Sosiologen ved Institutt for kriminologi og rettssosiologi arbeider med et prosjekt som heter Nordisk prostitusjonskontroll – en sammenlikning.
– Jeg sammenlikner politiske diskusjoner om prostitusjonskontroll i Norge, Sverige og Danmark, sier May-Len Skilbrei, og mener dette kan si mye om hvordan de tre landene som samfunn h?ndterer fenomenet prostitusjon.
Skilbrei har forsket p? prostitusjon til og fra i ti ?r. Tidligere har hun gjort feltarbeid blant kvinner som selger sex i Oslo, p? massasjeinstitutter og p? gata. Da fikk hun se i praksis hvordan mer generelle samfunnsdebatter og politiske tiltak virket p? mikroniv? og hvordan hverdagen til de prostituerte ble preget av avisskriverier og aksjoner fra kommunen, politiet og utlendingsseksjonen.
Hun har ogs? sammenliknet rammebetingelser for innend?rsprostitusjon i Norge og Danmark. Da sammenliknet hun lovgivningen i de to landene og hvordan den brukes.
– Dette ga meg interessen for ? g? videre med mer politiske sp?rsm?l knyttet til prostitusjon, og mer kontrollsp?rsm?l, sier Skilbrei.
Interessante forskjeller
Norge, Sverige og Danmark hadde inntil nylig n?rmest identisk prostitusjonslovgivning og har h?ndtert prostitusjon likt. Derfor mener Skilbrei dette er en perfekt sammenlikning.
– Disse landene er like p? mange omr?der, men har noen interessante forskjeller i synet p? statens rolle i h?ndteringen av sosiale problemer.
Alle tre land har hatt en hallikparagraf, en utuktsparagraf og en l?sgjengerparagraf som til ulike tider og i ulik grad er blitt rettet mot prostitusjonsmarkedet.
Hallikparagrafen brukes en h?ndfull ganger i ?ret, mens de to andre ikke har blitt brukt. Utuktsparagrafen gikk i 1999 ut av den danske lovgivningen, mens man i Sverige da fikk inn sexkj?psloven – forbud mot ? kj?pe sex eller ? fors?ke ? gj?re det.
– Sammenlikningen min gj?res i lys av de nye endringene. Ingen av landene har brukt legalstrategier i stor grad, men har fokusert p? sosiale tiltak. Det har ogs? v?rt krefter i alle tre landene som har definert prostitusjon som et sosialt problem, sier Skilbrei.
Et sosialt problem?
– Hva er hovedforskjellene i diskusjonene?
– I Sverige har man definert prostitusjon veldig klart utad som seksualisert vold. Debatten har g?tt i 30 ?r, og kulminerte i en politisk kvinnekoalisjon i 1998, da kvinner p? tvers av partigrenser fikk innf?rt sexkj?psloven, sier sosiologen. Ogs? i Norge er det if?lge Skilbrei et utbredt syn at prostitusjon er seksualisert vold. Men til tross for at man i Norge har hatt kriminaliseringsdebatter innad i partier og p? Stortinget de siste 15 ?rene, har det ikke endt i et reelt fors?k p? kriminalisering.
I Danmark derimot, er det en minoritet som st?r for det st?stedet, og det settes ikke p? agendaen som et sosialt problem p? samme m?te som i Sverige og Norge. Likevel foreg?r mye sosialt arbeid der med utgangspunkt i at prostitusjon er seksualisert vold.
– Hvis man ser p? praksis, h?ndteres prostitusjon ganske likt i Norge, Sverige og Danmark, men det er store forskjeller i hvordan man snakker om det, sier Skilbrei.
Sverige har en sterkere motstand mot prostitusjon enn det de utviser i praksis, mens Danmark sier at dette ikke er et problem, men setter inn omtrent like mye ressurser som Sverige.
– Da er det interessant ? se p? hvorfor det er s? viktig i Danmark ? si at dette ikke er et problem, og hvorfor det i Sverige er viktig ? si at dette er et enormt problem, sier Skilbrei.
Hun mener det handler om nasjonale identiteter og forst?elsen av seg selv som likestillingsnasjon. For danske politikere er det viktig ? bekrefte at Danmark er en liberal nasjon hvor mye skal v?re lov. Mens i Sverige, hvor man har en lang tradisjon for en sterk stat, anses private problemer som samfunnsproblemer. – For meg er det interessant at meningsproduksjonen p? politisk niv? ikke henger p? greip verken i forhold til erfaringer som prostituerte har gjort seg eller p? praksisen som den er ut?vd p? lokalniv? b?de av politi, sosialarbeidere og naboer. Prostitusjon er like stigmatisert i Danmark som i Sverige, sier Skilbrei.
– Hvilken retning tar debatten i Norge?
– Norge har ikke g?tt i noen retning. Det er stemning for status quo. Ikke fordi det er s? bra, n?dvendigvis, men fordi endring er skummelt. Kanskje det er det trauste norske?
Politikk og praksis
Skilbrei synes det er interessant ? se p? b?ndet mellom de politiske diskusjonene og hva som skjer i praksis.
– Det er ikke sikkert at slike dramatiske endringer som sexkj?psloven i Sverige har noen konsekvenser for hvordan man lever livet sitt, sier Skilbrei.
– Tror du det kommer en kriminalisering p? sikt i Norge?
– Det er selvf?lgelig en mulighet for det, men det tror jeg er langt frem i tid. Og mye skal endre seg f?r det blir stortingsflertall for kriminalisering.
Skilbrei synes det er interessant ? se at diskusjonen om kriminalisering g?r i de kvinnepolitisk utvalgene i partiene og ikke i de generelle diskusjonene i partiene.
– Selv om jeg ikke tror det kommer noe konkret ut av diskusjonen, er det viktig at man forholder seg til prostitusjonen, hva man mener den er og hva som b?r gj?res.
Skilbrei tror den norske tiln?rmingen til prostitusjon i ?kende grad vil m?tte forholde seg til internasjonale vedtak i b?de EU og FN.
– Kriminalisering er ikke et universalbotemiddel. Store nasjonale forskjeller gj?r at botemidlet ikke blir det samme, sier Skilbrei.
Hun kan ikke se for seg at kriminalisering av prostitusjon l?ser problemet i et liberalt land som Nederland.
– Det er ikke en l?sning som passer Nederland og nederlandsk politikk. I Norge og Sverige aksepterer vi en sterk stat som kontrollerer i mye st?rre grad enn de fleste steder. S? hvis det er noe sted kriminalisering kan bli akseptert som en l?sning, er det her. De fleste andre steder ville det blitt oppfattet som et overgrep hvis staten blander seg inn i hva som skjer i senga, s? lenge det er to voksne som er med p? det av fri vilje, sier Skilbrei.
Skilbrei gransker debatter i nasjonalforsamlingene, folkevalgtes uttalelser i mediene, partiprogrammer, og forskjellige fora for diskusjoner om prostitusjonskontroll.