Jakobsen er doktorgradsstipendiat ved Senter for teknologi og menneskelige verdier og utleder sine standpunkter fra sitt doktorgradsprosjekt om ?vitensregimer? i norsk politikk fra 1870 til 1950.
Juristene dominerte samfunnsdebatten her i landet p? 1800-tallet, ingeni?rene og legene i f?rste halvdel av v?rt ?rhundre. Etter annen verdenskrig tok samfunnsviterne over, forteller han.
I departementene og komiteene legger ekspertene premissene som politikerne bruker n?r de tar sine avgj?relser. Men ekspertenes makt stikker dypere.
Her i Vesten har vi aldri hatt et rendyrket ekspertvelde. Politikken har alltid hatt sin egen sf?re. Men for ? tale overbevisende m? politikerne l?ne inn ord, uttrykk og argumenter fra talem?ter med h?y prestisje. I tidligere tider var det religionen som kunne tilby en talem?te med h?y prestisje. I nyere tid har det v?rt vitenskapen.
Vi har hatt forskjellige vitensregimer gjennom tidene, fordi maktforholdet mellom ulike ekspertgrupper har variert, sier Jakobsen. Med vitensregimer mener han spr?klige maktsentra som danner grunnlaget for politisk innflytelse. Et annet begrep han bruker om det samme, er ?hegemonisk tale?.
Politikk er ? tale om framtiden
I sitt doktorgradsprosjekt har Jakobsen valgt ? ta utgangspunkt i Aristoteles.
I sin Retorikk utvikler Aristoteles begrepet ?den politisk r?dgivende tale?. Politikk er for Aristo-teles ?det ? tilskynde eller frar?de om fremtiden til en offentlighet?.
Det mest sentrale i Aristoteles retorikk er sp?rsm?let om hvor man henter sine argumenter fra n?r man skal tale overbevisende i en forsamling. I pakt med Aristoteles sp?r Jakobsen om hvor norske politikere henter sin evne til ? overbevise et publikum fra.
I v?r tid har det v?rt samfunnsvitenskapen. Men samfunnsvitenskapen er inne i en tillitskrise, sier han og bruker de sprikende ekspertuttalelsene i EU-kampen som eksempel.
Han sp?r om hva som vil skje hvis samfunnsvitenskapen mister sitt hegemoni som politisk r?dgivende tale.
Vitenskapenes maktkamp
Som historiker s?ker Jakobsen svar p? sp?rsm?let ved ? unders?ke hvilke vitensregimer vi hadde f?r samfunnsvitenskapen fikk sitt gjennombrudd.
Det er vanlig ? dele nyere norsk historie inn i tre faser. Tiden fra 1814 til parlamentarismen ble innf?rt i 1884, kaller man ?embetsmannsstaten?. Tiden fra 1884 til annen verdenskrig br?t ut, kan kalles ?venstrestaten?. Etter krigen kom sosialdemokratiet.
Hver av disse fasene har sine karakteristiske vitensregimer. I embetsmannsstaten dominerte juristene, ikke bare i departementene og domstolene, men ogs? i storting og regjering. Det overordnede politiske idealet var ikke demokratiet, men rettsstaten. Politikerne ville sikre borgernes frihet ved ? knytte makten til loven. Ved siden av jussen var det humaniorafagene, n?rmere bestemt de klassiske dannelsesfagene og det nye historiefaget, som preget samfunnsdebatten, sier Jakobsen og kaller den hegemoniske talen i embetsmannsstaten for ?den juridisk-humanistiske tale?.
I venstrestaten overtok den medisinsktekniske tale. Venstres sosiale reformpolitikk var langt p? vei legenes verk. Med storindustrialiseringen etter 1905 kom ingeni?rene i fokus. Venstrestatens storhetstid var ingeni?ren Gunnar Knudsens lange statsministerperiode fra 1913 til 1920, konstaterer Jakobsen.
Leger, ingeni?rer og agronomer gjorde sitt inntog i statsadministrasjonen i venstrestatens tid, men administrasjonen var fortsatt full av jurister. Etter annen verdenskrig ble det juridiske hegemoniet i statsbyr?kratiet endelig brutt, denne gangen av samfunnsviterne. Sosialdemokratiet kan kalles ?en samfunnsvitenskapelig tale?, forteller han.
Gunnar Knudsen bygde landet med dampskip og turbiner.
Overgangsformene
Embetsmannsstaten g?r ikke direkte over i venstrestaten, og venstrestaten forandres heller ikke til et sosialdemokrati over natten. Det r?dende vitensregimet g?r inn i en krise, og vi f?r en periode med usikre maktforhold f?r et annet vitensregime tar over.
Venstre blir ikke umiddelbart en medisinskteknisk tale. Partiet vinner fram ved ? lage sin egen form for juridisk-humanistisk tale. Johan Sverdrups gruppering p? Stortinget ble i en periode kalt ?sakf?rerpartiet?. Advokatene var Venstres motekspertise til de juridiske embetsmennene. Som motekspertise til universitetshumanistene brukte Venstre-bevegelsen forfattere som skrev realistisk og naturalistisk litteratur. Forfatteren ble i 1880-?rene en viktig politisk sannsiger. Fremst blant forfatterne sto Bj?rnstjerne Bj?rnson, forteller Jakobsen.
