Nettsider med emneord ?bildeanalyse?

Hva sies om en rusletur rundt omkring i Pompeii eller kanskje en reise inn i v?r egen kropp? Ved hjelp av tung datakraft og tredimensjonal grafikk kan vi i dag tre inn i simulerte, ?virtuelle? virkeligheter. Enn? er underholdningsaspektet det viktigste, men nye verdener ?pnes ogs? for forskning og undervisning. I universitetsmilj?et er forventningene store, men fenomenet h?ster ogs? sterk kritikk.

Mye av dagens kjemiske forskning foreg?r p? datamaskiner og ikke i tradisjonelle laboratorier. Kjemiske reaksjoner kan i mange tilfeller beskrives mer n?yaktig med datamaskiner enn ved vanlige eksperimenter. Kvantekjemi er blitt et eget forskningsfelt hvor virtuelle kjemiske systemer bygges opp og studeres ved hjelp av gigantiske beregninger uten at et eneste reagensr?r blir skittent.

Forskere ved Kjemisk institutt har utviklet programvare som gj?r det mulig ? simulere kvantekjemiske reaksjoner. Programvaren brukes n? av mer enn tusen universiteter og forskningsinstitusjoner over hele verden.

For 8200 ?r siden sendte et undersj?isk skred i Norskehavet en flere hundre kilometer lang flodb?lge inn i vestlandsfjordene. Vannet steg opptil femti meter. N? har forskere laget en ny simuleringsmodell over katastrofen.

Universitetet i Oslo har noen av verdens fremste forskningsmilj?er for simuleringer av naturvitenskapelige prosesser. Simuleringer brukes allerede i dag i mange fag. Men om noen ti?r tar det skikkelig av, hevder professor Hans Petter Langtangen ved Institutt for informatikk.

Matematikere ved Universitetet i Oslo utvikler simuleringsmetoder for ? ?ke risikoforst?elsen i kj?p og salg av opsjoner. Tunge akt?rer i n?ringslivet drar nytte av denne forskningen for ? tjene penger i kraftmarkedet.

For 142 millioner ?r siden traff en asteroide Barentshavet. Den voldsomme kollisjonen satte havbunnen i brann og sendte flere hundre meter store b?lger mot Norge, Gr?nland og Russland. N? bruker geologene simulering av flodb?lgene for ? lete etter spor fra naturkatastrofen.

Datasimuleringer viser at pensjonskomiteen og politikere er naive. De har ikke tatt hensyn til usikkerhetsanalyser i befolkningsutviklingen under planleggingen av den nye pensjonsreformen. Det kan koste samfunnet dyrt.

Funksjonshemmete uten armer har noe ? se frem til. Forskere ved Institutt for informatikk utvikler n? en kunstig h?nd som kan styres direkte fra hjernen via nervesystemet.

Matematikere ved Universitetet i Oslo har n? laget en matematisk modell for tidevannsstr?mmer som kobles med elektroniske sj?kart. Dette kan ?ke sikkerheten for skipstrafikken i farlig farvann.

Hjerneforskere har funnet nye sammenhenger mellom molekyler, elektriske signaler og atferd. Oppdagelsen kaster nytt lys over hva som skjer i hjernen n?r vi husker og kan f?re til bedre medisinsk behandling av hukommelsessvikt, Alzheimers sykdom og visse former for epilepsi.

N? utvikler bioinformatikere nye statistiske beregninger som med stor sannsynlighet kan peke ut genetiske ?rsaker til kreft.

Med rett bruk av statistisk analyse kunne bankene ha redusert den store krisen p? slutten av 1980-tallet. Mange har ikke tatt l?rdom av bankene. Det gj?res fortsatt en rekke fatale statistiske bommerter b?de i forskning, n?ringslivet og det offentlige.

P? f? ?r forsvant torsken utenfor Canada. Det samme kan skje i Norge. Overfiske og feil beskatning f?rer til at torsken f?r d?rligere gener, d?rligere overlevelse og svakere avkom.

Ny programvare gj?r at leger, brannmenn og politi kan kommunisere selv om redningsoperasjonen skjer i et omr?de uten mobildekning.

N? er det mulig med automatisk overv?king av oljes?l i havet. Mange skip t?mmer olje til havs. M?rketallene er store. Kystverket mener nyvinningen vil gj?re det enklere ? spore opp synderne.

Det nye "kunnskapsl?ftet" i skoleverket definerer digital ferdighet som en grunnleggende ferdighet p? linje med lesing, skriving og regning. Dermed kommer boken til Albregtsen og Skagestein i rett tid.

Informatikere utvikler n? en databrikke som gjennom evolusjon l?rer av sine egne feil. Brikken skal kunne fungere lynraskt uten kontakt med omverdenen, uansett om den plasseres p? en annen planet eller p? havbunnen.

L?smasseskred beveger seg mange ganger raskere i vann enn i luft. Selv der havbunnen er nesten flat som en pannekake, kan de undersj?iske skredene ha en fart p? over 100 kilometer i timen.

Deposit landslides move much faster in water than in air. Even in places where the sea bed is as flat as a pancake, the underwater landslides can accumulate a speed of over 100 kilometres an hour.

UiO er det f?rste universitetet i verden der nybegynnerstudentene
i en rekke realfag har tatt i bruk avanserte beregninger
p? datamaskinen for ? eksperimentere med virkeligheten.

Det er funnet 500 kratre i indre Oslofjord. De har vokst siden istiden og er n? 50 meter brede og sju meter dype. Noen har fryktet at kratrene er dannet av gasseksplosjoner. UiO-forskere har funnet en annen forklaring.

Pacemakere fungerer ikke for hver tredje pasient. Datasimuleringer kan hjelpe legene med ? velge ut de pasientene som har nytte av denne behandlingen.

Flere steder i verden er utsatt for bobler i jorden som stiger opp og sluker bebyggelse. N? skal UiO-forsker finne forklaringen p? fenomenet ved ? lage en matematisk modell av verdens st?rste underjordiske hulrom.

Avanserte, matematiske beregninger gj?r leveren gjennomsiktig. Da kan legen operere vekk svulster i leveren med kikhullskirurgi uten ? treffe vitale blod?rer.