Foto: Wikimedia /?Shealah Craighead, White House?
I dag st?r store deler av verden p? en terskel til noe nytt. B?de ?konomien, sikkerhetssituasjonen og den framtidige verdensordningen oppleves usikker.
Ola Sigurdson, professor i systematisk teologi ved Universitetet i Oslo, har skrevet boka Tr?sklar. En kritisk genomg?ng, der han gj?r en filosofisk analyse av terskler som begrep og fenomen.
– Terskelstadiet kjennetegnes av usikkerhet og av at vi ikke helt vet hvordan vi skal forholde oss til situasjonen. Hvordan vi h?ndterer denne tilstanden, er individuelt, men mange av oss ser etter noe eller noen ? feste lit til, sier han.
Boken utgj?r den andre delen i et p?g?ende forskningsprosjekt om eksistensiell romlighet, som ble innledet med boka ?Atmosf?rer: En introduktion? i 2023. I prosjektet utforsker Sigurdson hvordan rommene vi mennesker er i – alt fra kirkeg?rder til supermarkeder – p?virker oss b?de fysisk og eksistensielt. ?
Politikere, Gud eller verden for ?vrig
Terskelstadiet kan v?re b?de fysisk og abstrakt. Hvis vi trenger noen som kan veilede oss, s?ker vi det som i antropologien kalles en seremonimester, if?lge Sigurdson.
I Store norske leksikon beskrives dette som ?en som skal p?se at en?seremoni?blir overholdt og g?r som planlagt?. I antropologien er seremonimesteren en vi har tillit til.
– Noen fester sin lit til Gud eller religi?se frontfigurer, andre fester lit til politikere. Det g?r ogs? an ? ha en grunnleggende tro p? verden, p? at ting vil g? bra.
I Sverige blir Per Albin Hansson, statsminister under andre verdenskrig, sett p? som en landsfader. Hansson gjennomf?rte store sosiale reformer p? 1930- og 40-tallet og s?rget for at Sverige var n?ytralt under krigen. Sigurdson, som selv er svensk, mener at Hansson var en seremonimester i en usikker tid.
En respekt som g?r forbi partipolitikk
I dagens urolige situasjon tror han at noen av politikerne v?re har en slik rolle. En han har merket seg, er Jens Stoltenberg. ?Arbeiderpartiets popularitet f?k i v?ret da Stoltenberg gikk inn i finansministerrollen i vinter.?
– Stoltenberg innbyr til tillit. Folk vet at han har erfaring, b?de fra innenriks- og utenrikspolitikk. Respekten folk har for ham, g?r forbi det rent partipolitiske.
Selv ikke Stoltenberg kan fortelle oss hvordan verdens?konomien vil utvikle seg. Han vet ikke om Norge kommer til ? bli invadert av fiendtlige makter, eller hvilke naturkatastrofer og pandemier vi har i vente.
Foto: TF-UiO
– Men en seremonimester er ikke en som vet hvor vi havner. Det er en vi stoler p?. ?
Vi s?ker slike personer fordi det er ubehagelig ? st? i usikkerhet, utdyper han. Terskelstadiet inneb?rer b?de farer og muligheter, og vi har ingen garanti for at vi kommer vel igjennom.
– Det handler om tillit og h?p kontra fortvilelse og villfarenhet. N?r nordmenn stoler p? Stoltenberg, er det fordi de har oppfattet at han vil Norge vel og at han ikke fors?ker ? lure noen for sin egen vinning. ?
En sjanse for ? bli lurt
Men hva da n?r seremonimesteren viser seg ikke ? v?re til ? stole p? likevel? Folket i USA valgte Donald Trump som president, men if?lge Sigurdson er det flere ting som tyder p? at Trump ikke er en seremonimester, men derimot en ?trickster?, eller en luring: en som handler mest ut av egeninteresse.
– Det kan v?re vanskelig ? vite hvem som er en seremonimester og hvem som er en ?trickster?. Trump har ved flere anledninger vist at han ikke er til ? stole p?.
Til forskjell fra en seremonimester, som er st?ttende, vil ikke en ?trickster? bry seg med om folk kommer vel gjennom terskeltilstanden eller ikke.
– Fra utsiden virker det som om Trumps fremste drivkraft er den oppmerksomheten han f?r, spesielt n?r han handler og uttaler seg p? tvers av ?konomisk, milit?r og vitenskapelig kunnskap. Av historien kan vi l?re at det ikke er alle ledere som vil det beste for folket sitt.
Mener samfunnet dyrker lavterskler
Boka tar for seg b?de abstrakte overganger – som en sikkerhetspolitisk krise – og rent fysiske overganger: terskelen til et hjem, til et kontor, til en kirke. N?r vi g?r over en terskel, g?r vi fra ett sted til et annet, og etter dette kan vi bli forandret.
Men Sigurdson mener at vi i v?r tid b?de glemmer at vi passerer terskler, og at vi fors?ker ? unng? dem s? godt vi kan.
– Noe av grunnen er at det moderne samfunnet til en viss grad aktivt dyrker lavterskler. For eksempel skal det ? komme seg fra ett sted til et annet, v?re s? friksjonsfritt som mulig. I dag flyr vi til Roma, i gamle dager vandret folk dit. Vandringen innebar b?de hardt arbeid og et inntrykk av milj?ene folk da m?tte passere. ?
Han tar ikke til orde for h?ye terskler, men derimot for erkjennelsen av at terskler er uunng?elige og at overgangene de markerer, kan v?re viktige for livene v?re.
– I et menneskeliv finnes det alltid overgangstilstander, og de p?virker oss. Noen ganger varer de i flere ?r. Som regel er vi forandret n?r vi kommer ut p? andre siden, men p? forh?nd er det umulig ? vite hvordan denne forandringen vil v?re.
