The Bailey Plane, del II: ?F?rindustriell lengsel i det 21. ?rhundre

Stanleys gamle h?vel er ikke den eneste som har lidd av kvalitetsforringelse, dette gjelder ogs? bransjen dette redskapet er myntet p?. Visse redskapstyper gjennom tidene har funksjonalitet det ikke alltid er lett ? videref?re til ny teknologi. Kvalitet blir for vanskelig og mon tro dette p?virker at noen redskap f?r en sjeldnere rolle, selv om stemjernet som tidligere nevnt er vanlig ? se i bruk. Pussh?velen derimot, kan mang en m?belsnekker fint g? gjennom arbeidslivet uten ? r?re. Allikevel lever den videre i beste velg?ende som et ikke-romantisk redskap. Muligens har industriens jag etter ny teknologi og h?y effektivitet p?virket kompromissl?se h?ndverkere til ? verne om det Arts and Crafts-bevegelsen kalte the good work ¡ª et slags moralsk imperativ om arbeidets egenverdi og idealiseringen av h?ndens avtrykk.¹ Det impliserer kanskje en slags romantisering, men en h?ndverker som velger bort komposittmaterialer og fortrinnsvis jobber i heltre² kan fornuftig begrunne h?velens nytte. Men kanskje er det ikke slike m?belsnekkere alene, med et rasjonale ? ta i bruk h?velen profesjonelt, som er ?rsaken til at vi i dag fra ?verste hylle kan skaffe oss en flunkende ny pussh?vel. Interessant nok er det grunn til ? tro romantiseringen av m?belsnekkerh?ndverket har, tross alt, v?rt instrumentell for levedyktigheten og nyproduksjonen av redskap utviklet halvannet ?rhundre tilbake. For ? forst? hvordan dette henger sammen kan vi (igjen) ta en tur over dammen og se til dr?mmenes land.

Jeg vil p?st? at i USA, hvor m?belsnekkerh?ndverket ikke har v?rt hemmeligholdt og monopolisert gjennom laugene, har m?belsnekring som hobby f?tt et st?rre nedslagsfelt enn p? v?rt kontinent. Selvsagt er det ingen europeer i dag som tror de f?r straffereaksjoner av ? sinke³ en skuff, men kanskje har nettopp amerikanernes frav?r av laugsvesen, samt den innovative og popul?re shakerkulturens rene, enkle og selvforklarende m?belkonstruksjoner, lagt andre forutsetninger for en levende hobbykultur. I Skandinavia finnes selvsagt den gedigne sl?ydkulturen,⁴ men sl?yd er noe annet enn m?belsnekkeri, p? samme m?te som jazz er noe annet enn klassisk.⁵

En sentral akt?r for h?velen som fenomen er det amerikanske m?belsnekkermagasinet Fine Woodworking, en utgivelse for entusiaster og andre liebhabere. Her skal man ikke bla lenge f?r det ?penbarer seg en 20-siders artikkel pedagogisk utformet med illustrasjoner, teknikker og grundige arbeidstegninger for et solid nattbord utf?rt i korrekt shakerstil. Arts and Crafts som ?stil?⁶ er ogs? et vanlig syn, men jeg mener shakerm?blene er et bedre eksempel fordi den er vel s? popul?r og den er mer n?ktern i konstruksjonen. Alts? er shakerkulturens m?beltyper en mer sannsynlig utfordring for en hendig, t?lmodig og teknisk begavet amat?r. Har man bladd seg gjennom hele blekka er det ikke vanskelig ? se for seg en pensjonert ingeni?r eller kirurg i full kast med ? bygge om garasjen sin for endelig ? ta for seg det vakre m?belh?ndverket han har dagdr?mt om gjennom et langt yrkesliv, endelig skal han ogs? f? gj?re the good work. Og ja ¡ª for ikke ? glemme! ¡ª man kan heller ikke unng? ? ha sett inspirende fotografier med en skinnende og blank pussh?vel fra kvalitetsprodusenten Lie-Nielsen, utf?rt n?rmest eksakt etter spesifikasjonene Stanley hadde for sine beste benkh?vler⁷ under f?rste halvdel av forrige ?rhundre.

