Nettsider med emneord ?Samtidshistorie (etter 1945)?
?P? Blindern, og bare der, kan det fremtidige universitet vi trenger, skapes. (...) Anlegget vil i seg selv virke samlende for dem som vanker der; det vil gi arbeidsfred og tankero; det vil v?re den naturlige ramme om studier og fritid.? (Fra Peter H. Rokseths bok Universitetet p? Blindern.)
"Folkekommuner er bra", sa salig Mao Zedong en gang. N? synes kineserne at ogs? Europa er bra. Men USA er det verre med, if?lge tre Kina-eksperter ved Universitetet i Oslo.
Sosial?konomene og deres teorier spilte en n?kkelrolle i oppbyggingen av Norge etter krigen. N? har sosial?konomene skiftet navn til samfunns?konomer, og deres ideologiske hegemoni er brutt. Professor i samfunns?konomi,
Einar og Johan Einarsens bidrag til konjunkturanalysen. Det hender ikke s? sjelden at en s?nn velger samme utdannelse og yrke som sin far. Det forekommer i alle deler av samfunnet, ogs? i vitenskapens verden, der man til og med finner faglige familiedynastier. Slik gikk det ikke i ?tilfellet Einarsen?, men det er sl?ende likheter mellom farens og s?nnens arbeider og livsl?p.
N?r v?r n?re fortid skal granskes med friske blikk, velger samtidshistorikerne ved Historisk institutt 澳门葡京手机版app下载ets vei: de forener krefter innad p? instituttet, og de inng?r i n?rt 澳门葡京手机版app下载 med forskere p? andre fag: folkloristikk, idéhistorie og statsvitenskap. Dét er i seg selv historisk.
Kan Norge regnes som den 51. amerikanske delstat? Eller er ”amerikaniseringen” av norske samfunnsforhold bare et resultat av prosesser som foreg?r i alle vestlige land? Dette fors?ker samtidshistorikerne ? gi svar p? i prosjektet ”Amerika i v?re hjerter?” som starter denne h?sten.
Pedagogikk er sett p? som et av de mest sentrale forskningsbaserte styringsredskapene i samfunnet. I Norge har Pedagogisk forskningsinstitutt ved Universitetet i Oslo en s?rstilling innenfor den pedagogiske vitenskapen.
Sterke ?konomiske akt?rer har hatt stor innflytelse p? hvordan norsk milj?politikk er blitt utformet i etterkrigstiden. Dette viser to doktorgrader fra Universitetet i Oslo som har g?tt klimapolitikken og forurensningspolitikken n?rmere etter i s?mmene.
Brev og dagb?ker har lenge v?rt viktige kilder for historikere, men i v?r elektroniske hverdag er slike meddelelser til papiret blitt sjeldne. For ? b?te p? frafallet av skriftlig kildemateriale, har samtidshistorikere ved Universitetet i Oslo begynt ? intervjue sentrale politikere og andre samfunnstopper.
P? Balkan er forskjellene mellom folkegruppene s? sm? at nasjonalistene tyr til historiske myter for ? skape fiendebilder. Et viktig bidrag til fred er at befolkningen f?r et avslappet og distansert forhold til disse mytene, sier professor og spesialist p? ?st-Europa, P?l Kolst?.
Selv om skriftspr?kene i Bosnia er sv?rt like, brukes de av nasjonalistene i kampen mot fredelig sameksistens. I h?p om at befolkningen i Bosnia skal respektere hverandre, utgir professor Svein M?nnesland sammen med lokale spr?kforskere historiens f?rste standardverk om spr?ket i Bosnia. Boken kommer p? ny?ret.
– Mors og fars stemmegivning er den sikreste indikatoren p? hvor radikale barna ble. Det var kommunistforeldre som i st?rst grad fikk ml-barn, fastsl?r professor i historie, Tor Egil F?rland.
