Artikler - Side 69
– D?den er et godt sted ? lete for den som vil si noe om kulturendringer etter reformasjonen. Endringene i synet p? d?den endret nemlig ogs? v?rt syn p? livet – og p? menneskets kropp og sjel, kj?nn og seksualitet.
han ut en ny vaksine som skal kunne drepe alle typer kreftceller.
Det kan ta 15 ?r fra b?lgeforskerne f?r ideen om en matematisk formel til industrien tar den i bruk. B?lgeforskerne utvikler derfor formler som er tilpasset fremtidens regnekraft.
Gjeteren under treet spillende p? en fl?yte. Motivet har v?rt um?telig popul?rt i litteratur og malerkunst fra antikken og like fram til v?r egen tid. Hvorfor? – Kanskje fordi hyrdemotivet forteller om det gode liv, sier postdoc i latin, Mathilde Skoie.
Geologer tok i bruk simuleringer som en av mange puslespillbrikker for ? sl? fast at vulkanutbrudd har f?rt til klimaendringer.
En av statens viktigste oppgaver er ? sikre sine borgeres menneskerettigheter, men staten er likevel historiens st?rste menneskerettighetsforbryter. Stater trenger sterkere insentiver enn i dag for ? respektere menneskerettighetene, mener forsker Anne Julie Semb.
I Norge og Sverige oppfattes prostitusjon i stor grad som seksualisert vold, mens man i Danmark ikke problematiserer sexhandelen som et sosialt problem p? samme m?te.– Kriminalisering er ikke et universelt botemiddel, sier sosiolog May-Len Skilbrei som forsker p? debatter om prostitusjon i Skandinavia.
Da konsentrasjonsleiren Theresienstadt ble frigjort i mai 1945, ble det funnet 4000 tegninger og malerier laget av barna som opplevde nazistenes terror. Barnekunsten er et enest?ende vitnesbyrd fra det 20. ?rhundrets m?rkeste kapittel.
Ved ? f?lge sporene i spr?ket kan forskerne fortelle mye om taternes og sig?ynernes historie. Professor i allmenn lingvistikk ved Universitetet i Oslo, Rolf Theil Endresen, er en av de f? i Norge som kan noe om denne ukjente delen av v?r kultur.
Senter for utvikling og milj? (SUM) feirer sitt ti?rsjubileum, og fokuset er tilbake til utgangspunktet: Verdens fattigdom.
Det fantes ingen politisk nasjonalisme i Norge f?r skjebne?ret 1814, men det var ansatser til nasjonal kulturell bevissthet, sier historiker