8. mai markerer vi at det er 80 ?r siden frigj?ringen av Norge etter 2. verdenskrig. Den tyske okkupasjonsmakten i Norge kapitulerte, og Quislings nazi-regime falt.
N?r vi snakker om den norske motstandskampen under krigen, h?rer vi ofte om gutta p? skauen, krigsseilerne og fluktrutene til Sverige. Motstanden mot okkupasjonen var massiv i den norske befolkningen. Den ga seg utslag i alt fra gjemte radioer p? l?vene rundt om i landet, til eksil-regjeringens virksomhet i London og norsk milit?r deltagelse p? alliert side.
Initiativ til kirkelig motstand
Samtidig var Norge d?rlig forberedt da angrepet kom i april 1940, og mange trodde n?ytralitetslinja fra 1. verdenskrig skulle holde Norge utenfor krigen som var i ferd med ? bryte ut. Men allerede i 1939 begynte norske kirkeledere ? forberede seg p? hva som kunne komme.
– Eivind Berggrav, som var biskop i Oslo, hadde sett hva som skjedde med kirkene i Tyskland under Hitlers regime. Han mente at Den norske kirke m?tte forberede seg p? at et lignende regimeskifte kunne komme ogs? i Norge, sier professor i kirkehistorie Hallgeir Elstad.
Han forteller at Berggrav tok kontakt med Ole Hallesby, som var den store indremisjonslederen og professor p? Menighetsfakultetet. Hallesby var n?kkelen til ? f? de store og meget aktive indremisjons- og organisasjonsmilj?ene knyttet til kirken med p? laget, til tross for at Berggrav og Hallesby stod p? hver sin side i det som blir kalt Kirkestriden.
Samarbeid p? tross av gamle konflikter
Helt siden tidlig p? 1900-tallet hadde de s?kalte liberale og konservative sidene i Den norske kirke v?rt i konflikt med hverandre. Det kulminerte i det som senere ble kalt Calmeyergatem?tet i 1920, hvor man p? konservativ side bestemte seg for at man ikke skulle 澳门葡京手机版app下载e med liberal side. Sentralt i dette stod nettopp Ole Hallesby, som ledet Calmeyergatem?tet.
– Da Berggrav f?rst ble biskop i H?logaland, ble han ansett for ? v?re de liberales kandidat. Og da han ble biskop i Oslo i 1937, var Hallesby skeptisk, forteller Elstad.
– Hallesby sa at han ikke kunne se at Berggrav hadde avsverget sin liberale fortid.
Likevel tok Berggrav kontakt med Hallesby, og de begynte samtaler om hvordan kirken skulle m?te nazismen, om den skulle f? makt i Norge.
– At dette 澳门葡京手机版app下载et kom i stand skyldes Berggravs b?de strategiske og menneskelige egenskaper, sier Elstad.
– Berggrav var strategen som b?de s? og analyserte utviklingen p? kontinentet, men ogs? s? betydningen av ? ha en sterk, felles kirkelig front i Norge mot nazismen. Da var Hallesby, med hans posisjon, avgj?rende ? f? med. Berggrav regnes for ? ha hatt helt spesielle evner til ? f? folk sammen og 澳门葡京手机版app下载e, som nok var avgj?rende for at han klarte ? f? Hallesby i tale, mener Elstad.
I tillegg til at Berggrav samlet de ulike fl?yene i Den norske kirke, s?rget han for ? etablere et ?kumenisk 澳门葡京手机版app下载 om protestene med andre kirkesamfunn. Hemmelige m?ter mellom kirkeledere fra flere frikirker, Dissentertinget og Den norske kirke ble holdt i bispeg?rden i Oslo med Berggrav som arkitekt og vert. Her ble flere av protestene formulert i fellesskap, og deretter frontet av de ulike kirkene.
Protester og embetsnedleggelse
Den s?kalte to-regimentsl?ren til Luther skilte mellom det ?ndelige regiment, styrt av kirken, og det verdslige regiment, styrt av politisk ?vrighet. Begge var villet av Gud, og kirken skulle ikke blande seg i det verdslige, og verdslige makthavere ikke skulle blande seg i det ?ndelige. Alle pliktet ? lojalt rette seg etter makthaverne i de to regimentene, siden de hadde sitt oppdrag fra Gud.
