I p?sken feirer kristne verden over Jesu oppstandelse fra de d?de, men det kristne p?skebudskapet symboliserer ikke bare seieren over d?den og h?pet om evig liv; den kristne p?skefeiringen har ogs? skapt grobunn for sterke religi?st baserte antisemittiske holdninger gjennom flere hundre ?r. ?
– Fortellingen om Jesu d?d er sentral for ? forst? bakgrunnen for dette, sier professor Anders Runesson.
Runesson forsker blant annet p? j?dedom og tidlig kristendom, og han forteller at j?dene har blitt holdt ansvarlige for korsfestelsen av Jesus blant mange kristne. En vanlig fremstilling har v?rt at kristne og j?der hadde et konfliktfylt forhold allerede i den f?rste tiden, men dette stemmer ikke.
– I den f?rste tiden var alle j?der, b?de Jesus og alle som fulgte han. Det var alts? ikke j?der mot kristne, for alle tilh?rte det j?diske folket og den j?diske religionen, forklarer han. ?
Skyldsp?rsm?let knyttet til Jesu d?d har likevel gjort at mange kristne ikke har klart ? fremstille kristendommen uten ? ta avstand fra j?dedommen, som om Jesu verk var s? svakt at det trengte en m?rk bakgrunn for ? bli tydeligere sett.
– Denne kristne antij?diskheten risikerer ? bli spesielt tydelig i p?skeh?ytiden, forteller Runesson.
Langfredag, som er dagen kristne minnes Jesu lidelse p? korset, har if?lge Runesson historisk representert et klimaks for antij?disk forkynnelse. Dette har f?tt alvorlige konsekvenser for mange j?der, ogs? i nyere tid.
– En eldre j?disk kvinne som kom fra Europa til Sverige etter krigen fortalte for eksempel at de pleide ? gjemme seg i kjelleren under den kristne p?skefeiringen, for forf?lgelsen ble akutt forsterket da, sier Runesson.
Kristne ledere tok avstand fra j?dedommen
Kristen antij?diskhet har f?tt forplante seg gjennom historien, men avstanden var ikke alltid like stor.
– Mye kristen tro er hentet fra det j?diske, og i de f?rste ?rhundrene etter Kristus levde kristne og j?der side om side uten selv ? vektlegge forskjellene, forteller Runesson.
Endringen kom som f?lge av at kristne ledere, i motsetning til folk flest, ?nsket en tydeligere kristen identitet. Det finnes ogs? maktaspekter i denne utviklingen. Dette ble s?rlig tydelig p? 300–400-tallet. Lederskapet jobbet da systematisk for ? f? kristne til ? ta avstand fra j?dedommen b?de gjennom teologi og liturgi, og en av disse var biskop Johannes Chrysostomos.
– Han var oppr?rt fordi hans kristne menighetsmedlemmer gikk i synagogen p? sabbaten og deretter kom til kirken p? s?ndagene. For ? f? en slutt p? dette skrev Chrysostomos fryktelige prekener der han svartmalte alt som var j?disk. Denne type holdninger la grunnlaget for veldig mye av kristen antij?diskhet, forklarer Runesson.
P?skestriden var ogs? et maktsp?rsm?l
Avstanden til j?dedommen kom ogs? til uttrykk under den s?kalte ?p?skestriden?, som handlet om hvilken dag Jesu oppstandelse skulle feires p?. Skulle kristne fortsette ? f?lge den j?diske kalenderen, som sier at pesach feires fra den 15. i den j?diske m?neden nisan, eller skulle den kristne p?sken feires p? et annet tidspunkt?
– P? kirkem?tet i Nikea i ?r 325 ble det avgjort at kristne ikke lenger skulle f?lge den j?diske kalenderen. N? skulle p?sken feires den f?rste s?ndag etter f?rste fullm?ne etter v?rjevnd?gn, forteller Runesson.
Resultatet ble at pesach og den kristne p?sken vanligvis feires til ulike tider, selv om feiringene faktisk sammenfaller i 2025.?
