SPED4100 – Audiopedagogikk - H?rsel, spr?k og kommunikasjon
Beskrivelse av emnet
Timeplan, pensum og eksamensdato
Kort om emnet
Dette emnet gir deg innsikt i h?rselshemming og h?rselsrelaterte vansker knyttet til spr?k, tale og kommunikasjon. Kognitiv utvikling i forbindelse med h?rselsvansker vil ogs? bli belyst, i tillegg til sosiale og emosjonelle aspekter ved h?rselshemming. Emnet vil bygge p? forskningsbasert kunnskap om de ulike temaene. Tverrfaglig arbeid med h?rselshemmede vil ogs? bli behandlet, og h?rselshemming i et livsl?psperspektiv legges til grunn i undervisningen.
Hva l?rer du?
L?ringsm?l og kunnskapsm?l:
1. Oppn? kunnskaper om ulike former for h?rselstap, komorbide diagnoser og ?rsakene til disse
Du l?rer ?:
- forst? og forklare h?rselens anatomi og fysiologi
- beskrive ulike ?rsaker til h?rselstap og hvilke risikofaktorer det er for ? f? h?rselstap
- beskrive hovedtrekkene ved tinnitus, hyperakusis, auditive prosesseringsvansker (APD), auditiv nevropati og andre h?rselstilstander med utfordrende diagnostikk
2. Oppn? kunnskaper om ulike former for h?rselstilstander og ?rsakene til disse
Du l?rer ?:
- forklare hva som kan v?re ?rsaken(e) til h?rselstilstander som tinnitus, hyperacusis, misofoni og Auditory Processing Disorder
- beskrive hva som kjennetegner ulike former for h?rselstilstander
- forklare og sammenligne nevrofysiologiske og psykologiske modellene for ? forst? tinnitus
- forklare og sammenligne andre nevroutviklingsfortyrrelser i forhold til kjennetegn ved auditive prosesseringsvansker (APD)
3. Oppn? kunnskaper om hvordan vi kan kartlegge h?rselstap og h?rselstilstander
Du l?rer ?:
- beskrive og bruke vanlige audiometriske metoder ved kartlegging av h?rselstap
- sammenstille og tolke resultater fra audiometriska m?liger
- bruke kartleggingsmetodikk ved kartlegging av h?rselstilstander
- bruke kartleggingsmetodik og kartleggingsverkt?y ved kartlegging av spr?k, kommunikasjon og kognisjon hos personer med h?rselstap
4. Oppn? kunnskaper om spr?klige, kommunikative, kognitive og psykososiale konsekvenser av h?rselstap i et livsl?psperspektiv
Du l?rer ?:
- dr?fte hvordan forskjellige typer h?rselstap kan p?virke kognisjon, spr?k og kommunikasjon i et livsl?psperspektiv
- dr?fte hvordan bruk av h?reapparat og cochleaimplantat kan p?virke forutsetningerne for utvikling og aldersrelatert forendring av kognitiv, spr?klig og kommunikativ evne, og for helse og livskvalitet i et livsl?psperspektiv
- dr?fte psykososiale konsekvenser av h?rselstap i et livsl?psperspektiv
5. Oppn? kunnskaper om psykosomatiske konsekvenser av h?rselstilstander og innsikt i behandling av disse
Du l?rer ?:
- forklare de vanligste f?lgetilstander og psykosomatiske konsekvenser av tinnitus, nedsatt lydtoleranse og Auditory Processing Disorder
- forklare og sammenligne vanligste behandlingsmodeller
- anvende enkelte terapi?velser for behandling av tinnitus og nedsatt lydtoleranse
6. Oppn? kunnskaper og ferdigheter i bruk av ulike tekniske, pedagogiske, spr?klige, kognitive og psykososiale intervensjoner for h?rselstap i et livsl?psperspektiv
Du l?rer ?:
- beskrive h?reapparater, Cochlea Implantater (CI) og Baha
- beskrive noe h?rselsteknisk utstyr
- forklare hvordan h?reapparater og Cochlea Implantater (CI) brukes sammen med h?rselsteknisk utstyr
- forklare og formidle i hvilke situasjoner og livsarenaer h?reapparater, CI og h?rselsteknisk utstyr kan ha betydning for pedagogiske, spr?klige og kognitive evner
- forklare mestring av stress ved h?rselstap i voksen alder
- argumentere for valg av intervensjonsmetoder for personer med h?rselstap basert p? evidensvurdering
- forklare hensikt og oppbygning til vanlige intervensjonsmetoder som brukes innen audiopedagogikk
- planlegge intervensjon ved h?rselsrelaterte problemer med kognisjon, spr?k og kommunikasjon i et livsl?psperspektiv
- foresl? pedagogiske tiltak og tilpasninger for personer med h?rselstap
7. Oppn? kunnskaper om hvordan vi kan forst? forskningsartikler og hva evidensbasert audiologi er
Du l?rer ?:
- forst? hvordan en vitenskapelig artikkel er strukturert og beskrive hvor forskjellige typer audiologisk forskning publiseres
- kritiskt vurdere vitenskaplige artikkler med hensyn til troverdighet og bidrag til kunnskapsutvikling innen audiologi
- forklare hovedtrekkene i evidensbasert audiologi
Opptak til emnet
Studenter m? hvert semester s?ke og f? plass p? undervisningen og melde seg til eksamen i Studentweb.
