Alessi - 102 ?r med design

ALESSI et designdynasti fra Nord-Italia. To br?dre startet med produksjon av kj?kkenutstyr i metall i 1921. Barnebarnet Alberto Alessi syntes produktene var kjedelige. Da han ble involvert i driften i 1970 startet et italiensk design-eventyr.

Fasade og inngangsparti til Alessi-butikken i Milano. Vi ser en pen bakg?rd med brosten, hvit fasade og store vinduer som viser Alessi-produkter

Alessi flagship-store i Milano (eget foto)

ALESSI er et typisk eksempel p? en mellomstor familieeid bedrift i Nord-Italia, som satser p? produktutvikling og design. Da Alberto Alessi ble involvert i designutvikling og med driften av ALESSI var det mye som endret seg. Produktene strakk seg fra metallfat og bestikk til en ny type kj?kkenutstyr utviklet med humor og en kunstnerisk vri. Alessi beskriver sin designfilosofi slik:

“A true design work must move people, convey emotions, bring back memories, surprise, and go against common thinking.” 

Ikoniske produkter

i 1980 ga han et ?pent oppdrag til 11 kunstnere: “Skap noe morsomt”. Det ble te-service, kaffekanne og andre praktiske ting til hjemmet, alle med en artig, kunstnerisk vri, kalt mikro-arkitektur. Det ble mye oppmerksomhet for selskapet og den unge Alberto. Han hentet inn flere unge, italienske designere, bl.a. Ettore Sotsaas fra Memphis-gruppen. Det fulgte en periode med intens designutvikling og mange designere. Fabrikken var et kreativt design-kollektiv.

Kjente produkter, og bestselgere i mange ?r, er bl.a. Richard Sappers lubne plystrekjele/vannkoker, Achille Castaglionis sett med beholdere til olje og eddik og Michael Greaves ikoniske vannkoker med en plystrende fugl.

Global suksess

Det fulgte en periode med intens produktutvikling og mange lanseringer av innovative kj?kkenprodukter. Dette ga stor suksess, ogs? internasjonalt. ALESSI fulgte globaliserings-trenden p? 1980-tallet og ansatte internasjonale designere som utviklet stadig nye design-produkter; kj?kkenutstyr og ting til hus og hjem.

Boken The Dream Factory. Cover viser tre ikoniske produkter
Alessi forteller om sin designfilosofi i boken "Dr?mmefabrikken". (Foto: Rizzoli)

Alessi flagship-store

Det er mange internasjonale kunder i hovedbutikken i via Manzoni, i det fasjonable handlestr?ket Montenapoleone i Milano. Butikken har hvite vegger, r?dt gulv og svarte totempel-s?yler. Det fremst?r som et museum med varer i glassmontre, p? bord og pidestaller og p? sm? hyller oppover veggene. De sm? hvite lappene kjenner vi igjen fra museum, men her st?r ingen informasjon om tingene, kun et anonymt artikkelnummer (helt uinteressant for forbrukere) og en pris i Euro. Jeg savner informasjon om designer, hva tingen heter, og n?r den ble lansert.

 

 

Designkultur

Dette er det andre i en serie av fire blogginnlegg i faget KUN2201 Designkultur ved Universitetet i Oslo. Her er lenker til alle innleggene:

?Made in Italy – ?konomisk og kulturelt bakteppe for Italias nasjonale designkultur?

/studier/emner/hf/ifikk/KUN2201/blogg/H2023/dagmar-bern/made-in-italy-som-okonomisk-og-kulturelt-bakteppe-.html  

?Alessi – 102 ?r med design?        

/studier/emner/hf/ifikk/KUN2201/blogg/H2023/dagmar-bern/alessi---102-ar-med-design.html

"Philippe Starck - Global designer fra Frankrike"

/studier/emner/hf/ifikk/KUN2201/blogg/H2023/dagmar-bern/philippe-starck---global-designer-fra-frankrike.html

"Juicy Salif - Hva er en sitruspresse?" /studier/emner/hf/ifikk/KUN2201/blogg/H2023/dagmar-bern/juicy-salif---hva-er-en-sitruspresse.html

 

Kilder:

www.alessi.com

Alessi, Alberto. (1998). The Design Factory. Chirchester: John Wiley & Sons

Martinuz, Mauro (2022). 100 anni di Design italiano. Siracusa: LetteraVentidue

 

Emneord: Italia, italiensk, design, ALESSI, ALberto Alessi Av Dagmar Bern
Publisert 24. okt. 2023 11:57 - Sist endret 17. nov. 2023 14:54

Logg inn for ? kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for ? kommentere

About-image

Denne bloggen

Dette er bloggen til emnet KUN2201/4201 Designkultur: Ti ting. Her skriver studentene om sine selvvalgte gjenstander og hvordan disse kan forst?s i et designkulturelt perspektiv.