Vi skal i denne artikkelen lede deg inn p? det rette sporet for ? utforme effektive og innbydende skjemaer som respondentene vil og kan svare p?.
Hvorfor universell utforming? Alle skal med
Hvis regler og anbefalinger gitt av UU ikke blir m?tt, vil noen brukergrupper bli stengt ute fra ? bruke tjenesten.
Skjemaer som f?lger reglene gj?r skjemaer brukervennlige for alle. Samtifig som det gj?r det mulig for de som benytter skjermleser eller opplever motoriske eller kognitive utfordringer ? bruke tjenesten i like stor grad som alle andre.
F?lger du disse ti tipsene neste gang du bygger ett skjema, vil du kunne sende det ut med god samvittighet.
Ansvarsfordeling
N?r det kommer til universell utforming(uu) i skjemaer, er ansvaret todelt. Nettskjema som tjeneste har ansvaret for at dere som brukere egentlig ikke skal kunne beg? uu feil, i det hele tatt.
Nettskjema har som ansvar at alle elementer ser ut som og oppf?rer seg som de lover og skal. Dette inneb?rer blant annet at fargekontraster er rette slik at alle elementer skal kunne sees av alle, at skjemaelementer og sp?rsmplstyper er tilrettelagte for tastaturnavigering og lignende.
En av de viktigste ansvarene Nettskjema som tjeneste har er ? p?se at koden og det som vises stemmer over ens, dette er s?rlig viktig for de som benytter seg av skjermleser.
Det andre ansvaret for ? opprettholde regler og anbefalinger knyttet til UU, faller p? dere som bygger skjemaer. Derfor har vi utviklet disse ti stegene slik at det blir enklere ? holde seg p? den rette UU-sti.
1. Ha det klart for deg hva som er m?let med skjemaet
N?r du har bestemt deg for hva det er du ?nsker ? finne ut av med skjemaet, vil det bli enklere for deg ? holde den r?de tr?den gjennom unders?kelsen og stille de sp?rsm?lene du trenger svar p?.
For eksempel: Du ?nsker ? forst? hvorfor det frafaller studenter i forelesningene. S? her vil et klart og forst?elig m?l v?re: ?jeg ?nsker ? forst? hvilke faktorer som f?r studentene til ? droppe forelesningene – og om disse ?rsakene er av interne eller eksterne faktorer?.
2. Ha et flytende spr?k - som en samtale
Ha en samtale med respondenten, bruk et lett og forst?elig spr?k gjennom hele skjemaet.
Som i en samtale m? du begynne ett sted f?r du g?r over til valgt tema, begynn med sp?rsm?l respondentene enkelt kan svare p?. Disse f?rste sp?rsm?lene skal bygge respondentenes selvtillit og vekke engasjementet for temaet i unders?kelsen.
3. Begrens lengden p? unders?kelsen - v?r konkret
Ofte vil det ? svare p? en unders?kelse v?re en tjeneste respondentene gj?r deg, av sin egen tid. Den beste m?ten ? bel?nne dette p? er ? lage korte og konsise skjemaer.
Jo flere sp?rsm?l du har, jo mindre tid vil respondentene bruke p? ? overveie sine svar, og det blir mer sannsynlig at de skummer seg gjennom unders?kelsen. Dette kan i verste fall resultere i at du f?r feilaktige svar p? unders?kelsen din.
Kortere skjema har ogs? mindre frafall, som vil si at jo f?rre og mer konkrete sp?rsm?l du klarer ? stille, jo st?rre svarprosent og gjennomtenkte svar kan du forvente.
4. Prioriter lukkede sp?rsm?l – gi eksempler p? hva du vil ha som svar
Fokuser p? ? ha sp?rsm?l der respondentene har svaralternativer ? velge mellom. I Nettskjema er disse avkrysningsbokser, radioknapper, nedtrekks-liste og matriser.
Dette for at det er mindre krevende for respondentene ? ta stilling til, og det gir deg kvantitative data som blir lettere for deg ? analysere.
