Ny metode kan avsl?re fl?ttbakteriene

To erfarne biologer ved Universitetet i Oslo har det siste ?ret opplevd noe som de f?rreste forskere f?r erfare, nemlig ? bli opps?kt av en stor og vedvarende str?m av mennesker ¨C fra hele landet ¨C som ber om hjelp.

¨C Hit til Kristine Bonnevies hus p? Blindern kommer folk som er s? syke at de knapt kan st? p? beina. De er fortvilet, for de har ikke f?tt noen diagnose og dermed heller ingen god behandling.

Mange mistenker at de har utviklet kronisk borreliose etter fl?ttbitt, og at de har g?tt med sykdommen lenge. Men testene som det offentlige helsevesenet bruker, viser ikke det. Til oss kommer de med blodpr?ver som de vil vi skal unders?ke. De har h?rt nyss om at vi har utviklet en metode som kan gi dem svar, forteller Ivar Mysterud og Morten Laane. Den nye og oppsiktsvekkende metoden er nettopp publisert i tidsskriftet Biological and Biomedical Reports.

N?r kroppen angripes av en bakterie, vil det dannes antistoffer. Slike antistoffer er det mulig ? p?vise i blodpr?ver og i ryggmargsv?ske.

¨C N?r pr?vene ikke kan vise at kroppen har dannet antistoffer mot borreliabakterien, tas dette som bevis for at fl?ttbitt ikke er ?rsaken til symptomene som pasientene har.

Undertrykker kroppens forsvar

¨C Vi mener, i motsetning til hva som sies fra offisielt hold, at antistoffreaksjonen avtar hos dem som har v?rt syke lenge, og at det bare er de f?rreste med kronisk borreliose som f?r utslag p? blodtestene. Borreliainfeksjonen undertrykker immunsystemet, slik at det ikke virker ordentlig. Det er ¨¦n av flere grunner til at det er vanskelig ? gi en sikker diagnose.

Testene som brukes i dag, fanger bare delvis opp sykdom som skyldes fl?ttbitt. Gjennom grundige studier over mange ?r har de to biologene dannet seg et bilde av livssyklusen til borreliabakterien og alle de ulike formene den opptrer i. Borreliabakterien er en tr?dformet og spiralsnodd bakterie, en s?kalt spiroket. Den kan bore seg inn i blodcellene v?re, og den f?lger blodstr?mmen rundt i kroppen.

¨C Bakterien spres derfor raskt og kan i prinsippet infisere alle vev og organer, ogs? hjernen. Derfor er symptomene s? mange og ulike. I tidlig fase er symptomene gjerne lette; som hodepine, muskelsmerter og feber. Men i noen tilfeller kan sykdommen bli langvarig eller kronisk, og symptomene kan variere veldig: Stikkende smerter, svikt i korttidshukommelse, vedvarende utmattelse, uvanlig lang restitusjonstid etter anstrengelser, varige hudforandringer, leddsmerter, lammelser, nerv?se forstyrrelser og depresjoner. En viktiggrunn til at kronisk borreliose ofte forblir udiagnostisert, er at symptomene er lite forst?tt.

Diagnosen kronisk borreliose er omstridt. Det norske helsevesenet mener at en fire ukers antibiotikakur skal v?re nok til ? ta livet av alle borreliabakterier i kroppen.

Men s? enkelt er det ikke, mener de to biologene:

¨C Vi har sterke indikasjoner p? at om du f?rst f?r bakterien inn i blodbanen, s? har du den resten av livet, sier de.

Filmer bakteriene

De to forskerne gj?r noe som de er ganske alene om ? gj?re; de unders?ker levende blodpr?ver i mikroskop ¨C over tid. De har sett p? blodet til et stort antall personer som mistenker at de er kronisk syke etter fl?ttbitt.

¨C Vi studerer bakterienes atferd direkte gjennom mikroskopet. Vi har tatt tusenvis av bilder, og vi filmer bevegelsesm?nstret i sann tid eller med tidsforkorting. Da kan vi se hvordan bakteriene g?r inn og ut av blodcellene og sv?mmer rundt i blodv?sken. Dette er kraftfulle metoder, men ingen bruker dem lenger, konstaterer Laane. Selv regnes han som en av de aller fremste innen mikroskopi og har studert bakterier i over 50 ?r.

