– Presterollen m? gjennomtenkes p? ny

Det er et ?penbart behov for en avklaring av presterollen i v?r tid, if?lge Halvard Johannessen. N? publiserer han en bok i norsk fagteologi som gjennomg?r hva presterollen inneb?rer i dag. Det har ikke skjedd p? over 50 ?r.

Nordberg kirke. Foto

Nordberg kirke i Oslo. Foto: TF-UiO

Av Marie R. Midtlid, Det teologiske fakultet
Publisert 14. jan. 2026

Alle har en forestilling om presten, men hva er en prest? Selv i kirken er dette uklart, skal vi tro Halvard Johannessen. Han har skrevet boken Prest: Kilder, mandat, funksjon, form?l, som utforsker hva prestens rolle var og er.

Prest: Kilder, mandat, funksjon, form?l. Bokomslag
Boken Prest: Kilder, mandat, funksjon, form?l er utgitt p? Cappelen Damm forskning, og er tilgjengelig med Open Access.

– Presterollen har gjennomg?tt historisk store endringer de siste ti?rene, men i det samme tidsrommet har tenkningen om hva rollen inneb?rer n?rmest uteblitt i norsk fagteologi, forteller Johannessen.

Prest fra A til ?

Hans nye bok er et resultat av det Johannessen mener er et behov for en felles teologisk forst?else av hva en prest er. Han adresserer fire sp?rsm?l for ? svare p? dette: Hvilke kilder ligger til grunn for dagens forestillinger om presterollen? Hva er prestens mandat? Hva er prestens funksjon? Og hva er form?let med prestetjenesten?

– De siste 25 ?rene har Den norske kirke v?rt gjennom store politiske reformer. Dagens prester skal forme rollen sin i en ny situasjon og m?ter motstridende rolleforventninger. En tydeligere teologisk forankring av rollen kan bidra til en mer avklart rolleforst?else b?de for den enkelte prest og i kirka som s?dan, mener Johannessen.

Delta p? boklansering 21. januar 2026!?

Mange prester er usikre p? egen lederrolle

Halvard Johannessen. Foto
Halvard Johannessen er f?rsteamanuensis i praktisk teologi p? Det teologiske fakultet ved Universitetet i Oslo. Foto: TF-UiO

Diskusjoner om presterollen dukker stadig opp i offentligheten. Noen diskuterer teologisk kompetanse, andre diskuterer prestenes legning, kj?nn eller ledelsesmandat.

– Jeg tror at mange av diskusjonene handler om at vi ikke har blitt enige om det grunnleggende, sier Johannessen.

Han trekker fram prestens lederrolle som et eksempel.

– P? en m?te er det ?penbart at presten er en leder. Det er offentlig vedtatt og ligger til rollen. Samtidig er det mange prester som kvier seg for ? ut?ve lederskap, p?peker Johannessen.

Presten m? f? mer ansvar

Johannessen mener kirkens organisering er med p? ? gj?re prestens lederrolle utydelig.

– Det er mange ledelseslinjer i Den norske kirke, og prestens lederansvar har blitt vanskeligere ? skille fra ansvaret til andre som jobber i kirken.

Johannessen viser til at det i 2023 ble vedtatt at prestene ikke lenger skulle ordineres, men vigsles til tjeneste, slik som diakoner, kateketer og kantorer. 澳门葡京手机版app下载sresultatene han har funnet, gj?r at han gjerne skulle sett at utviklingen gikk i en annen retning.

– Det er gode grunner til ? se presten som leder i en mer omfattende forstand enn det som blir gjort i dag. Noen er redde for at dette vil g? p? bekostning av demokratiet i kirken, men det er ? blande kortene, hevder Johannessen.

– Godt kirkelig lederskap forutsetter s?rlig to ting: kompetanse p? kirkas budskap og en forpliktelse p? dette budskapet. Presterollen er til for ? ivareta akkurat dette. Det b?r f? konsekvenser for m?ten vi tenker om prestens lederansvar p?, sl?r Johannessen fast.

Lavere kompetanse utfordrer kvaliteten i kirken

Et sentralt tema i Johannessens nye bok, er nettopp sp?rsm?let om prestens kompetanse. Fram til ?rtusenskiftet var det seks?rige profesjonsstudiet i teologi en forutsetning for ? kunne bli prest, men fra ?r 2000 kunne personer uten cand.theol.-grad ordineres. Selv om dette har hjulpet p? prestemangelen, s? mener Johannessen at det uthuler presterollen som profesjon.

– I dag varierer prestenes kompetanse i stor grad, og dette bidrar til uklare forventninger. N? kan man ikke uten videre vite lenger hvilken utdanning en prest har. I over 400 ?r har for eksempel kirken forventet at prestene skulle kunne forholde seg til bibeltekstene p? grunnspr?ket. Det gj?r noe med kvaliteten p? tjenesten n?r stadig flere prester mangler denne spr?kkompetansen, sier han.

Profesjonsstudiet i teologi kvalitetssikrer prestetjenesten

Johannessen skulle ?nske kirkens ledelse var tydeligere p? at teologisk kompetanse er viktig.

– Det virker som at kirkens ledelse i for stor grad tenker at teologistudiet ikke er direkte relevant for prestetjenesten. Jeg mener at vi har et profesjonsstudium i teologi av en grunn, og grunnen er at det kvalitetssikrer tjenesten.

Johannessen h?per at boken han n? har skrevet, kan bidra til ?kt bevissthet rundt hva en prest er og skal v?re i v?r tid.

– Kirken mangler prester, og det finnes mange dyktige prester uten en cand.theol.-grad. Samtidig ville de ha v?rt enda dyktigere med mer kompetanse. Teologi er ingen overfl?dig luksus. Profesjonsstudiet henger n?ye sammen med jobben og ansvaret presten m?ter etter endt studietid. Den beste forberedelsen til virkeligheten som m?ter prestene, er ? ta en full cand.theol.-grad, sl?r Johannessen fast.

Publisert 14. jan. 2026 08:54 - Sist endret 15. jan. 2026 10:08