Nettsider med emneord ?Politisk historie?
Politikerne henter argumentene sine fra ekspertene, men hvilke eksperter de lytter til, varierer. I dag ser det ut til at samfunnsviterne er i ferd med ? miste sin posisjon som politikkens veivisere, hevder historikeren Kjetil A. Jakobsen.
Det er blitt sagt at Niels Treschow er den betydeligste norske filosofen fra tiden f?r 1900. Men det var ikke bare som filosof han hadde noe ? formidle.
Sosial?konomene og deres teorier spilte en n?kkelrolle i oppbyggingen av Norge etter krigen. N? har sosial?konomene skiftet navn til samfunns?konomer, og deres ideologiske hegemoni er brutt. Professor i samfunns?konomi,
L?reb?kene i vin og l?reb?kene i avhold stod p? hver sin side av den norske kulturkampen i f?rste halvdel av 1900-tallet. Mens vinb?kene representerte det fallerte borgerskapets idealer, var avholdslitteraturen preget av vitenskapelighet, streng arbeidsetikk og framskrittstro.
? 68-generasjonen blant litteraturforskerne har sett det som sin oppgave ? restaurere Knut Hamsun ved ? hevde at han var modernist og ved ? underbygge todelingen av ham som poetisk geni og politisk idiot. Dette perspektivet synes jeg det er p? h?y tid ? markere avstand til, sier St?le Dingstad. Han har skrevet doktoravhandling om forbindelsen mellom litteraten og politikeren Hamsun.
Totalit?re ideologier finner sin reneste form i folkemordet, den absolutte fysiske utslettelse av fienden.
Debatten har rast fra den f?rste studentuniformen i 1820 til studentlua d?de stille ut etter 1968: Skal studenten skille seg fra ?vrige samfunnsborgere med ytre kjennetegn?
Pedagogikk er sett p? som et av de mest sentrale forskningsbaserte styringsredskapene i samfunnet. I Norge har Pedagogisk forskningsinstitutt ved Universitetet i Oslo en s?rstilling innenfor den pedagogiske vitenskapen.
Det moderne samfunnet er basert p? et vitenskapelig verdensbilde. I norsk sammenheng er det Universitetet i Oslo som i snart 200 ?r har v?rt den viktigste leverand?ren av vitenskapelig kunnskap og refleksjon. N?r en gruppe forskere n? skriver universitetets historie p? nytt, er det nettopp for ? unders?ke en n?kkelinstitusjon i utviklingen av det norske samfunnet.
Hvordan kan det ha seg at det plutselig oppstod et demokrati i historien? Var det utilsiktet eller l? det en tanke bak? La oss se p? bystaten Athen.
Sterke ?konomiske akt?rer har hatt stor innflytelse p? hvordan norsk milj?politikk er blitt utformet i etterkrigstiden. Dette viser to doktorgrader fra Universitetet i Oslo som har g?tt klimapolitikken og forurensningspolitikken n?rmere etter i s?mmene.
Brev og dagb?ker har lenge v?rt viktige kilder for historikere, men i v?r elektroniske hverdag er slike meddelelser til papiret blitt sjeldne. For ? b?te p? frafallet av skriftlig kildemateriale, har samtidshistorikere ved Universitetet i Oslo begynt ? intervjue sentrale politikere og andre samfunnstopper.
Da konsentrasjonsleiren Theresienstadt ble frigjort i mai 1945, ble det funnet 4000 tegninger og malerier laget av barna som opplevde nazistenes terror. Barnekunsten er et enest?ende vitnesbyrd fra det 20. ?rhundrets m?rkeste kapittel.
Det fantes ingen politisk nasjonalisme i Norge f?r skjebne?ret 1814, men det var ansatser til nasjonal kulturell bevissthet, sier historiker