Det er tankevekkende at Lie-Nielsen alts? har markedsf?rt seg forholdsvis likt som Stanley (ved ? v?re tungt tilstede i tidsskrifter), men mot en noe annen m?lgruppe. Fine Woodworking ble etablert i 1975, Lie-Nielsen i 1981. Det er selvsagt flere verkt?yprodusenter som f?r redaksjonell dekning, men det er ?penbart de to akt?rene har dratt stor nytte av hverandre. Jeg t?r utfordre noen og enhver ? ta godt ryggrep p? Fine Woodworking for s? ? riste litt p? bladet, da vil det nemlig garantert falle ut fristende reklamemateriell som p? en eller annet m?te inkluderer en nyprodusert h?vel med det forholdsvis gamle designet.

At en kristen sekt av utflyttede nord-europeere, og senere godt voksne menn med f?rindustriell lengsel kan ha p?virket innholdet i dagens verkt?yskap over hele verden, kunne neppe en snekkersvenn i et b?nddrevet⁸ verksted under det tidlige nittenhundretallet begripe. Noe han selvsagt aldri hadde tid ? ofre en tanke heller.

F O T N O T E R :

1. ?Man ska se handen? sa Karin Larsson, en av Arts and Crafts-bevegelsen fremste tilhengere og akt?rer i Sverige. Se Johan Knutsson, Hantverkare i hemtrefnadens tid.(Stockholm: Nordiska museets f?rlag, 2016) s. 38.

2. Med heltre mener jeg absolutt frav?r av andre materialer (gjelder spesielt MDF ¡ª medium fiber board) og at trevirkets massivitet er beholdt i produktet.

3. Sinking er en teknikk oppfunnet av egypterne for sammenf?yning i et hj?rne. Det typiske eksempelet for denne teknikken er skuffen, som dessuten blir h?vlet til p? sidene for tilpasning i skroget.

4. Her snakker jeg ikke om skolesl?yd, men sl?yd i den betydning ? bruke de materialene man har til hende og skape noe ut av dette. Etymologisk s? stammer ordet sl?yd fra det eldre (svenske) uttrykket sl?g som betyr ? v?re oppfinnsom, underfundig, listig. Se innledningen ?Vad betyder sl?jd? i J?gge Sundqvist, Att sl?jda i tr?.(Stockholm: Natur & Kultur, 2016) s. 9.

5. Det hadde kanskje v?rt naturlig ? bruke folkemusikk, men med dennes formelaktige preg er kanskje jazz en bedre analogi for sl?yd. Andre kandidater er muligens blues og punk, men f?rstnevnte har for mange regler og sistnevntes postmodernitet gj?r lignelsen fullstendig meningsl?s. Dette var greit ? f? sagt, for jeg har lenge tenkt p? punk som en passende analogi til sl?yd. Men sl?yden har alltid tatt materialet og teknikken p? alvor, med et skr?blikk p? de skolerte og ikke helt frie m?belsnekkerne. Skr?blikket har lenge g?tt begge veier, ofte uten ? m?tes, utrolig nok.

6. Jeg bruker her anf?rselstegn fordi jeg mener det er en misforst?else ? omtale Arts and Crafts som en stil, noe den ofte blir kalt om man f.eks. kikker i diverse blader eller internettfora. Hvordan Arts and Crafts uttrykker seg materielt springer ut av en logisk n?dvendighet for bevegelsens idealer, som i tillegg til nevnte the good work (arbeidets egenverdi) forfektet ?rlighet til h?ndverket. ?rligheten kan man se som tydelige spor av verkt?yf?ring, tekniske l?sninger som avsl?rer konstruksjonen og materialer som ikke er fors?kt manipulert til ? forestille noe annet. N?r dette er godt utf?rt b?r verdien av arbeidet og h?ndverkeren synes ?penbar.

7. Stanleys toppmodeller med produktnavnet ?Bed Rock?, som jeg var inne p? i forrige artikkel.

8. B?nddrift var vanlig i m?belsnekkerverksteder langt inn i forrige ?rhundre. N?r et verksted har b?nddrevne maskiner betyr dette at hver enkelt maskin er drevet av et b?nd koblet til en aksel i taket, som igjen er koblet til et vannhjul eller en turbin drevet av vannhjul. Det er ikke vanskelig ? tenke seg hvilke implikasjoner dette kunne ha for snekkerens helse.