Runesson mener at avgj?relsen som ble truffet i Nikea kan ha handlet om kristne lederes ?nske om ? skape en tydeligere ikke-j?disk kristen identitet. I dette l? det ogs? et ?nske om makt.
– Man kan se p?skestriden som en del av en st?rre bevegelse der enkelte autoriteter ?nsket ? skape en avstand fra j?dedommen. Dette kan i hvert fall ha v?rt et bakenforliggende motiv, sl?r han fast.
Andre verdenskrig ble en vekker for flere kirkesamfunn
De antij?diske holdningene som ble forfektet p? 300–400-tallet forble for mange en del av kristen tro og praksis.
– Dette skyldes den kristne pedagogikken. N?r kristne preker om kj?rlighet, forsoning og oppstandelse, har dette ofte blitt gjort gjennom ? angripe j?der, som om det var de og ikke det romerske imperiet som henrettet Jesus, forteller Runesson.
F?rst etter andre verdenskrig begynte kristne kirkesamfunn ? ta et oppgj?r med denne tolkningstradisjonen, og den katolske kirke var f?rst ut under det andre Vatikankonsil p? 1960-tallet. ?
– Etter holocaust s? man tydeligere at slike holdninger kunne v?re livsfarlige. Man pleier ? si at kristen antij?disk teologi og forkynnelse ikke kan forklare holocaust, men holocaust kan heller ikke forklares uten denne typen teologi, sier Runesson.
Vi m? fortsatt se kritisk p? v?r egen kristne tradisjon
I dag er bevisstheten rundt kristen antisemittisme st?rre, men det er fortsatt n?dvendig ? jobbe aktivt for ? motvirke slike holdninger. ?
– Det har blitt skapt en kultur for antij?diskhet gjennom mange hundre ?r, og derfor tar det ogs? tid ? endre p? dette, sier Runesson.
Han mener kirkens ledelse har et s?rskilt ansvar for ? forhindre kristen antisemittisme.
– En gang i tiden var det kirkens ledelse som for?rsaket dette. I dag m? kirkens ledelse rydde opp.
Runesson peker p? rapporten ?Den norske kirke i m?te med j?dedom og j?der? (kirken.no), utgitt i 2024, som et viktig skritt i riktig retning. I rapporten kommer det blant annet frem at Den norske kirkes relasjon til j?der og j?dedom til en viss grad har v?rt preget av antij?diskhet, og at det er n?dvendig ? motvirke religi?s motivert antisemittisme ogs? i dag. ??
Utdanningsinstitusjonene m? v?re bevisst sitt ansvar
Runesson p?peker at ogs? akademia spiller en sentral rolle.
– Alle som utdanner prester har et s?rlig stort ansvar for ? arbeide med slike sp?rsm?l. Bevissthet om kristen antij?diskhet m? v?re en del av undervisning, l?reb?ker og forskning. P? denne m?ten kan man hindre at prester ubevisst bruker antij?diske stereotypier i sin forkynnelse, sier Runesson.
Han forteller videre at dette er noe Det teologiske fakultet ved Universitet i Oslo jobber m?lrettet med.
– Vi er opptatt av ? skape m?teplasser der mennesker med ulik tro og bakgrunn kan l?re om hverandre, med hverandre, b?de gjennom grunnutdanningene v?re og gjennom videreutdanningstilbudet vi har.
Et eksempel p? dette er det nye videreutdanningsemnet ?Kirkelige praksiser, j?der og j?dedom?, som responderer p? anbefalingene som kom i rapporten ?Den norske kirke i m?te med j?dedom og j?der?.
– Dette emnet skal gi prester og andre som jobber i menigheter bevissthet om kirkens rolle og utfordringer n?r det gjelder j?disk-kristne relasjoner. Denne typen utdanningstilbud er avgj?rende for at vi skal n? m?let om fredelig sameksistens, hvor vi kan glede oss over v?re likheter og respektere forskjeller. Slik kan ogs? p?sken f? v?re en gledens, forsoningens og befrielsens h?ytid, sl?r Runesson fast.