5. ?pne sp?rsm?l - la respondentene uttrykke seg
Dette er sp?rsm?l som lar respondenten skrive inn svar med sine egne ord. I Nettskjema er dette sp?rsm?l med tekstsvar.
Dette er sp?rsm?l som krever mer av respondenten, og ofte tar lengre tid enn andre sp?rsm?lstyper. Dette gj?r at du ikke b?r ha disse tidlig i skjemaet, og heller ikke for mange gjennom hele skjemaet.
6. Ikke still ledende sp?rsm?l - hold dine meninger for deg selv
Ikke still sp?rsm?l p? en m?te som reflekterer dine egne meninger, da dette vil p?virke svarene til respondenten.
Istedenfor ? sp?rre ?hvor gode synes du v?re snille studieassistenter er??, kan du heller sp?rre ?hvordan opplever du studieassistentene??.
7. Balanse - gi respondentene tilstrekkelige valg
Bruk av svaralternativer som heller mot en bestemt retning, for eksempel kun positive eller kun negative, kan resultere i at du f?r feilaktig informasjon fra respondentene n?r de ikke finner de alternativene som reflekterer deres svar.
For eksempel bruk minst fem alternativer n?r man skal rangere noe.
8. Bruk av bilder - tilgjengelig for alle
For at bruken av skjemaet skal v?re lik for alle, m? man supplere alle bilder og illustrasjoner med en alternativtekst, med noen f? unntak.
Denne teksten m? v?re en s? n?yaktig gjengivelse av hva som er p? bildet som mulig. Da denne teksten leses opp eller legger seg som tekst for de som ikke kan se bildet.
Bilder og illustrasjoner kan benyttes p? to m?ter:
- Dekorative - Skal ikke alternativtekst
- Funksjonelle - Skal alltid ha alternativtekst
9. Dobbeltsp?rsm?l – la respondentene svare p? én ting av gangen
Ikke still sp?rsm?l der du forventer svar p? to ulike ting i ett og samme sp?rsm?l.
For eksempel: ?Hvordan vil du rangere kvaliteten p? forelesningene og kursmateriellet??. Her blir det uklart hva det er de skal adressere i sitt svar, skal de velge en? Svare det samme for begge?
Slike sp?rsm?l skaper forvirring, og enda verre frustrasjon hos respondentene, som i verste fall kan resultere i at de hopper over sp?rsm?let eller rett og slett forlater unders?kelsen.
10. Inndelinger – gi respondenten pusterom
I lange skjema med mange elementer og sp?rsm?l kan det bli demotiverende for respondenten ? se hvor mye som er nedover siden, samt det kan fremst? som rotete.
For ? l?se dette er det viktig ? legge inn pusterom og avdelinger i skjemaet. Dette kan l?ses med ? legge inn overskrifter, utfyllende tekst og sideskift.
Oppsummering - hvordan lage gode skjema som respondentene vil og kan svare p?
- F?lg den r?de tr?den i skjemaet
- Ha et lett og flytende spr?k
- Lag korte og konsise skjema
- Gi respondenten alternativer
- La respondenten uttrykke seg
- Ikke still ledende sp?rsm?l
- Finn en god balanse
- Bruk bilder forsvarlig
- Unng? dobbeltsp?rsm?l
- Gi respondentene pusterom
Lykke til!
Ring oss
Vi har ?pent mellom 08:30 og 17:00 p? hverdager,
og mellom 10:00 og 15:00 p? l?rdager.
Telefonnummer: 22 84 00 04
Send inn sak til oss
Du kan sende inn din foresp?rsel via e-post til: it-hjelp@uio.no.
G? til e-postBook et videom?te over Zoom
Er du student eller ansatt kan du avtale veiledningstime hos UiO Helpdesk over Zoom. Tilgjengelige tider er tirsdag til torsdag mellom 11:00 og 13:00.
Book et videom?te