Bildene fra Theresienstadt har v?rt offentlig tilgjengelig siden 1960-tallet, men historikeren Nick Stargardt ved Magdalen College i Oxford er den f?rste som forsker p? barnekunsten. I h?st holdt han to foredrag i forbindelse med en forelesningsserie ved Universitetet i Oslo om folkemord og politisk massevold i det 20. ?rhundre. Serien ble arrangert av Institutt for statsvitenskap i 澳门葡京手机版app下载 med Kavli-fondet og HL-senteret.
– Det er viktig for meg ? pr?ve ut om det er mulig ? bruke bildene i historisk forskning, sier han.
Stargardt ble i f?rste omgang sl?tt av den tilsynelatende optimistiske tonen i bildene og frav?ret av eksplisitt vold eller frykt. Men n?r han unders?ker detaljene, ser han assosiasjonsm?nstre, ”mangler” og ”feil” som forteller om barnas opplevelser.
– Barnas bilder kretset gjerne om temaer fra eventyr eller motiver fra hjemmet. Tegningene viser ofte livet slik det var f?r og etter deportasjonen. Hjemmene f?r barna ble sendt bort, framstilles gjerne som hele, mens bildene fra gettoen ofte best?r av gatemotiver. Maten blir viktig. Og etter ankomsten til Theresienstadt tegner barna som regel ikke seg selv lenger. Dette tolker jeg som om de opplever noe som er g?tt galt, sier Stargardt.
F? overlevde
Den lille garnisonsbyen Theresienstadt (Terezín) i Tsjekkia ble under andre verdenskrig omgjort til en konsentrasjonsleir. Det var i f?rste rekke en transittleir hvor folk oppholdt seg f?r de ble videresendt til Auschwitz-Birkenau. Rundt 140 000 mennesker var innom Theresienstadt. Av disse d?de 30 000 i transittleiren, mens minst 90 000 forsvant i utryddelsesleirene. Mange av ofrene var barn. Til enhver tid var det mellom 2700 og 3900 unge under 15 ?r i Theresienstadt. Totalt var rundt 12 000 barn innom leiren, og sv?rt f? av dem overlevde nazistenes grusomheter.
Barna i Theresienstadt hadde det imidlertid relativt sett bedre enn i mange andre leire og gettoer. Blant annet fikk jentene kunstundervisning, og det er fra disse formingstimene de 4000 bildene stammer.
Kampen om maten
To temaer gjennomsyrer barnebildene: ”mat” og ”hjem”. Matrasjonene var knappe, og sykdom, feilern?ring og d?dsfall var hyppige. Matfantasier var vanlige b?de for barn og voksne. Matk?ene og kampen om maten er derfor et viktig motiv i barnekunsten. De viktige personene i matutdelingen – kokkene og vaktene – blir for eksempel av en 12 ?r gammel jente tegnet betydelig st?rre enn de andre voksne som venter med suppetallerkenen. Barna var vitne til en voksenverden hvor innsats og risiko var enormt stor.
I motsetning til andre i gettoer prioriterte den j?diske leirledelsen i Theresienstadt barna i matfordelingen p? bekostning av eldre og syke. Dette ga seg utslag i at barna distanserte seg fra de eldre og s? ned p? dem. For eksempel er det p?fallende at barnas lek og gamle mennesker ikke forekommer sammen p? noen av bildene Stargardt har unders?kt. Dette forteller om verdim?nstre som utviklet seg hos barna i leiren: De gamle ble satt nederst p? rangstigen og kunne foraktes.
– Barna vet godt at de er privilegerte, og det endrer ogs? barnas verdier, forklarer Stargardt.
Sammenblanding
De fleste barna bodde sammen i egne barnebrakker. Men n?r de tegnet ”hjem”, var det ofte idylliserte, sm?, hyggelige hus p? landsbygda. Dette hadde lite ? gj?re med leirens brakketilv?relse, men korresponderte heller ikke med bylivet som mange av barna kom fra.
I flere av bildene blandes livet i Theresienstadt med minner fra tiden f?r deportasjonen. Et bilde viser kjernefamilien i en dagligstue med far som leser avisen. Men i stedet for ”Tageszeitung” (”Dagsavisen”) leser farskikkelsen ”Tagesbehfel” (feilstaving av ”Dagens ordre”).
Et annet eksempel hvor verden f?r og etter deportasjonen smelter sammen i et bilde, er 11 ?r gamle Maria Mühlsteinovás tegning av to jenter og en eldre dame utenfor en dagligvareforretning. Den yngste jenta f?r blomster fra damen, men verken blomster eller kolonialforretninger h?rer hjemme i Theresienstadt. Hyllene i butikken er tomme, og over st?r skilt p? tsjekkisk som varsler ”utsolgt” og vitner om matmangelen. I venstre hj?rne kj?per folk p? en buss aviser av en gutt p? gata, noe som h?rer til tiden f?r Theresienstadt. Samtidig dirigerer en politimann fra gettoen trafikken.
Stargardt forteller ogs? at lekene forandrer seg i fangenskap. Vaktene og politiet blir viktige figurer i leken. Matsmugling blir tema.
– Lekene forteller om en brutalisering av hverdagen, men tematiserer ogs? moralske dilemmaer: Bare undertrykkerne representerer noe positivt. Barnas egne foreldre hadde ikke lenger noen framtid, og barna identifiserte seg i stedet med overgriperne.
Barn i nazismen
Stargardt jobber for tiden med et st?rre historisk verk om nazitiden sett med barns ?yne. Perioden han unders?ker, er 1933-1948. I tillegg til ? studere barnas bilder og leker, bruker han medisinske journaler, brev og dagb?ker som kilder. Stargardt ser p? alt fra livet i de j?diske gettoene til vanlige tyske barns hverdag.
– Jeg fors?ker ? kombinere forskjellige perspektiver og er opptatt av en empatisk forst?else av barnas virkelighet. Det er viktig for meg ? unng? moralske vurderinger av barnas opplevelser og holdninger. Jeg er derfor like opptatt av de tyske barnas virkelighet som av barna i de j?diske gettoene, sier Stargardt.
Stargardts far var venstreintellektuell j?de som i 1939 flyktet fra Berlin til England. Den britiske forskeren har dermed ogs? et personlig utgangspunkt for ? studere nazismen i Tyskland.
– Hele min intellektuelle og f?lelsesmessige kapasitet g?r med til ? forst? disse fenomenene. Jeg m? komme til bunns f?r jeg slipper taket. Men jeg tror det faktisk er mulig ? forst? disse individuelle historiene, konkluderer Stargardt.