Det kan g? flere ti?r mellom hver gang forskere greier ? klargj?re mekanismene bak en sykdom. Ikke desto mindre er det nettopp det professor Ludvig M. Sollid ved Immunologisk institutt p? Rikshospitalet og hans kolleger har greid: De har forsket p? de molekyl?re mekanismene som ligger bak c?liaki.
– Basalforskningen har hele tiden v?rt orientert mot pasientene. Vi st?r med én fot i klinikken - vi henter vevspr?ver fra tynntarmen som vi s? studerer p? molekylniv? i v?re laboratorier. P? lengre sikt h?per vi det skal v?re mulig ? hindre at c?liaki utvikles hos personer som har disposisjon for sykdommen, sier Sollid.
For tre ?r siden ble han, sammen med kollega Lars Fugger, hedret med Anders Jahres medisinske pris for yngre forskere.
Betennelse i tarmen
C?liaki er en betennelsessykdom i tynntarmen som kan f?re til diaré og vekttap, og er blant de aller vanligste kroniske sykdommene.
– Vi regner med at to tredjedeler av dem som er rammet, har s? lite symptomer at de ikke g?r til lege. Mange som har sykdommen, f?ler seg tr?tte, har lette depresjoner, de kan lide av blodmangel og benskj?rhet, men leger tenker gjerne ikke p? at disse plagene kan skyldes en tarmsykdom. Det gj?r at diagnosen ofte ikke stilles, p?peker Sollid.
Slimhinnene i tynntarmen best?r av mange sm? tarmtotter. Disse er dekket av spesialiserte celler som bidrar til at n?ringsstoffene i maten brytes ned og siden suges opp i kroppen.
– Hos dem som er rammet av c?liaki, skjer det en oppsamling av betennelsesceller i tarmveggen. Tarmtottene blir ?delagt n?r c?liakerne spiser glutenproteiner, og tarmtottene vil etter hvert forsvinne, forteller Sollid.
Uten tarmtottene er tarmens overflate mye mindre. De spesialiserte cellefunksjonene er skadet og evnen til ? ta opp n?ringsstoffer ikke s? stor som normalt.
– Det er ikke gluten i seg selv som lager denne reaksjonen, men kroppens reaksjon p? gluten, p?peker Sollid.
Overreagerer
Han viser til at sykdommen likner p? de s?kalte autoimmune sykdommene leddgikt, multippel sklerose og type 1 diabetes. Det er de samme prosessene som foreg?r ved alle disse sykdommene: Det skjer en feilregulering som resulterer i sykdom: kroppen angriper seg selv. Ved de fleste av disse sykdommene vet forskerne ikke hva det er immunsystemet reagerer p?.
KRIGSSONEN: Farging av et vevssnitt fra tarmveggen til en person med aktiv c?liaki. T-celler er farget bl?, og celler som uttrykker HLA-molekylet, som kan binde biter av gluten, er farget gr?nt. Transglutaminase (r?dt) er uttrykt rett under laget med overflateceller (som ikke er farget, men som ser bl?tt ut p? grunn av T-celler som sitter mellom overflatecellene). Man kan tenke seg at deler av gluten kommer gjennom laget av overflateceller, treffer transglutaminase og blir modifisert. De modifiserte delene av gluten kan s? plukkes opp av c?liakipasientenes HLA-molekyl og presenteres til T-celler som er like ved. T-cellene blir aktivert og starter en immunreaksjon. Foto: Helge Scott, Laboratorium for immunhistokjemi og immunpatologi (?).
– C?liaki har flere likhetspunkter med diabetes, leddgikt og multippel sklerose enn det vi inntil nylig har trodd. Flere gener bidrar ved alle disse betennelsessykdommene, i tillegg til milj?faktorer. C?liaki skiller seg fra de andre p? den m?ten at her kjenner vi en milj?faktor, nemlig gluten. Vi kjenner ogs? noen disponerende gener, sier Sollid.
Han viser til at mange autoimmune sykdommer kjennetegnes ved at pasientene har antistoffer rettet mot kroppen selv. Slik er det ogs? ved c?liaki.
