Fetisjering av boken

Intervjuet skapte mange reaksjoner med folk som b?de relaterer til ? m?tte opprettholde kulturell kapital for status og estetikkens skyld, imens andre d?mmer denne tankegangen. Denne teksten utforsker bokens rolle som statussymbol, mote-tilbeh?r og estetisk objekt. 

Bokhyller fylt med n?ye utvalgte titler og farger har blitt en del av hjemmets estetikk, og som en ¡°prop¡± til ? ta et estetisk bilde av for sin instagram slideshow. Det blir til og med brukt som mote-tilbeh?r av kjendiser og i moteshow. I mange hjem fungerer b?ker som dekorative elementer, og bokhyllen kan speile en persons smak og stil, ikke n?dvendigvis deres leservaner. 

B?ker som statussymboler signaliserer intellektualitet og tilh?righet til en kulturell elite ¨C en oppfatning som strekker seg langt tilbake. Fetishiseringen av ideen av b?ker har blitt lagt merke til av bl.a. den romerske filosofen Seneca, som levde i det f?rste ?rhundre, og klaget over at ¡®mange mennesker uten skoleutdannelse bruker b?ker ikke som verkt?y for studier, men som dekorasjoner til spisestuen¡¯, og videre p?peker at b?ker har blitt pynt for en rik persons hus ¨C noe som ogs? var viktig for ? skille seg fra middel- og under-klassen.  

Portretter med b?ker, fra renessansen til Instagram, viser hvordan boken alltid har v?rt en symbolsk rekvisitt. P? denne tiden var det mange portretter av at individer ble malt der de holdt- og leste b?ker. Man ville bli sett n?r man leste. Lesing p? 1500-tallet ble sett p? som et medium for selvoppdagelse og for ? f? ?ndelig innsikt i verden. Symbolet p? lesing var kanskje st?rre enn selve lesingen. 

Ettersom tilgang til ? lese og skrive ble mer tilgjenglig for middel-klassen p? 1800-tallet og fremover, har det siden v?rt et press p? ? lese de ¡°riktige¡± b?kene for ? skille seg fra de andre, s? det er kanskje en form for klassisisme som st?r for dette fenomenet?  

¡°To read is not a virtue; but to read well is an art, and an art that only the born reader can acquire,¡± skrev romanforfatteren Edith Wharton i sitt essay 'The Vice of Reading' (1903). 

Det er vel kulere ? legge ut et bilde av seg selv som leser Knut Hamsun og Franz Kafka istedenfor Hunger Games trilogien eller andre fantasi-b?ker, og kanskje mer intellektuelt krevende?  

I n?tiden er det kanskje ogs? nostalgien av ? ha en fysisk bok i et samfunn der alt er basert p? ? ha abonnementer, clickbait og digital media som gj?r at ? lese fysiske b?ker ikke har g?tt ut av moten. Alts? en form for motstand og svar p? kapitalismens raske tempo (og i tillegg se smart ut imens man gj?r det)? 

B?ker er ikke bare et objekt til ? holde, men den kan luktes, tatt p? og sett p?. Og det beste er; den er din for alltid n?r du kj?per dem. Det gir alts? en multisensorisk opplevelse, noe som gj?r at jeg tror at b?ker har opprettholdt sin relevans. ? lese b?ker p? nettet (ebooks) har blitt popul?rt, men det gir ikke den samme fysiske opplevelsen som gir en mer romantisk og nostalgisk f?lelse. Dessuten kan ikke ebooks bli brukt som et estetisk objekt for ? vise frem heller.  

Sammenligningen mellom en som leser en bok p? 1700-tallet og en i dag kan illustrere hvordan vi konstruerer identitet gjennom objekter og lesing. Dette viser at vi kan noen ganger gi objektene en symbolsk verdi utover deres opprinnelige funksjon, enten det handler om intellektuell status eller estetisk uttrykk.