om han hadde fristende tilbud fra utlandet, blant annet et professorat ved Harvard med glimrende forskningsmuligheter og h?y gasje.
Bohr og norske forskere bidro til at Institutt for teoretisk astrofysikk ble en realitet. Utover i 1930-?rene utviklet instituttet seg til noe som kan sammenliknes med Bohrs eget institutt i K?benhavn.
Instituttet gikk i dvale da Norge ble trukket inn i verdenskrigen, og Rosseland ble kalt til USA av de allierte i 1941. Flukten til USA var dramatisk. Rosseland med familie reiste fra Oslo gjennom Stockholm, Moskva, Vladivostok og Tokyo via Hawaii til San Francisco parallelt med krigsutbruddene mellom Tyskland og Sovjetunionen, og Japan og USA.
I etterkrigstiden var Institutt for teoretisk astrofysikk en utklekkingsanstalt for norske studenter som gjorde seg bemerket p? flere omr?der. L?rerne hadde faglig spennvidde, og instituttet var et treffpunkt for fysikere, matematikere, meteorologer og astronomer. Rosseland fikk bygd Solobservatoriet p? Harestua, som fremdeles er viktig for forskere ved instituttet. Hans internasjonale anseelse gjorde det mulig for de ferdige kandidatene i astrofysikk ? f? stillinger i utlandet. I hjemlandet var det knapt med stillinger.
Rosselands interesse for regnemaskiner satte ogs? sine spor i Norge. Like f?r krigen hadde instituttet den mest avanserte, matematiske regnemaskin i verden: Rosselands differensialanalysator.
Noen av de store pionerene i informatikken i Norge hadde n?r tilknytning til Rosseland og hans institutt. Det gjelder for eksempel Jan V. Garwik, som ble forskningssjef p? Forsvarets 澳门葡京手机版app下载sinstitutt og som la mye av grunnlaget for utviklingen av norsk informatikk.
Elgar?y forteller at Rosseland var en inspirerende foreleser:
Han likte b?de ? forelese p? element?rt niv? og ? veilede hovedfagsstudenter. Forelesningene ble krydret med interessante og morsomme historier om de ber?mte astronomene etter hvert som han n?dde dem i pensum. De fleste var jo ogs? hans personlige venner.
Hans bragd som vitenskapsmann var ? f?re moderne atomfysikk inn i astronomien, sier Elgar?y. Rosseland viste hvordan fysikken kunne brukes til ? forklare astronomiske fenomener. Han la mikrokosmos inn i makrokosmos.
Organisatoren og medmennesket
Til venstre: Et h?ydepunkt for Svein Rosseland var den f?rste Blindernutstillingen i 1951. Kong Haakon og kronprins Olav ?pnet utstillingen. Til stede var statsminister Einar Gerhardsen og hele regjeringen sammen med representanter for stat og kommune, vitenskap, skoleverk og n?ringsliv. Rosseland var dekanus p? fakultetet og organiserte det hele. P? bildet informerer Rosseland statsminister Gerhardsen og ?vrige regjeringsmedlemmer. (Foto: Arkivet til Institutt for teoretisk astrofysikk/Arbeiderbladet)
Krigs?rene hadde p? mange m?ter v?rt et avbrudd i Rosselands personlige vitenskapelige karriere. Det hadde kanskje ikke v?rt s? rart om han hadde gravd seg ned i bare faglig arbeid da han kom tilbake til Norge i 1946. Slik ble det ikke. Norge hadde bruk for Rosselands kunnskaper, erfaring og internasjonale kontakter, og han stilte seg til disposisjon for oppbyggingen av landet etter krigen. Han hadde en finger med i opprettelsen av nesten hver eneste st?rre tekniske og naturvitenskapelige institusjon som ble etablert i etterkrigstiden, og dessuten i det internasjonale arbeidet Norge deltok i. Han hadde n?r kontakt med regjeringen og skrev notater og redegj?relser for statsr?dene.
Ikke alle statsr?dene s? n?dvendigheten av forskningen. Etter et m?te med en av dem som ikke viste s?rlig forst?else verken for forskningsorganisasjon eller finansiering, skriver Rosseland:
?P? slutten snakket han om at han hadde en gammel klokkerkj?rlighet til vitenskapen. Jeg ble litt ergerlig, og sa at jeg ikke hadde noen klokkerkj?rlighet til den i det hele tatt; at for meg var dette sp?rsm?let i sin natur av bedrifts?konomisk art, idet jeg betraktet den vitenskapelige forskning som en absolutt n?dvendig bestanddel av bedriften ?Norge?, uten hvilken bedriften ville sykne hen, eller i alle fall ikke gj?re noen framsteg. Han ble litt betuttet av det.?
Rosseland var ogs? opptatt av folkeopplysning og medmenneskelige forhold, forteller ?ystein Elgar?y. Han hevdet at maktforholdene i verden var mer bestemt av en vitenskapeligteknisk enn en milit?r maktbalanse, og at folkeopplysning var viktig i denne sammenheng. Gjennom foredrag og popul?re artikler gjorde han folk kjent med forskningens resultater, og han fikk blant annet opprettet Norsk Astronomisk Selskap.
?ystein Elgar?y mener at Niels Bohr p?virket Rosseland utover det rent faglige. Bohr var sv?rt opptatt av forsoning etter den f?rste verdenskrig, og arbeidet aktivt for at det vitenskapelige 澳门葡京手机版app下载et mellom tyskerne og vestmaktene skulle komme i gang igjen. Det var nok en stor skuffelse for ham da nasjonalsosialismen utviklet seg i Tyskland i 1930-?rene. Mange av de store naturvitenskapelige forskerne var j?der og ble etter hvert nektet adgang b?de til arbeid og universitetenes lokaler.
Hva ikke s? mange vet, var at Bohr og Rosseland fikk flere av disse ut av Tyskland. De fleste ble tilsatt ved universiteter i USA, og noen av dem var en stund innom Universitetet i Oslo p? veien. Det gjelder for eksempel Martin Schwartzchild, senere professor ved Princeton University.
Asteroide og m?nekrater
Svein Rosseland ble utnevnt til kommand?r med stjerne av St. Olavs Orden i 1957, og han fikk et himmellegeme og et krater p? m?nen oppkalt etter seg. Asteroide nr. 1646 ble i 1976 gitt navnet ?Rosseland?. M?nekrateret har en diameter p? 75 km. Det ble d?pt ?Rosseland? i 1994.
?Menneskets storhet kan m?les ved storheten av de mysterier det dyrker eller de problemer det stanser ved. Vitenskapens historie er iallfall en problemenes historie, hvor g?ter dukker opp, dominerer for en tid, f?r nytt innhold eller forsvinner.
Men der er ogs? problemer som aldri eldes, da de er ett med tilv?relsens mysterium, som vi ikke kan la v?re ? beskjeftige oss med.?
(Sitat fra Rosselands tale ved universitetets ?rsfest 2. september 1933)