Hva skjer i nervesystemet?

En rekke etablerte forskningsgrupper innen medisin og biofag ved Universitetet i Oslo og Rikshospitalet utgj?r n? ett Senter for fremragende forskning. M?let er ? f? ny kunnskap om signalformidling i nervesystemet og mekanismer for celled?d ved nevrologiske lidelser.

REPARERER SKADER :Man kan finne ut mer om funksjonen til et protein ved ? studere dets romlige struktur. Her vises en modell av det menneskelige OGG1-proteinet. Dette proteinet reparerer skader p? arvestoffet for?rsaket av oksygenradikaler. Slike skader kan v?re en ?rsak til neurologiske sykdommer hos eldre mennesker.   Foto: St?le Skogstad (?)

Av Johannes W. L?vhaug
Publisert 1. feb. 2012

– Vi satt hver for oss med komplement?r ekspertise. Ved ? sl? oss sammen kan vi bidra med original forskning som vi ikke kunne gjort alene, forteller professor Ole Petter Ottersen, som leder den nye Centre for Molecular Biology and Neuroscience .

Et av m?lene for senteret er ? ligge helt i forskningsfronten n?r det gjelder ? forst? mekanismer for nervecelled?d i hjernen. Nervecelled?d – eller nevrodegenerasjon – skjer ved en rekke vanlige nevrologiske lidelser slik som hjerneslag, epilepsi, Parkinsons og Alzheimers sykdommer og ogs? som et ledd i aldringsprosessen.

Bakgrunnen for dette 澳门葡京手机版app下载sprosjektet var at Ottersen allerede ledet en gruppe ved Det medisinske fakultet som drev grunnleggende forskning p? signalformidling i hjernen. I nabobygget p? Rikshospitalet satt professor Erling Seeberg og ledet en gruppe innen molekyl?rbiologi som unders?kte mekanismene for reparasjon av DNA. Seebergs gruppe har ogs? ekspertise innen mikrobiologi.

L?rer av bakterier

– N? ?nsker vi blant annet ? studere hvilken rolle DNA-skader kan ha n?r det gjelder nevrologiske lidelser. Vi h?per ? kunne l?re mer om DNA-reparasjon og andre grunnleggende cellebiologiske mekanismer i menneskers og andre pattedyrs nervesystem. Fordi slike prosesser har oppst?tt tidlig under evolusjonen, er de godt konservert fra laverest?ende til h?yerest?ende organismer, og vi kan l?re mye av ? unders?ke enklere modellsystemer av bakterier og gj?rceller. I tillegg er det viktig ? forst? hvordan enkelte sykdomsframbringende mikrober angriper hjernen og for?rsaker alvorlig sykdom, forteller Ottersen.

Det viser seg at mange av de mekanismene som normalt benyttes i nervecellenes signalformidling ogs? er involvert i utviklingen av celled?d. V?r kunnskap om signalformidling, er alts? relevant for forst?elsen av mekanismene bak nevrodegenerative lidelser.

I tillegg til Ottersens og Seebergs grupper, er ni andre milj?er ved Det medisinske fakultet, Rikshospitalet og Bioteknologisenteret knyttet til det nye senteret. Ottersen kaller det hele en ”konf?derasjon” mellom forskningsgrupper som hver for seg har et godt internasjonalt renommé.

Til sammen vil over 100 mennesker arbeide innenfor rammene av det nye senteret. De fleste har medisinsk eller biologisk bakgrunn, men det finnes ogs? bioinformatikere, en fysiker med laserteknologi som spesiale og biokjemikere med p? laget. Senteret f?r rundt 20 millioner kroner ?rlig fra Norges 澳门葡京手机版app下载sr?d i kraft av sin status som Senter for fremragende forskning (SFF), noe som kommer i tillegg til den finansieringen milj?ene har fra f?r. Etter fem ?r skal senteret evalueres, men dersom resultatene er gode nok, vil gruppen kunne arbeide i ti ?r som SFF.

Genmanipulering

– Det er viktig at vi er et stort senter som ikke blir begrenset av teknologi. Ved ? v?re en s?pass stor konstellasjon, kan vi ogs? definere de problemstillingene vi selv ?nsker ? l?se, sier Ottersen.

Genetisk manipulering av nerveceller og forskning p? nevrale stamceller er noe av det senteret vil arbeide med.