– C?liakipasienter som spiser gluten, har antistoffer rettet mot et enzym i kroppen - transglutaminase . Disse antistoffene er typisk for tarmsykdommen, og m?ling av slike antistoffer i blod brukes som et hjelpemiddel for ? stille diagnosen.
Transglutaminase er direkte involvert i utviklingen av c?liaki. I tynntarmen finnes enzymet i slimhinnen, og det forandrer glutenproteinene slik at immunforsvaret til c?liakipasientene reagerer.
– Selv om vi ikke fullt ut kjenner mekanismen, er det sannsynlig at transglutaminasens evne til ? forandre gluten og dannelsen av antistoffer mot enzymet, er knyttet sammen, sier professoren.
For vel ti ?r siden skjedde et gjennombrudd i forskningen p? c?liaki: Da fant nemlig Sollid og hans kolleger ut at det s?kalte HLA-molekylet disponerer for sykdommen. HLA finnes i sv?rt mange varianter i kroppen. Hvilke varianter en person har, er arvelig bestemt. HLA-molekylenes oppgave er ? fortelle immunapparatet at det finnes virus eller bakterier i kroppen. Det gj?r de ved ? binde til seg og vise fram sm? proteinbiter av virus og bakterier til celler i immunsystemet.
– HLA-molekylet finnes i en spesiell utgave hos c?liakipasienter. Molekylet binder seg til biter av gluten som er forandret av transglutaminase slik at kroppens forsvarsapparat, immunsystemet, overreagerer. Hos dem som er rammet av de mer alvorlige sykdommene som leddgikt, diabetes og multippel sklerose, er det ogs? slik at immunsystemet overreagerer mot kroppens egne proteiner, sier han.
Immunsystemets dirigent
I 1993 avdekket Sollids forskergruppe de s?kalte T-cellenes rolle i dette spillet. T-celler er hvite blodlegemer som overv?ker kroppens celler. De hvite blodlegemene kommer i mange varianter og fungerer som et orkester; hver type har sin egen stemme. T-celler er en slags dirigent som aktiviserer immunsystemet. En immunreaksjon starter n?r deler av glutenproteinet, som er modifisert av transglutaminase, bindes til den spesielle utgaven av HLA-molekylet i cellene hos c?liakere.
– De siste ?rene har vi studert hva disse dirigentene - T-cellene - kjenner igjen av de forandrede glutenproteinene og hvordan de setter i gang en forsvarsreaksjon. Dette er kunnskap vi er overbevist om er viktig: den er overf?rbar til beslektede sykdommer og vil ?ke den generelle forst?elsen for disse, understreker Sollid.
Oppdagelsen av at proteiner m? modifiseres for ? kunne utl?se en immunreaksjon, er av stor prinsipiell betydning.
– Det kan godt v?re at det immunsystemet reagerer p? hos pasienter med leddgikt, diabetes og multippel sklerose, er proteiner som er forandret og som dermed oppfattes som fremmede av kroppens immunapparat.
Sollid viser til at forskningen de har drevet, f?r betydning for pasientene ganske fort.
– Kunnskapen om hvilke deler av gluten immunsystemet reagerer p?, gj?r at en gjennom foredling kanskje kan framstille korn der de skadelige bestanddelene er holdt utenfor.
Han synes ikke det er underlig at s? mange av oss reagerer p? gluten.
– Mennesket som art er utviklet over flere millioner ?r. Hvete begynte mennesket ? spise for "bare" 3000 ?r siden, p?peker Sollid.
– En kollega har sagt det slik: Hvis det var meningen at mennesket skulle spise korn, ja, s? ville vi ha v?rt utstyrt med nebb!
Fakta
- Tynntarmen skades av mat som inneholder proteinet gluten.
- Glutenproteiner finnes det mest av i hvete, men ogs? i bygg og rug.
- N?r en person med c?liaki spiser mat som inneholder gluten, skjer det en betennelsesreaksjon i tarmen.Slutter c?liakeren ? spise mat som inneholder gluten, blir hun frisk etter noen uker eller m?neder.