Nettsider med emneord ?Human genetikk?

Professor Anne-Lise B?rresen er en av Norges fremste forskere innen medisinsk kreftgenetikk, men ingen talskvinne for grensel?s genforskning. - Ikke r?r ved kj?nnscellene, sier hun.

Etter at menneskets gener er kartlagt, kan genterapi gi oss uante muligheter til ? fjerne u?nskede sykdommer og handlingsm?nstre. Skeptikere hevder at dette engasjementet skyldes en overdreven tro p? at genene bestemmer over v?re liv.

Hvis vi f?r st?rre tilgang til gentester, kan det skape problemer for forsikringsbransjen. Resultater av gentester kan frambringe un?dvendig frykt for ? utvikle arvelige sykdommer.

D?rlig s?dkvalitet er ?rsaken til at mange par ufrivillig er barnl?se. Tidligere var s?ddonasjon fra en frisk mann det eneste tilbudet for ? hjelpe disse parene. Men i fjor ble mikroinjeksjonsbehandling tillatt i Norge, en revolusjonerende metode som hjelper slappe s?dceller helt inn i egget.

Genforskningen gj?r at vi kan gripe inn i livsprosessene til mennesker, planter og dyr p? m?ter som tidligere ikke har v?rt mulige. Det er selve kjernen i skaperverket det dreier seg om. Derfor er ogs? denne forskningen omstridt.

Hva gj?r at en kvinne utvikler en bestemt type brystkreft? Hvorfor virker behandlingen bra p? noen, men har liten effekt p? andre? Professor Anne-Lise B?rresen Dale og hennes forskergruppe p? Det Norske Radiumhospital unders?ker n? titusenvis av gener samtidig for ? besvare disse sp?rsm?lene.

Arvemassen til mennesket er s? ? si ferdig kartlagt. Allerede har forskerne skaffet seg oversikt over arvematerialet til enkelte dyr, planter og mikroorganismer. N? g?r genforskningen inn i en ny fase, hvor genenes funksjoner skal unders?kes - den s?kalte ?funksjonelle genomforskningen?.

Hvert 30. minutt brekker en l?rhals eller et h?ndledd i Norge. F?rti prosent av alle norske kvinner over femti ?r rammes av benskj?rhet, osteoporose, og antallet ?ker stadig. Til n? har behandlingen v?rt begrenset til ? forhindre videre bentap. Ved Universitetet i Oslo jakter forskerne p? genene som kan bygge den tapte benmassen opp igjen.

MOSKVA/OSLO: ? Det er naudsynt med likeverd mellom russiske og norske forskarar om eit forskings澳门葡京手机版app下载 med Russland skal bli vellukka. Det seier styreleiar Frode L?rum ved UiOs Senter for medisinske studiar i Moskva. Senteret blei etablert for ? hindra hjerneflukt fr? Russland. Samarbeidsmodellen Universitetet i Oslo har valt, er heilt unik og har vekt interesse hos andre universitet i Europa.

?n av 200 nordmenn har c?liaki ? de t?ler ikke gluten i mel. Forskere ved Universitetet i Oslo er i ferd med ? rulle opp ?rsakskjeden bak denne utbredte tarmsykdommen. Det kan f? avgj?rende betydning for ogs? ? l?se g?ten bak sukkersyke, leddgikt og multippel sklerose.

En rekke etablerte forskningsgrupper innen medisin og biofag ved Universitetet i Oslo og Rikshospitalet utgj?r n? ett Senter for fremragende forskning. M?let er ? f? ny kunnskap om signalformidling i nervesystemet og mekanismer for celled?d ved nevrologiske lidelser.

¨C Om hundre ?r kan forskere muligens lage nye organismer, sp?r Sydney Brenner. Den 76 ?r gamle nobelprisvinneren regnes som en av grunnleggerne av molekyl?rbiologien og har ingen planer om ? pensjonere seg enn?. Han er derimot brennende opptatt av kommunikasjonsproblemene innen forskningen og jobber med ? lage et nytt formidlingsspr?k.

¨C Dei beste ideane mine har eg f?tt dei gongene eg har vore p? fjellet eller p? segltur og f?tt eit skikkeleg overskot. Det seier medisinprofessor Erling C. Seeberg ved Universitetet i Oslo og Rikshospitalet som i ?r f?r Anders Jahres store medisinske pris for den banebrytande DNA-forskinga si.

Kvinnens kosthold f?r og under svangerskapet kan gi langtidsvirkninger p? barnets helse og p?virke dets gener. En stor studie viser n? at kvinner som er tynne eller har ubalansert kosthold, f?der barn med st?rre risiko for diabetes, hjerte- og karsykdommer seinere i livet.

Medisinprofessor Rune Blomhoff ved Avdeling for ern?ringsvitenskap p? Universitetet i Oslo har tatt patent p? sin oppfinnelse som gj?r det mulig ? bruke selvlysende mus til uttesting av nye legemidler.

¨C Dersom v?r teknikk holder m?l, kan den i prinsippet brukes til ? gj?re en hvilken som helst celle om til en hvilken som helst annen celle, sier Philippe Collas. Han har nylig tatt ut patent p? sin celleomprogrammeringsmetode, som er et av nyskapingsprosjektene Birkeland innovasjon ved UiO har stor tro p?.

Nye DNA unders?kelser av blodpr?ver av befolkningen p? P?ske?ya viser at Thor Heyerdahl likevel kan ha hatt litt rett. Professor Erik Thorsby og hans team ved Universitetet i Oslo har identifisert to HLA gener blant noen av de unders?kte som viser at det sannsynligvis har v?rt tidlig kontakt mellom P?ske?ya og S?r-Amerika.

Gensammensetningen er ikke nok til ? forklare sykdommer. Det er ogs? viktig ? studere om genene er skrudd av eller p?. Ogs? omsorgssvikt, mobbing, r?yking og kosthold kan p?virke genene.