– Hjernen er ikke ferdig laget. Selv hos voksne mennesker er det en betydelig fleksibilitet. Hjernen har celler som kan differensieres og som kan brukes til ? erstatte celler som har d?dd.

Ottersen understreker at det ikke dreier seg om ? videref?re gammel forskning, men ? skape noe nytt. Dette hadde ikke v?rt mulig uten pengene som f?lger med statusen som SFF.

– Det er viktig at vi kommer i gang n?, slik at vi kan hevde oss p? et nytt og lovende forskningsfelt, sier Ottersen, og legger vekt p? at senteret skal v?re en ressurs for andre norske forskningsmilj?er og at det skal drive undervisning p? h?yere niv?.

Han h?per ogs? ? kunne rekruttere gode forskere fra b?de utlandet og i Norge. Allerede n? er det inng?tt 澳门葡京手机版app下载savtaler med internasjonale toppforskere som vil f? tilknytning til senteret.

Celle-eksperiment med fargeindikatorer

Artikkelen i det prestisjetunge tidsskriftet Cell er resultat av internasjonalt 澳门葡京手机版app下载 og er den f?rste om en familie proteiner som tidligere var ukjent i dyreriket. Denne nye forskningsretningen inneb?rer bl.a. muligheter til nye behandlingsmetoder mot sykdommer i nervesystemet og mot kreft. ( Chaudhry et al. 1999 "Molecular analysis of system N suggests novel physiological roles in nitrogen metabolism and synaptic transmission" Cell 99:769)

Vil ha konkurranse

Det er ogs? innledet et 澳门葡京手机版app下载 med det farmas?ytiske selskapet Glaxo-Smith-Kline.

– Vi har tyngde nok til ? inng? avtaler p? v?re premisser. I Norge ser man for lett p? de negative sidene ved forbindelser mellom forskning og privat n?ringsliv. S?fremt det er en balanse mellom offentlige og private midler, ser jeg f? betenkeligheter med et slikt 澳门葡京手机版app下载. Problemet oppst?r hvis forskningen hovedsakelig eller utelukkende skjer p? oppdrag fra private interessenter.

Ottersen er sv?rt forn?yd med at man n? har opprettet Sentre for fremragende forskning i Norge, men mener man burde g?tt enda lenger.

– Dette er et prisverdig fors?k p? ? spisse norsk forskning. Men n?r man setter i gang en slik prosess, m? det f?lges opp. Budsjettrammene for SFF-ordningen burde v?rt enda st?rre, kanskje dobbelt eller tredobbelt av hva de er i dag. Vi er i alle fall kommet et lite stykke p? veien mot det m?let norske politikere har satt seg – at Norge skal komme opp p? det gjennomsnittlige OECD-niv? n?r det gjelder finansiering av forskning og utvikling. For et s? rikt land som Norge burde dette v?re en selvf?lge.

Ottersen mener det er uheldig at strategiske forskningsmidler i Norge i stor grad fordeles gjennom én instans - 澳门葡京手机版app下载sr?det. Han hadde gjerne sett en konkurranse mellom flere finansieringsformer.

– Nettopp spissingen er vanskelig ? f? til n?r all finansiering g?r gjennom ett organ. Det er imidlertid ikke sikkert at en deling av 澳门葡京手机版app下载sr?det er riktig. Vi burde f? etablert nye forskningsfond med deltakelse b?de av privat og offentlig kapital.

FAKTA:

Her er de elleve gruppelederne som har g?tt sammen for ? danne Centre for Molecular Biology and Neuroscience ved UiO og Rikshospitalet:

Fra Det medisinske fakultet: Jan G. Bj?lie, Niels Chr. Danbolt, Ole Petter Ottersen, Johan F. Storm og Jon Storm-Mathisen.

Fra Rikshospitalet: Arne Klungland, Stefan Krauss, Torbj?rn Rognes, Erling Seeberg og Tone T?njum.

Fra Bioteknologisenteret: John Michael Koomey.

Emneord: Medisinske fag, Basale medisinske, odontologiske og veterin?rmedisinske fag, Molekyl?rmedisin, Teknologi, Bioteknologi, Human genetikk, Klinisk medisinske fag, Nevrologi
Publisert 1. feb. 2012 12:07 - Sist endret 7. nov. 2025 15:09