Nettsider med emneord ?Sosialhistorie?
- Tukthuset i Christiania ble p? midten av 1700-tallet ikke bare brukt til ? straffe forbrytere, men like mye som forbedringsanstalt for folk som f?rte et u?nsket levesett, sier historiker Marit Slyngstad som har deltatt i Tingbokprosjektet ved Institutt for kultur- og samfunnsfag ved Universitetet i Oslo.
L?reb?kene i vin og l?reb?kene i avhold stod p? hver sin side av den norske kulturkampen i f?rste halvdel av 1900-tallet. Mens vinb?kene representerte det fallerte borgerskapets idealer, var avholdslitteraturen preget av vitenskapelighet, streng arbeidsetikk og framskrittstro.
Innvandring er ofte gjenstand for heftig debatt. Men fenomenet er p? ingen m?te nytt. Til Norge har mennesker vandret gjennom hele historien. Det har endret innvandrerne selv og folket de kom til. I fem ?r har historikere ved Universitetet i Oslo studert m?tene mellom dem som kom og dem som var.
Det sies at enhver tidsepoke og enhver sivilisasjon har sin sykdom. I dag sliter vi for eksempel med livsstilssykdommer som kreft og hjerteinfarkt.
Debatten har rast fra den f?rste studentuniformen i 1820 til studentlua d?de stille ut etter 1968: Skal studenten skille seg fra ?vrige samfunnsborgere med ytre kjennetegn?
Det moderne samfunnet er basert p? et vitenskapelig verdensbilde. I norsk sammenheng er det Universitetet i Oslo som i snart 200 ?r har v?rt den viktigste leverand?ren av vitenskapelig kunnskap og refleksjon. N?r en gruppe forskere n? skriver universitetets historie p? nytt, er det nettopp for ? unders?ke en n?kkelinstitusjon i utviklingen av det norske samfunnet.
Etter 1736 ble ingen konfirmert hvis de ikke kunne lese: en analfabet var ikke lenger et fullverdig medlem av samfunnet. Vel 100 ?r senere ble lesning og skriving viktig for ? m?te det moderne samfunnets krav til ferdigheter. I nyere tid er fokuset ogs? blitt rettet mot de elevene som har spesielle lese- og skriveproblemer.
Ved ? f?lge sporene i spr?ket kan forskerne fortelle mye om taternes og sig?ynernes historie. Professor i allmenn lingvistikk ved Universitetet i Oslo, Rolf Theil Endresen, er en av de f? i Norge som kan noe om denne ukjente delen av v?r kultur.