– Dette f?rte til mange eksempler p? at kirkene og deres ledere unnskyldte maktmisbruk og overgrep beg?tt av verdslige myndigheter gjennom de p?f?lgende ?rhundrene. Berggrav s? ogs? tendensene til dette i Tyskland under Hitler, forklarer Elstad.
Nazistene innf?rte lover om tvunget medlemskap for alle l?rere i Nasjonal Samlings l?rerforbund, og tvunget medlemskap i Nasjonal Samlings Ungdomsfylking for alle barn og unge i alderen 10-18 ?r. Dette var blant sakene som utl?ste protester fra kirken, og hvor en ny forst?else av lojaliteten til verdslig makt kom til uttrykk.
Det hele kulminerte i biskopenes og prestenes embetsnedleggelse i 1942. Feiringen av statsakten og innsettelsen av Quisling som ministerpresident i Nidarosdomen 2. februar 1942 ble tvunget igjennom av regimet. Arne Fjellbu, som var prest i Nidarosdomen, blir nektet ? holde messe, og en nazi-vennlig prest innsettes i stedet. Dette utl?ste sterke, folkelige protester foran Nidarosdomen
Hendelsen bidro sterkt til at de aller fleste prester legger ned sine embeter som statlige tjenestemenn i protest mot det de oppfattet som et illegitimt regime. Dette skjedde 1. p?skedag 1942 og p?f?lgende s?ndag i Nord-Norge. Det tok lengre tid for kurerene ? n? de nordligste delene av landet. Kirkeledelsen hadde forfattet et dokument kalt Kirkens Grunn. Dette hadde form som et bekjennelsesskrift, og ble lest opp i gudstjenestene i forbindelse med embetsnedleggelsene. Biskopene hadde allerede lagt ned sine embeter i februar samme ?r.
Refortolker Luthers l?re
– For det er egentlig p? sp?rsm?let om rettsstaten at Kirken tar bruddet med nazi-regimet, sier Elstad.
– Hvor langt skal lydigheten og lojaliteten mot staten strekke seg, sp?r han retorisk.
Den norske kirkekampen bryter med dette med luthersk mainstream-teologi, som fastholdt at enhver styresmakt var innsatt av Gud og m?tte adlydes.
– Her gj?r Berggrav en kontekstuell refortolkning av Luthers to-regimentsl?re. Staten kan ikke bare v?re en stat, den m? v?re en rettsstat. Den m? bygge p? demokratisk funderte rettsprinsipper. Den m? v?re ?en stat som ikke ?ver vold mot sjelene?, slik Berggrav formulerte det.
– Dette var en revolusjonerende endring, fastsl?r Elstad.
Det innebar at kirken ikke anerkjente Nazi-regimet som legitimt. Bare en stat som var en rettsstat, hadde man plikt til ? v?re lojal mot. En totalit?r stat var man ikke pliktig ? adlyde.
Elstad understreker at selv om dette innebar et brudd med tradisjonell luthersk teologi, var dette samtidig tydelig bygget p? Luther og det Berggrav kalte et Lutherrasjonale.
– Berggrav blir internert p? sin egen hytte i Asker i -43, og f?r da rikelig tid til ? utvikle denne tenkningen. Men allerede i de f?rste krigs?rene reiste Berggrav rundt og holdt et foredrag med tittelen ?N?r kusken er gal? om dette temaet. Og han f?r hjelp av andre teologer til ? bygge dette nye Lutherrasjonalet.
Den midlertidige kirkeledelse
Til tross for at over 90% av prestene i Den norske kirke la ned sine embeter i 1942, fortsatte de fleste sitt virke som prester der de var.
Quislingregimet fors?kte ? etterfylle med prester som enten var nazi-vennlige eller s? bort fra regimets ideologi for ? kunne bli prester i statskirken. Men de lykkes i liten grad, og de fleste stedene sitter prestene som la ned sine statlige embeter med n?kler og tilgang til kirker og menighetslokaler. Der fortsetter ogs? aktiviteten i stor grad som f?r.
– Prestene fikk jo ikke lenger l?nn fra staten. Men de fortsatte jo like fullt, i stor grad, rundt omkring som prester for sine menigheter. Da organiserte menighetene innsamlinger til prestefamiliene.
