At de ble spurt er ikke tilfeldig. Professorene Kalle Moene og Halvor Mehlum?p? ?konomisk institutt driver nemlig et stort forskningsprosjekt om jordreformene i landet. Omfordeling av jord er en viktig ?konomisak og et politisk stridssp?rsm?l i dag – og har v?rt det helt siden det uavhengige Zimbabwe ble opprettet i 1980.
Forskerne 澳门葡京手机版app下载er med professor Ragnar Torvik ved NTNU og professor Rob Davies ved University of Zimbabwe i Harare for forst? jordfordelingssp?rsm?lene i et utviklingsperspektiv.
Fra kolonialister til ‘koronaister’
– I alle utviklingsland virker ytre endringer, som koronasjokket, gjennom de indre ?konomiske og politiske motsetningene som finnes i landet, p?peker Moene.
"De som tidligere hadde kolonisert det s?rlige i Afrika, kan n? ha ‘koronasert’ de samme landene."
Til landene i den s?rlige delen av Afrika kom koronaviruset trolig med de hvite rike som kan ha blitt smittet i utlandet og s? brakte infeksjonen med seg hjem – og til de mange fattige.
– De som tidligere hadde kolonisert det s?rlige i Afrika, kan n? ha ‘koronasert’ de samme landene, forteller han.
Zimbabwe fikk en egen vri p? dette m?nsteret. Sammenbruddet i ?konomien, s?rlig etter 2000, har tvunget mange til ? arbeide?i?nabolandet S?r-Afrika. Pengene sendte de hjem til de kriserammete familiene sine i Zimbabwe.
– Men da korankrisen kom, mistet de jobb og?inntekt. De?dro tilbake, flere med koronaviruset i kroppen. Etter hvert eksploderte smitten i Zimbabwe. Det f?rte til nedstenging og portforbud og en dramatisk reduksjon i folks inntekter, konstaterer ?konomen.
Massiv motstand
Myndigheter i de fleste utviklingsland er strategiske. De prioriterer ? hjelpe folk i byene for ? unng? alvorlige protester og oppt?yer?– og for ? vinne ?kt oppslutning. I Zimbabwe er det omvendt.
– Der ser det ut til at det er landsbygda som f?r all prioritet. Mistilliten til regjeringspartiet Zanu-PF blant befolkningen i storbyene Harare og Bulawayo er s? massiv at ingen hjelpetiltak kan ?ke oppslutningen om partiet der. I tr?d med populismens logikk blir det da heller ikke mye hjelp ? f?. Behovet for st?ttetiltak n?r ?konomien faller sammen, er stort overalt – og trolig aller st?rst i byene.?
Reddes av egen mat
I prosjektet sitt studerer Moene og Mehlum blant annet matkonsum. Hvor stor del av den totale mengden mat hver husholdning trenger skaffer de seg i markedet? Og hvor mye dyrker de selv? Egenprodusert mat fungerer som en forsikring.
– Lokal selvforsyning kan ofte v?re et tegn p? manglende modernisering. Men under koronakrisen har det ? dyrke egen mat vist seg ? utgj?re en avgj?rende forsikring mot lave inntekter, h?ye matvarepriser og nedstenging av markeder.
Mehlum og Moene har simulert effekten av korona-nedstenging av ?konomien for ? se hvordan ulike grupper blir rammet avhengig av jordfordeling og egenproduksjon.?Da viser det seg at byene rammes hardere enn landsbygda.
– Den s?kalte ?fast-track-jordreformen? som startet i 2000, har ogs? bidratt positivt til at noen grupper p? landsbygda ikke rammes s? hardt. Moene mener at vestlige media har framstilt reformen litt for ensidig.
– Det er grunn til ? v?re kritisk til m?ten den er gjennomf?rt p?, for det har v?rt kaos og innslag av vold. Og dessuten har en del av jorda g?tt til regjeringens venner. Men dette er ikke hele sannheten. Reformen har ogs? bidratt til vellykket omfordeling, understreker han.
Hele 170 000 jordl?se har f?tt ?kerland gjennom reformen og dermed ogs? h?yere og tryggere inntekt. N? spiser de mer egenprodusert mat og klarer seg derfor bedre enn mange andre mens krigen mot koronaviruset raser videre.?
Sult som v?pen i byene
Moene er likevel bekymret for situasjonen.
– Det er fare for at koronakrisen i ?kende grad kan utnyttes politisk i tiden som kommer.?De som sitter ved makten i Harare har tidligere brukt sult som et politisk virkemiddel – blant annet i Matabeleland p? 1980-tallet. De m? ikke f? gj?re det igjen mot bybefolkningen som har vendt dem ryggen – og som ikke har noen egenprodusert mat ? livn?re seg p?.