– Denne krisen kan bidra til politisk ustabilitet i ulike land i verden, understreker professor Carl Henrik Knutsen ved Institutt for statsvitenskap.
Knutsen er en av landets fremste demokratiforskere. Sammen med fire kolleger fra Sverige, Frankrike og USA, leder han det internasjonale forskningsprosjektet Varieties of Democracy (V-Dem). Ved hjelp av mer enn tre tusen landeksperter, har prosjektet bygd opp verdens st?rste datasett om demokrati.
Verdens st?rste
– Vi har samlet informasjon om politiske regimer i mer enn 200 land verden over, fra den franske revolusjonen i 1789 til fram til i dag, forteller Knutsen.
"Vi ser eksempler p? at koronakampen legitimerer inngrep i sivile rettigheter – som i Ungarn."?
Datasettet inneholder flere hundre m?l p? bestemte institusjoner og ‘mindre biter’ av demokratiet.
– Vi g?r detaljert til verks og m?ler konkrete aspekter ved demokratiet, alt fra valgfusk og valgvold, til hvordan den offentlige samtalen fungerer. Det enorme datatilfanget gj?r at vi kan studere demokratiutvikling mye mer presist og systematisk enn tidligere.
Sammen med stipendiat Vilde Duve p? Aarhus universitet, unders?ker Knutsen hvordan kriser p?virker s?kalte styrte regimeendringer – hvor lederskapet benytter sjansen til ? trekke regimet i den retningen det selv ?nsker.
– Vi baserer oss p? data som g?r mer enn 200 ?r tilbake i tid og fram til i dag – og resultatet vi f?r er tydelig: Med én gang det oppst?r ?konomiske kriser ?ker sannsynligheten for elitestyrte regimeendringer, konstaterer han.
At ogs? demokratisk valgte ledere konsentrerer makten rundt egen person, finnes det flere aktuelle eksempler p? – inkludert store og viktige land som USA, Tyrkia, India og Brasil.
Konsentrerer makten
Kampen mot koronaviruset har gitt regjeringer over hele verden utvidede fullmakter.
– Demokratier kan, ofte med helt legitime begrunnelser, innf?re unntakslover for ? sikre effektiv styring i krisesituasjoner – som n?r folkehelsen er alvorlig truet. Men situasjonen kan misbrukes.
– Vi ser eksempler p? at koronakampen legitimerer inngrep i sivile rettigheter – som i Ungarn. Begrensningene i president Viktor Urbáns makt er gradvis bygd ned over flere ?r. Maktkonsentrasjonen ble voldsomt akselerert da han innf?rt unntakstilstand uten tidsbegrensning i mars, og muligheten til selv ? diktere landets lover.?Unntakstilstanden ble opphevet i juni, men kan gjeninnf?res.
Korona inn i databasen
Koronakrisen er n? p? vei inn i verdens st?rste datasett om demokrati. Informasjon hentes kontinuerlig inn fra land verden rundt. N? skal dataene ogs? omfatte forhold som har med korona ? gj?re.
– I prosjektet Pandemic Backsliding koder kollegene mine ved G?teborgs Universitet forskjellige typer n?dlover og begrensninger i ulike sivile rettigheter som f?lge av koronapandemien. Tanken er ? bruke dette som et m?l p? stor hvor risikoen er for at pandemien brukes som p?skudd til ? svekke demokratiet.
– Hvordan st?r det til med verdens demokratier under og etter korona?
?– Det er litt tidlig ? si, for vi vet enn? ikke hvilke tiltak mot korona som er tidsbegrensete og dermed hva som kan f? varige virkninger, sier Knutsen.
Forskerne betrakter demokrati som et gradert fenomen, noe vi kan ha mer eller mindre av.
– Trenden de siste ?rene er klar nok: Flere land som har v?rt relativt demokratiske, har sunket i demokratisk kvalitet. Og akkurat i denne situasjonen rammer alts? koronapandemien. Utviklingen framover blir det sv?rt interessant ? f?lge med p?.