Anne Julie Semb avviser ikke at nasjonale minoriteter har rett til l?srivelse. Men for Kosovo og Bosnia-Hercegovina ser hun ingen gode l?sninger.
– Det er ikke lett ? trekke grenser mellom stater slik at alle befolkningsgrupper det ang?r, blir forn?yd. De fleste land har etniske, spr?klige eller religi?se minoriteter, og noen av dem er nasjoner med ?nske om ? etablere egen stat. En stat kan miste sitt krav p? territoriell integritet dersom den mislykkes i ? sikre alle sine borgeres menneskerettigheter, sier Anne Julie Semb.
Hun er post.doc ved Institutt for statsvitenskap ved Universitetet i Oslo og har skrevet doktorgradsavhandling om statssuverenitet og grensers moralske status. Hun mener at en nasjonal minoritet kan ha et berettiget krav om l?srivelse fra en stat n?r staten beg?r massive menneskerettighetsbrudd mot minoriteten. I tillegg m? minoriteten bo konsentrert i et omr?de som er en administrativ enhet under staten, mulighetene for en folkelig oppstand i staten er sm?, og FN har vist seg ute av stand til ? beskytte ofrene for menneskerettighetsbrudd.
Tveegget sverd
Prinsippet om at staters territorielle integritet m? respekteres, st?r fortsatt sterkt i det internasjonale samfunn. Organisasjoner som FN og OSSE er restriktive til alle l?srivelseskrav.
– Dersom enhver l?srivelse skulle ha v?rt utelukket, ville ikke det gi statene sterke nok insentiver til ? respektere menneskerettighetene. ? l?sne p? ikke-intervensjonsprinsippet, for eksempel ved ? tillate humanit?re intervensjoner ved omfattende menneskerettighetsbrudd, er imidlertid et tveegget sverd. Jeg ser for meg to mulige virkninger: Det kan skape en allmenn forst?else blant statsledere for at m?ten de behandler sine egne borgere p?, er et legitimt internasjonalt anliggende og f? dem til ? ta mer hensyn til menneskerettighetene. Effekten kan ogs? bli at frigj?ringsbevegelser med l?srivelse som m?l, ser seg tjent med ? fremprovosere overgrep mot sin egen befolkningsgruppe for slik ? legge press p? det internasjonale samfunn til ? intervenere i konflikten, sier Semb.
Hun tilf?yer at alle l?srivelseskrav er vanskelig ? ta stilling til. ? endre statsgrenser skaper lett nye konflikter p? et lavere niv? som ellers ikke ville ha funnet sted, noe som taler sterkt imot grenseendring. Hun er likevel ?pen for at noen av dagens grenser kan endres.
Etnisk rensing l?nnsomt?
– Hvilke da? Kosovo er vel et aktuelt eksempel p? en nasjonal minoritet som bor konsentrert, utgj?r en klar majoritet i sin egen provins og skiller seg ut fra resten av statens befolkning gjennom b?de spr?k, etnisitet og religion?
– Kosovo-albanerne tilfredsstiller utvilsomt kriteriene for ? kunne kalle seg en nasjonal minoritet som isolert sett ville kunne tilsi at Kosovo ikke b?r v?re en del av Serbia, men i stedet bli en selvstendig stat eller f? en tilknytning til Albania. Det er imidlertid ogs? andre hensyn som spiller inn: Mange serbere og sig?ynere har flyktet fra Kosovo p? grunn av trakassering og terror. Det ville gi farlige ringvirkninger hvis man kan styrke sin egen sak ved ? fordrive andre befolkningsgrupper. Det er dessuten ikke alle frigj?ringsbevegelser som har liberalt demokrati som sitt ideal, svarer hun.
Situasjonen er ikke stort bedre i Bosnia-Hercegovina, hvor det etter Dayton-avtalen i 1995 finnes to politiske enheter og tre nasjoner som stort sett lever hver for seg. En alternativ l?sning kunne ha v?rt en ikke-territoriell f?derasjon, hvor nasjonstilh?righet ikke er knyttet til territorium, men blir et individuelt valg.
– En slik l?sning for Bosnia-Hercegovina ville imidlertid kreve en bedre sikkerhetssituasjon og mer tillit befolkningsgruppene imellom. Dayton-avtalen var ingen ideell l?sning, men man unngikk i det minste at republikken ble redusert til et mini-Bosnia for muslimer og at delene med serbisk og kroatisk majoritet ble innlemmet i Serbia og Kroatia. Det kunne ha blitt sett p? som en bel?nning for krigf?ring og etnisk rensing, sier Semb, som denne h?sten var i Bosnia-Hercegovina sammen med en gruppe studenter fra masterprogrammet Peace and Conflict Studies for ? f? f?rsteh?nds kunnskap til fredsbyggingsprosessen der.
Endret styreform
M?ten det internasjonale samfunnet normalt har valgt ? fors?ke ? l?se denne type nasjonale konflikter p?, er ikke ved ? endre grensers status, men ved ? endre p? staters styreform. Det kan v?re ved ? etablere institusjoner for samstyre med en eller annen form for vetorett for minoriteter i viktige saker.
– F?deralisme er ikke noe alfa og omega, men kan v?re en bra l?sning i noen tilfeller. Der det er store regionale ?konomiske forskjeller, kan det derimot skape nye problemer om delstatene blir for uavhengige av sentralmakten. Hvis rike, ressurssterke deler av et land f?r sin egen autonome region og i tillegg skatteleggingsmyndighet, kan f?deralisering bety en institusjonell sperre mot det som av mange blir betraktet som en akseptabel fordeling av ressurser og inntekter, sier hun.
– I EU bygges statsgrensene ned og mister sin betydning. Kan ikke EU v?re et eksempel til etterf?lgelse for resten av verden?
– Det er fort gjort ? generalisere erfaringene fra Vest-Europa, men det er tross alt et spesielt tilfelle. Ellers i verden ser vi at betydningen av grensene forsterkes, bare tenk p? Kashmir og Palestina, avslutter Semb.
Mill: Hva er en nasjon?
Den britiske filosofen John Stuart Mill har definert en nasjon som ”en del av menneskeheten som er forent seg imellom gjennom felles sympatier som ikke eksisterer mellom dem og noen andre – som gj?r at de heller 澳门葡京手机版app下载er med hverandre enn med andre folk, ?nsker ? v?re under samme regjering og ?nsker at det skal bli styrt utelukkende av dem selv eller en del av dem selv. (Fra Considerations on Representative Government , 1861)