De i kirkeledelsen som ikke ble arrestert fortsatte ogs? sitt arbeid i det som ble kalt den midlertidige kirkeledelse. Etter hvert f?rte forf?lgelsene av kirkeledelsen til at de gikk under jorda og etablerte Den hemmelige kirkeledelse. Men virksomheten fortsatte helt til frigj?ringen 8. mai.
Rettsoppgj?ret
Siden biskopene og kirkeledelsen hadde holdt hjulene i gang under krigen, erkl?rte biskopene allerede 9. mai 1945 at kirken i sin egentlige organisering, og relasjonen til staten, var reetablert.
–Prestene som hadde v?rt en del av den s?kalte Quisling-kirken ble umiddelbart suspendert, forteller Elstad.
– Det ble sendt et eget brev til disse prestene som var ganske sterkt formulert. Det skulle ikke v?re noen tvil om kirkens holdning til nazismen. Berggrav var opptatt av at rettsoppgj?ret skulle v?re strengt, men rettferdig.
Elstad forteller at de suspenderte prestene ble etterforsket, men at ikke alle ble straffeforfulgt og d?mt.
– Noen av prestene som ikke la ned sine embeter hadde ikke n?dvendigvis en nazistisk overbevisning, men ?nsket bare ? fortsette sitt virke som prest. Av dem som ble d?mt for ? v?re nazister kom veldig f? noen gang tilbake i prestetjeneste. Men flere av de som ikke egentlig var nazister fikk etter hvert stillingene sine tilbake.
En forutsetning for ? f? stillingen tilbake, var ? bekjenne seg til Kirken Grunn.
Silkebiskop
Til tross for at Berggrav uttalte at rettsoppgj?ret etter krigen m?tte v?re strengt men rettferdig, ble han beskyldt for ? ville ta p? svikerne med silkehansker.
– Berggrav advarte allerede i en tidlig fase f?r rettsoppgj?ret mot bruk av d?dsstraff. Han ble mektig upopul?r for sin holdning til d?dsstraff, men det var flere av biskopene som etter hvert tenkte som han. De ble kalt silkebiskoper, forteller Elstad.
Flere prester, inkludert Berggrav, ba til og med om ben?dning av Ragnar Skanke, som hadde v?rt kirkeminister under Quisling. Skanke var den siste som fikk d?dsstraff i landssvikoppgj?ret, i 1947.
– Berggrav hadde v?rt kirkekampens store leder og hadde f?rt til stor goodwill for Den norske kirke. Han var en popul?r leder som var med ? fronte brede, folkelige protester mot naziregimet. Men populariteten stupte da han gikk mot bruk av d?dsstraff.
Feiring, nedgang og gjenoppbyggelse?
En viktig oppgave etter frigj?ringen var gjenoppbygging av landet. Dette gjaldt ogs? for kirken. Elstad forteller at kirkeledelsen var meget optimistiske etter oppsvinget kirken hadde opplevd i befolkningen under krigen.
Samtidig kjente mange p? en f?lelse av utmattelse etter 5 lange ?r med okkupasjon og krig.
– Biskopen i H?logaland beskriver i en visitasrapport hvordan kirkebes?ket g?r ned etter krigen, og at han opplever at befolkningen rett og slett er slitne.
Elstad mener dette nok var ekstra p?tagelig i de nordligste delene av landet, der behovet for gjenoppbygging var massivt. Mens feiringen br?t ut i store deler av landet 8. mai, l? Finnmark og Nord-Troms utbrent og forlatt etter den tyske krigsmaktens herjinger. Deres retrett da de sovjetiske styrkene angrep skulle legge en hel landsdel ?de.
– N?r vi tenker p? frigj?ringsscenene fra mai-dagene i 1945, er det lett ? glemme lidelsen og traumet som ble p?f?rt den Nordnorske befolkningen i krigens siste fase, sier Elstad.
Byer ble bombet, hus og g?rder ble brent til grunnen og folk ble fordrevet og jaget p? flukt. Scener som minner skremmende om det vi ser andre steder i verden i dag.
Elstad mener det er viktig l?rdom for v?r egen tid ? huske p? hva man under andre verdenskrig kjempet for, ikke bare hva man kjempet mot.
– Kampen for den legitime rettsstaten, som ikke ?ver vold p? mennesker, den er like relevant i v?r tid som den var for 80 ?r siden. Det m? vi ikke glemme n?r vi markerer seieren over nazistenes totalit?re regime i 1945, avslutter Elstad.