Hovmot st?r for fall
Jakobsen ville unders?ke hva det var som skjedde n?r et vitensregime br?t sammen.
Sett i ettertid kommer en underlig dialektikk til syne. Vitenskapelige taler t?ler ikke ? v?re hegemoniske. Da slutter deres talsmenn ? lytte til andre taler. De rendyrker sin egenart og gj?r seg politisk umulige. Det er med vitensregimer som med heltene i greske tragedier. De g?r under p? grunn av sin hybris, det vil si sitt overmot, sier Jakobsen og bruker den medisinsk-tekniske tale i mellomkrigstiden som eksempel.
I mellomkrigstiden utviklet den medisinsk-tekniske talen seg til ? dreie seg om rasehygiene og teknokrati. Legetalen betraktet samfunnet som en kropp. Staten skulle forhindre ?sykdom? og skj?re bort syke elementer. Den norske tvangssteriliseringsloven av 1934 var et uttrykk for en slik tankegang. Sig?ynere, tatere, alkoholikere, kriminelle, ?ndssvake og andre med det som ble regnet som mindreverdige arveanlegg, skulle derfor tvangssteriliseres, sier han.
Ingeni?rtalen utviklet seg til teknokrati. Jakobsen gir ordet teknokrati en trangere definisjon enn det som er vanlig. Teknokrati brukes i alminnelighet om ekspertstyre. Teknokrati er for ham en ingeni?rtale som reduserer politiske, etiske, ?konomiske og kulturelle problemer til teknologiske problemer. Den teknokratiske talen sto p? h?yden av sin makt i 1940-?rene. Den hadde avgj?rende innflytelse p? s? vel NS og den tyske okkupasjonsmaktens ?konomiske politikk under krigen som p? Arbeiderpartiets ?konomiske politikk i gjenreisnings?rene, mener han.
Stalinismen drev ingeni?rtalen til sin vanvittige konsekvens. Nazismen gjorde det samme med legetalen. Den medisinsk-tekniske talens politiske hegemoni ble som f?lge av dette svekket i etterkrigstiden, hevder Jakobsen.
Samfunnsvitenskapenes krise
Erik Brofoss sa at suffl?ren av og til kunne ha mer ? si enn skuespilleren. Selv kalte han seg ?politisk scenearbeider?. Bildet viser finanstalen i 1947 der han forklarer forsamlingen hva ?konomisk vekst er. (Foto: NTB)
Som alle historikere innr?mmer Jakobsen at det er vanskelig ? forst? sin egen tid. Med dette forbeholdet fors?ker han ? analysere samfunnsvitenskapenes krise.
I194050-?rene var samfunnsvitenskapene positivistiske. Det vil si at de behandlet mennesket og samfunnet som om det var natur. Samfunnsvitenskapene l?nte sin forskningsmetode fra naturvitenskapene og teknologien. For ? bruke disse metodene m?tte samfunnsviterne tenke seg samfunnet som natur, ikke kultur.
I 1970-?rene ble den samfunnsvitenskapelige tale grepet av overmot. Den fors?kte ? bli en tale helt p? egne premisser og var ikke ?pen for andre fags innflytelse, forteller Jakobsen. Han viser til overmotet i arbeiderpartipolitikken i 1970-?rene. Arbeiderpartipolitikerne gikk over fra ? bygge politikken sin p? det ?harde? faget sosial?konomi til ? satse p? mykere samfunnsvitenskapelige fagomr?der, som psykologi og pedagogikk.
Det skjedde en sosionomisering av politikken, mener Jakobsen.
Overgangen til en myk, samfunnsvitenskapelig tale fikk en sofistikert, intellektuell begrunnelse. Kritikken av positivismen dominerte innen samfunnsfagene p? universitetet.
B?de Arbeiderpartiets politiske satsing og positivismekritikken p? universitetet ble en fiasko. Begge var eksempler p? overmotet til den samfunnsvitenskapelige tale, mener Jakobsen.
Alle fenomener skulle forklares ut fra milj?ets p?virkningskraft. Biologiske forklaringer var bannlyst b?de innen psykiatrien og kvinnebevegelsen.
Sosionomiseringen av den sosialdemokratiske talen brakte fram h?yreb?lgen.
Positivismekritikken vant alle debatter i det akademiske milj?et, men fikk forbl?ffende liten innflytelse p? den vitenskapelige praksis. Den var ikke i stand til ? utforme en alternativ ikkepositivistisk praksis innenfor samfunnsvitenskapene og humaniora, mener Jakobsen.