Raske og smarte

Laane og Mysterud har erfart hvor vanskelig det kan v?re ? synliggj?re bakteriene i blodet. De opptrer nemlig i mange ulike former og fasonger, og de er flinke til ? kamuflere seg: S? snart de sv?rt bevegelige og aktive bakteriene f?r d?rligere leveforhold, omdannes de raskt til cyster, som er hvilestadier. Bakteriene kan ogs? sitte sammen i kolonier i en slimmasse, i s?kalte biofilmer. Da er de beskyttet mot ytre trusler, som antibiotika, desinfeksjonsmidler og kroppens eget immunsystem. N?r milj?et igjen blir gunstig, g?r borreliabakterien tilbake til sin vanlige spiralform. B?de cyster og enkeltstrukturer kan spire og produsere nye, korketrekkerformete spiroketer n?r leveforholdene blir gode.

¨C Fordi bakteriene har mange stadier i sin livssyklus, som cyster, ¡°perler¡± og forskjellige tr?dformer, er det lett ? forveksle dem med biter fra celler under nedbryting eller med andre bakterier. Borreliabakteriene er dessuten gramnegative, det vil si at de har tynn cellevegg og derfor er vanskelige ? farge. Da er de ogs? vanskelige ? p?vise i celler og vev.

N?r det for eksempel lages et blodpreparat p? en klinikk, spres bakteriekulturen p? et objektglass og t?rkes inn. Da er lysbrytningen identisk i bakterien og det utenfor, og bakteriene kan ikke gj?res synlige. Dessuten er det ofte f? bakterier i hvert preparat, og de overses derfor lett.

Gjennom ? utvikle noen smarte mikroskopiteknikker, har forskerne n? greid ? f? borreliabakteriene tydelig fram ¨C ogs? i blodet til enkelte mennesker som ikke har symptomer p? sykdom.

F?r bakteriene fram

¨C Med v?r metode trer borreliabakteriene i de r?de blodcellene tydelig fram etter ett til to d?gn i romtemperatur. Vi greier ? gj?re bakteriene synlige uten bruk av farging ¨C som bare kan utf?res p? d?de preparater. N?r vi holder bakteriene levende, kan vi f?lge med p? hva som skjer i mikroskopet.

Forskerne tilsetter en tynn saltl?sning til blodpreparatet. Da sveller blodcellen og mesteparten av blodplasmaet l?ser seg opp og forsvinner.

¨C De utvidete r?de blodcellene kommer tydelig fram, og bildene er skarpere og tydeligere enn ved andre metoder vi vet om, og de viser ofte utrolige detaljer. Vi kan observere hvordan bakteriene kryper ut av blodcellene. Ikke alle strukturene er komplette bakterier n?r blodcellene kvitter seg med u?nsket materiale. Ved ? eksperimentere med styrken p? saltblandingen, kan borreliabakterien i ulike stadier av sin livssyklus forst?rres ytterligere, og enda flere detaljer kommer til syne.

En vanlig oppfatning er at borreliabakteriene i menneskeblod har skrueform eller sikksakkform. Men frav?r av slike former i blodet utelukker ikke at bakterien finnes. Forskerne ser nemlig eksempler p? at bakteriene retter seg ut etter 24 timer, eller de kan v?re ?rsm? strukturer med enkle geometriske former, eller at de danner runde kuler og g?r inn i et hvilestadium.

¨C V?re eksperimenter viser at bortimot alle bakteriene endrer seg til cystiske former i l?pet av bare ¨¦n time. Da kan vi eksponere dem for n?r sagt hva som helst av potensielle medisiner, men ingenting virker.

Det er velkjent at disse bakteriene forflytter seg til steder i kroppen med lite oksygen, hvor de trives godt som f.eks. i leddvev. Her ligger de og venter til personens helse svekkes. Stadig lekker det bakterier ut i blodbanen. Pasienten f?r antibiotika som ?delegger det som lekker ut, immunsystemet tar seg opp igjen og behandlingen stopper. Men kilden finnes i kroppen like fullt.

Ekstremt komplisert

澳门葡京手机版app下载en p? borreliabakterier og fl?ttoverf?rte sykdommer har n?rmest eksplodert internasjonalt de senere ?rene. Likevel mener Mysterud og Laane at kunnskapen om

bakterien fortsatt er sv?rt mangelfull.

¨C Vi kan finne borreliabakterier i blodet, men symptomene har ikke noe med borreliose ? gj?re. Eller symptomene er nettopp knyttet til borreliose. Det er mange trinn imellom, men dette blir aldri diskutert. Ordskiftet som p?g?r n?, blir mye en skinndiskusjon, for dette er egentlig vanvittig innviklet. Jeg har p?pekt et problem som ingen har tatt s?rlig alvorlig, etter min mening, i hvert fall ikke blant mange leger, sier Laane.