?ret er 1945. Universitetet i sentrum er sprengfullt, og Det historisk-filosofiske fakultet trenger nye lokaler. Striden st?r om universitetet skal utvides i sentrum eller flyttes til Blindern. Hovedtalsmannen for det siste forslaget er professor i romansk spr?k og litteratur og heter Peter Rokseth. Han gir ut den lille boka Universitetet p? Blindern, der han beskriver fordelene med de n?rmest landlige omr?dene p? Blindern, blant annet i ?hygienisk henseende?:
?Terrenget ligger utenfor byatmosf?ren og s?pass h?yt at man unng?r for en stor del t?ken og den r? sj?luften fra fjorden i vinterhalv?ret. Det byr med andre ord de studerende, b?de under arbeidet og i fritiden, lys og ren luft i en ganske annen grad enn sentrum.?
Til Blindern!
Det var ikke bare praktiske grunner til at de humanistiske fakultetene burde flytte opp til Blindern. I 1945 hadde store deler av Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet allerede kommet dit. Og Rokseth var opptatt av universitetets enhet. Han syntes b?de humanister og naturforskere altfor ofte hadde vanskelig for ? forst? hva den andre parten holdt p? med.
?Denne mangel p? gjensidig forst?else er allerede uheldig nok som den er for det moderne ?ndsliv; hvis kl?ften skulle utvides ytterligere, kunne f?lgene i det lange l?p bli katastrofale; det ville nemlig f?re til to forskjellige og uforlikelige innstillinger til virkeligheten?, skriver Rokseth, ?bare p? Blindern er det n? gj?rlig ? gjenskape et enhetlig, organisk sammenhengende universitet?.
Universitetet p? Blindern ville ogs? ha bedre muligheter for ? skape hele personligheter, ikke bare fagfolk, av studentene. Rokseth s? for seg at det skulle bli klubbhus for studentene, idrettshus og studenthjem p? omr?det og at anlegget ?vil gi v?rt universitet muligheter for trivsel og vekst som vi ikke engang kan dr?mme om ? oppn? p? noe annet sted?.
Universitetet eide allerede store omr?der p? Blindern, men Rokseth syntes det var meget beklagelig at en 60 m?ls stor tomt p? Marienlyst - mellom Fysikkbygningen og Kirkeveien - ikke ble kj?pt i 1920 da man hadde den p? h?nden for sju kroner per kvadratmeter.
Rokseth fikk aldri oppleve at dr?mmen hans gikk i oppfyllelse. Kollegiet vedtok ? bygge ut Blindernomr?det i 1949. Men Rokseth d?de senh?stes 1945.
Slik s? Blindern ut p? slutten av 40-tallet. Bygningene til astrofysikk, farmasi og fysikk/kjemi var kommet opp i l?pet av 30-?rene. (Arkivfoto/UiO)
Til verket!
Peter H. Rokseth ble 54 ?r. Han kom fra Frosta i Nord-Tr?ndelag og studerte romansk filologi og litteratur - s?rlig fransk. Han oppholdt seg dels i Kristiania, dels i Frankrike og Spania. I Frankrike traff han sin kommende kone, Yvonne Richou?t, som var musikkhistoriker og senere professor i Strasbourg. Med familie i Strasbourg og arbeid i Oslo, levde Rokseth p? mange m?ter et splittet liv med mye reising mellom Norge og Frankrike.
- Jeg har bare sett Rokseth en eneste gang, sier professor emeritus i europeisk litteraturhistorie, Asbj?rn Aarnes. - Han gikk over universitetsplassen i sentrum, og var en underlig, spinkel skikkelse. Men selv om han var vever og tynn, fikk jeg inntrykk av at han hadde et solid grep om realiteter og praktiske ting.
- Rokseth var en pioner i norsk sammenheng, han skapte en ny skole i litteraturforskningen. Det han gjorde, var ? l?fte litteraturhistorien ut av kulturhistorien, sier Aarnes.
I tiden f?r Rokseth var det vanlig ? studere litteraturen ut fra de omstendighetene den er blitt til i. Disse ble sett p? som ?rsaker som utl?ser og preger verket. Dermed ble det viktig ? studere forfatterens liv. En av representantene for denne s?kalt historisk-biografiske retningen, var litteraturhistorikeren Francis Bull.
Rokseth derimot, representerte en helt annen tiln?rmingsm?te: I stedet for ? studere biografien for ? forst? diktningen, er det diktningen, dikterverket, som lar oss forst? det dype sjelelivet, og f?lgelig hele mennesket. ?Til verket!? ble slagordet for Rokseth-skolen. Verket m? oppleves, mente Rokseth, men opplevelsen av det enkelte verk kan utdypes ved kjennskap til andre verker av samme forfatter.
Motsetningene mellom Francis Bull og Peter Rokseth dreide seg ikke bare om litteraturforskningen. Mens Rokseth brant for ? flytte universitetet til Blindern, var Bull blant dem som ?nsket ? utvide arealene i sentrum.
- Det har nok v?rt d?nninger etter dette motsetningsforholdet i lang tid etterp?, sier Aarnes. - Men konflikten var ikke personlig. De var dannede mennesker.
Dagens litteratur- og franskstudenter vandrer daglig over Peter Rokseths plass, antakelig uten ? vite det. Den ligger nemlig like utenfor Det historisk-filosofiske fakultet, mellom Niels Treschows hus, Sophus Bugges hus og P.A. Munchs hus. (Foto: Nina Walin-Hansen/UiO ?)
Samtalens mester
Rokseth har ikke etterlatt seg mange skriftlige arbeider, bortsett fra doktorarbeidet fra 1928 om den franske tragedieformen og om dramatikeren Corneille.
Professor Daniel Haakonsen, som var elev av Rokseth, skriver at han var en samtalens mester: ?Han var som privatmenneske, som et samtalende menneske, uendelig smidig, grati?s, ?pen for alle emner og istand til ? ta ethvert emne p? den rette m?te. En t?r derfor si at hans innflytelse i det store og hele kom til ? g? mer gjennem den menneskelige kontakt med venner og kolleger og studenter enn gjennem det skrevne ord.?
?Til verket!? og ?Til Blindern!? er to bevegelser som Rokseth har mye av ?ren for. Men Asbj?rn Aarnes mener flyttingen til Blindern ikke har skapt et mer enhetlig universitet:
- Det var nok lettvint og korttenkt ? tro at det blir faglig kontakt av ? bo under samme tak. For ? oppn? dette, m? du anstrenge deg. Slikt kommer ikke rekende p? ei fj?l. Det massive volumet og arkitekturen p? Blindern lammer dessuten initiativet og hindrer faglig dialog, mener Aarnes.