Han f?lger utviklingen til v?r egen tid: Etter den mislykkede sosionomiseringen i 1970?rene vendte Arbeiderpartiet tilbake til sitt hjertebarn, sosial?konomien. Men den er en helt annen sosial?konomi enn for 50 ?r siden. Den er mye mer liberalistisk og noe mindre selvsikker enn den var i glansdagene til Frisch. Sosialistisk Venstreparti strever med ? bli noe annet enn et evig 1970-tall. Det har fanget opp de gruppene som ble igjen da Gro Harlem Brundtland f?rte sitt parti tilbake til de harde samfunnsvitenskapene.
Den idéhistoriske arven
Det vi kaller samfunnsvitenskap, ble av filosofer fra Aristoteles til Immanuel Kant sett p? som veltalenhet, snarere enn vitenskap. P? hver sin m?te mente Aristoteles og Kant at siden samfunnslivet er preget av frihet og mulighet, mer enn av tidl?s n?dvendighet, lar det seg ikke fiksere i begreper p? samme m?te som naturen gj?r.
Samfunnsvitenskapene fikk sitt vitenskapelige stempel p? 1800-tallet ved at de l?nte inn metoder og talem?ter fra naturvitenskapene. Positivismekritikerne i 1970-?rene ville fjerne den naturvitenskapelige arven i samfunnsvitenskapene. Men de gikk ikke med p? at samfunnsvitenskapene i s? fall p? nytt m?tte regnes som former for veltalenhet.
De burde heller ha unders?kt forholdet mellom sannhet og veltalenhet, mener Jakobsen og st?tter seg til de gamle grekerne. For dem var sannhet og veltalenhet n?rt beslektet. De kalte begge deler for ?logos?.
Kulturvitenskapen tar over
Jakobsen har filosofert litt over hva slags vitensregime vi kan vente oss i framtiden:
Jeg tror vi finner det nye vitensregimet i skj?ringspunktet mellom informasjonsteknologien og de postmoderne str?mningene i humaniora og samfunnsfagene. Informasjons- og medieteknologi preger i dag politikkens visjoner. Medieteknologien preger samtidig alle andre fag. I nesten alle vitenskaper h?rer man n? at alt er tale.
Det er if?lge Jakobsen en sammenheng mellom informasjonsteknologien og de postmoderne str?mningene i humaniora og samfunnsfagene. Vitenskapskritikken er i ferd med ? gj?re slutt p? samfunns- og humaniorafagene slik vi kjenner dem.
Kritikken g?r tilbake til et f?rmoderne standpunkt om at verken humaniora eller samfunnsvitenskapene kan fundere sitt krav p? ? tale med sannhet i noe annet enn veltalenheten selv. Dette blir av mange filosofer trukket fram som en postmoderne m?te ? tenke p?.
Samfunns- og humaniorafagene vil forsvinne. Skillet mellom dem brytes ned, og vi f?r ?kulturvitenskap?. Kulturvitenskapen vil aldri kunne bli noe vitensregime i tradisjonell forstand. Den gj?r ikke krav p? en sannhet uavhengig av sin egen veltalenhet. Derfor kan den ikke unndra seg det offentlige ordskiftet, slik den medisinsk-tekniske og den samfunnsvitenskapelige talen i stor grad gjorde. Kulturvitenskapen kan ikke gjemme seg i laboratorier og korridorer og overlate til politikerne ? markedsf?re sine resultater. Som veltalenhet m? kulturvitenskapen virke i ?pen, demokratisk debatt. Et eventuelt kulturvitenskapelig regime vil derfor ikke v?re noe ekspertstyre, hevder Jakobsen.
F?lgelig kan vi ikke vente oss en rekke kulturvitere som statsministre i ?rene framover. De intellektuelle har stor makt, men det er en stille makt som virker over tid og p? avstand. De politiske og intellektuelle sf?rene er og skal v?re atskilte, mener han.
Teknokratiprosjektet
Kjetil A. Jakobsens doktoravhandling springer ut av Teknokratiprosjektet ved Senter for teknologi og menneskelige verdier. Prosjektet sammenlikner teknologiske retninger i USA, Tyskland, Frankrike og Norge.
Lederen for Teknokratiprosjektet, Sissel Myklebust, analyserer teknokratiske str?mninger i USA i sin doktoravhandling. If?lge henne er teknokrati en form for fagstyre der ekspertkunnskap erstatter politikk. I et notat skriver hun:
?Det dreier seg om teknokratiseringsprosesser av forskjellig styrke og p? ulike niv?er. Teknokratibegrepets negative val?r, selv n?r den forekommer i milde varianter, viser til det forhold at fagpersoner ofte avgj?r saker ut fra snevre faghensyn uten ? trekke inn mer helhetlige, politiske og moralske hensyn. I sterkere varianter forbindes teknokrati med diktatur.
Populistoppr?r
N?r folk ikke lenger stoler p? ekspertene, st?r populistene fram. Som i 1870-?rene og i mellomkrigstiden har vi f?tt populistiske oppr?r mot ekspertene. 1980-?renes h?yreb?lge ga oss Fremskrittspartiet. 1990-?renes venstreb?lge ga oss Senterpartiet. P? hver sin m?te m?lb?rer de en folkelig kritikk. Man kan se dem som forsinkede svar p? den samfunnsvitenskapelige tales overmot i 1970-?rene.