Nettsider med emneord ?Bioteknologi?
Professor Anne-Lise B?rresen er en av Norges fremste forskere innen medisinsk kreftgenetikk, men ingen talskvinne for grensel?s genforskning. - Ikke r?r ved kj?nnscellene, sier hun.
- Den moderne vitenskap og teknologi er stadig mer involvert og integrert i en kultur som truer livet p? jorden. Vitenskapen og teknologien kan ikke lenger bare betraktes som leverand?r av l?sninger p? verdens kriser, men som del av problemet selv.
Jeg tror at vi om ti ?r drikker ?l brygget p? genmodifiserte gj?rvarianter og spiser ost laget ved hjelp av genmodifiserte mikroorganismer. Og vi gj?r det uten store betenkeligheter. Folk glemmer at de hver eneste dag knasker i seg massevis av arvestoff, sier f?rsteamanuensis Reidunn Aalen ved Biologisk institutt, Universitetet i Oslo.
Tukling med gener og triksing med atomer. Vitenskapen gir oss stadig nye muligheter til ? manipulere det naturgitte. Har vi kontroll, eller er vi i ferd med ? for?rsake nye farer etter hvert som naturen ?sl?r tilbake?? Nye, menneskeskapte risikoer f?rer til stor usikkerhet blant mange.
D?rlig s?dkvalitet er ?rsaken til at mange par ufrivillig er barnl?se. Tidligere var s?ddonasjon fra en frisk mann det eneste tilbudet for ? hjelpe disse parene. Men i fjor ble mikroinjeksjonsbehandling tillatt i Norge, en revolusjonerende metode som hjelper slappe s?dceller helt inn i egget.
Enkelte forskere hevder at menns s?dkvalitet er blitt dramatisk d?rligere de siste ti?rene. Andre forskere er skeptiske til resultatene. Det finnes svakheter ved metodene som har v?rt brukt, og vi er derfor noe avventende, sier Trine B. Haugen, laboratoriesjef ved Andrologisk laboratorium ved Kvinneklinikken p? Rikshospitalet i Oslo.
Resultatene fra v?re m?linger er sv?rt entyd-ige. Det slippes ut ?stro-genliknende stoffer i Oslofjorden. Det er n?rliggende ? tro at ?stro-genliknende forbindelser reduserer forplantningsevnen til hannkj?nn, men det er ikke vitenskapelig bevist, sier forsker Frank Reier Knudsen ved Biologisk institutt. Selv vil han ikke spise fisk fra indre Oslofjord.
Farmas?ytiske firmaers jakt p? plantegener i tropiske omr?der, blir av noen betegnet som genr?veri. De som avviser denne bioprospekteringen kategorisk som genr?veri, nekter i realiteten folk i utviklingsland ? utnytte de nye mulighetene for inntekter og utvikling. Det skriver Hanne Svarstad, forsker ved Senter for utvikling og milj?, i denne artikkelen.
Det legges for tiden press p? land verden rundt for at de skal privatisere sine ressurser og kunnskaper. Det hevder forskeren Bhanumathi Natarajan i denne artikkelen. Hun viser til at selskaper n? har muligheter for ? monopolisere det som har v?rt gratis tilgjengelig som fellesskapets ressurser: planter, fr? og mikroorganismer. If?lge Natarajan kan dette f? alvorlige konsekvenser for ulike samfunn og for bevaringen av biologisk mangfold.
Hele forsknings-Norge har samlet seg bak en nasjonal storsatsing p? ?funksjonell genomforskning?, forkortet til FUGE. FUGE-planen inneb?rer 300 millioner kroner ?rlig til dette forskningsfeltet de neste fem til ti ?rene.
Hvordan reagerer en plante n?r man tukler med genene? Hvorfor virker ikke genmanipulering alltid slik som forventet? Studiene av det lille ugresset
Stortingsrepresentant og tidligere forskningsminister, Jon Lilletun (KrF), mener b?de han og andre politikere har v?rt for opptatte av farene ved genforskning og for lite fokuserte p? mulighetene. N? tror han det er et stemningsskifte p? gang.
- Norge har et godt utgangspunkt n?r det gjelder bioteknologi og genforskning innen den marine sektoren, men er for puslete n?r det gjelder medisin, sier investoren
Arvemassen til mennesket er s? ? si ferdig kartlagt. Allerede har forskerne skaffet seg oversikt over arvematerialet til enkelte dyr, planter og mikroorganismer. N? g?r genforskningen inn i en ny fase, hvor genenes funksjoner skal unders?kes - den s?kalte ?funksjonelle genomforskningen?.
Genforskningen flytter grenser. Forutsetninger som tidligere var gitt som absolutte, er ikke lenger uoverstigelige hindre. Mennesket kan n? gripe inn i selve kjernen av livsprosessen. Ved genmodifisering kan organismenes egenskaper endres, og ved genterapi kan arveanlegget ?repareres?. Kanskje dreier det seg mindre om hva vi
En rekke etablerte forskningsgrupper innen medisin og biofag ved Universitetet i Oslo og Rikshospitalet utgj?r n? ett Senter for fremragende forskning. M?let er ? f? ny kunnskap om signalformidling i nervesystemet og mekanismer for celled?d ved nevrologiske lidelser.
Ved ? sette sammen atomer p? nye m?ter kan forskerne skape nye materialer med helt nye egenskaper. Mikro- og nanoteknologi handler om ? kontrollere naturens minste byggesteiner. Denne kunnskapen er helt n?dvendig for framtidens teknologiske utvikling.
