– Dessverre er disse subsidiene det eneste sikre velferdsgodet for mange fattige mennesker i S?r, p?peker postdoktor i samfunnsgeografi, Camilla Houeland p? Universitetet i Oslo.
Tiltak for ? begrense smittespredningen gj?r at verden bruker mindre olje enn f?r. I v?r var oljeprisen i fritt fall, og bensinsubsidier ble kuttet uten at bensinprisene ?kte. N? kryper bensinprisene sakte oppover igjen.???
"De som taper mest, er de som bidrar minst til verdens klimagassutslipp – de fattige forbrukerne i S?r."
Enorme subsidier
Ikke bare gr?nn energi koster. En studie fra Det internasjonale?pengefondet (IMF) viser at subsidier av fossil industri utgj?r hele 6,5 prosent av verdens samlete BNP. Studien etterlot liten tvil: All st?tten hindrer verden i ? n? klimam?lene vedtatt i Paris. Oljehjelpen m? kuttes kraftig.
Men presset p? ? redusere og avvikle subsidier, gjelder ikke alle like mye.
– Velst?ende land med mye olje og gode velferdsordninger fortsetter ? subsidiere – ikke forbruk, men produksjon. I praksis kan det v?re i form av skattelettelser til oljeselskaper, som i Norge. I juni vedtok Stortinget en n?rmest betingelsesl?s krisepakke til oljeindustrien, bemerker forskeren.
Subsidier – en rettighet
Camilla Houeland har i mange ?r studert fagbevegelse og oljepolitikk, og publiserer i disse dager en vitenskapelig artikkel om den folkelige motstanden mot subsidiekutt i Nigeria, Sudan, Ghana og Zimbabwe. De tre f?rste er oljeproduserende land. Alle preges av lav tillit til myndighetene.
– Folk betrakter billig bensin som en rettighet og en av f? statlige goder – hvor ellers bare en liten elite ville profitert p? oljerikdommene. ?
Klima som argument
Den internasjonale debatten om bensinsubsidier har p?g?tt lenge. ?nsket om ? f? bort s?kalte ineffektive subsidier p? bensin g?r tilbake til IMFs politikk fra 1980-?rene. I 2009 ble klima bragt inn i debatten.?
– Uansett begrunnelse – det ? fjerne subsidier rammer mest grupper med lav inntekt. Fagforeninger over hele verden har st?ttet krav om en mer rettferdig fordeling av inntekt og byrder. Protestene har begrenset avviklingen av subsidiene over hele verden, forteller Houeland.
N? ser hun en nyliberal konsolidering i nord.?B?de?venstresiden og?milj?bevegelsen bruker klima?som argument?for ? avvikle bensinsubsidiene. N?r?IMF?under koronakrisen?st?tter land??konomisk,?framhever organisasjonen igjen at landene b?r fjerne?bensinsubsidiene?og heller bruke midlene til tiltak for fattige.
?–?Men de?fattige?taper?umiddelbart n?r bensinprisene g?r opp.?S? subsidieavvikling?dreier seg nok ikke bare?om ??redusere klimagassutslipp og ?ke velferd, men?om ??spare utgifter.?Fagforeningsaktivister?sier at de kan?akseptere subsidieavvikling – men bare om velferdsgodene kommer som lovet, p?peker forskeren.
Krise i Nigeria
Situasjonen p? bakken er dramatisk forverret som f?lge av koronapandemien. Det gjelder ikke minst i Nigeria.
– Lave oljepriser og korona har f?rt landet inn i en dyp ?konomisk krise. Det f?r ikke solgt like mye olje som f?r. Staten mister inntekter og inflasjonen ?ker raskt. Kj?pekraften g?r ned og arbeidsledigheten opp. I tillegg ?ker bensinprisen igjen, og gj?r koronakrisen – som allerede sl?r spesielt hardt ut for fattige i uformell sektor – enda dypere.?
Alle regjeringer siden 1978 har pr?vd ? avvikle bensinsubsidiene, men streik og folkelige protester har alltid hindret det. Med koronakrisen kom en ny sjanse.
I april erkl?rte myndighetene at subsidiene var avviklet.?Den internasjonale oljeprisen hadde falt dramatisk, og behovet for ? holde bensinprisen lav forsvant. I sommer begynte imidlertid prisene igjen ? stige, og fagforeninger og andre organisasjoner truer n? med streik og protester om ikke subsidiene gjeninnf?res.?
Rammer skjevt
Selv om internasjonale institusjoner ?nsker ? avvike all form for subsidier til fossilindustrien, er oppmerksomheten i praksis er rettet mot forbrukssubsidier i S?r, ikke mot de enorme produksjonssubsidiene.
– V?r egen oljepolitikk bekrefter en internasjonal trend. Produsentland betrakter ikke st?tten til industrien som subsidier. Norge er et rikt land som har r?d til ? gi oljeindustrien milliarder av kroner i skattelettelser og refusjoner for ? lete etter nye oljefelt. Nigeria og andre fattige land har ikke samme mulighet, minner Houeland om.
Presset p? ? avvikle bensinsubsidier i koronakrisen er stort, samtidig som Norge og flere andre land gir krisepakker og nye lisenser til fossilindustrien.
– Uavhengig av hva vi mener om oljeindustrien, m? vi forst? hvordan dette underbygger globale skjevheter. De som taper mest, er de som bidrar minst til verdens klimagassutslipp – de fattige forbrukerne i S?r.