Dersom du ikke allerede har studieplass ved UiO, kan du s?ke opptak til v?re studieprogrammer.
Skikkethetsvurdering
All undervisning i spesialpedagogikk er omfattet av bestemmelsene om skikkethetsvurdering. I spesielle tilfeller kan en bekymringsmelding/tvilsmelding f?re til utestengelse fra studiet. Se informasjon om skikkethetsvurdering.
Adgang forutsetter opptak til masterprogrammet i spesialpedagogikk.
Overlappende emner
- 40 studiepoeng overlapp med SPED4100D – Fordypning i audiopedagogikk, deltid (nedlagt).
- 15 studiepoeng overlapp med SPED4101 – Innf?ring i Audiopedagogikk.
- 10 studiepoeng overlapp med SPED4103 – Evidence-Based Practice in Educational Audiology.
- 10 studiepoeng overlapp med SPED4102 – Audiopedagogikk - Kartlegging og intervensjon.
Undervisning
Emnets undervisningsformer er varierte og inkluderer forelesninger og seminarer, problembasert l?ring/casebasert undervisning, testkurs og prosjektarbeid. Deler av undervisningen er obligatorisk, og det er arbeidskrav p? emnet. Undervisningen g?r over hele h?st- og v?rsemesteret, inkludert praksis.
Veiledning:
Hver prosjektgruppe f?r inntil 1 timers veiledning i forbindelse med prosjektarbeidet.
Du har 7 uker obligatorisk praksis under veiledning. I tillegg kommer 3 ukers praksis i SPED4002 - Spesialpedagogisk r?dgivning og utredningsarbeid. De to praksisenhetene vil, s? langt det er mulig, bli integrert. Noe av praksisen kan arrangeres internt p? instituttet.
Les informasjon og retningslinjer for praksis ved studier p? ISP
Obligatoriske komponenter:
Obligatoriske komponenter er
PBL
Tre skriftlige arbeidskrav
prosjektarbeid
praksis
De obligatoriske komponentene m? v?re gjennomf?rt og godkjent for ? kunne ta eksamen.
Les mer om obligatoriske komponenter og fremm?te.
N?rmere utfyllende retningslinjer for praksisundervisningen vil bli utarbeidet.
Eksamen
Du m? ha plass p? undervisningen for ? ta eksamen.
Obligatoriske komponenter som praksis, PBL, arbeidskrav og ?vrig undervisning samt deltakelse p? enkelte forelesninger og prosjektarbeid m? v?re gjennomf?rt og godkjent f?r kandidaten f?r g? opp til eksamenskomponenten skriftlig individuell eksamen. N?rmere spesifikasjon av arbeidskravene foreligger ved starten av studie?ret. Emnet er ikke best?tt med mindre alle komponentene som eksamen best?r av er best?tt.
Eksamen best?r av
- 3 dagers hjemmeeksamen (h?stsemesteret, teller 50 % av karakteren)
- individuell 4-timers skriftlig eksamen (v?rsemesteret, teller 50 % av karakteren)
Emnet er ikke best?tt med mindre alle eksamensdelene er best?tt
Hjelpemidler til eksamen
P? hjemmeeksamen er alle hjelpemidler tillatt.
P? skoleeksamen er ingen hjelpemidler tillatt.
Eksamensspr?k
Du kan besvare eksamen p? norsk, svensk, dansk eller engelsk. S?knad om engelsk oppgavetekst sender du til kontaktpunktet for emnet.
Karakterskala
Emnet bruker karakterskala fra A til F, der A er beste karakter og F er stryk. Les mer om karakterskalaen.
Adgang til ny eller utsatt eksamen
Eksamensdeler (obligatoriske komponenter, arbeidskrav og eksamen) er gyldige i 3 ?r. Du trenger ikke ? ta arbeidskravene p? nytt hvis du g?r opp til ny eksamen innen 3 ?r.
Ikke-best?tt p? f?rste eksamen f?r ikke konsekvenser for deltagelse i undervisning eller innlevering av obligatoriske komponenter eller eksamenskomponenter i v?rsemestret.
Kontinuasjonseksamen:
Studenter som ikke best?r eksamen kan benytte seg av et eksamensfors?k s? snart som det lar seg gj?re (kontinuasjonseksamen). Kontinuasjonseksamen avholdes innen 3 m?neder etter ordin?r eksamen. Fakultetet informerer om eksamensdato og gir retningslinjer ved skriftlig eksamen. Instituttet informerer om eksamensdato og gir retningslinjer ved hjemmeeksamen. Studenter som best?r eksamen, men vil forbedre karakter, kan ikke ta kontinuasjonseksamen. Karakteren kan forbedres neste gang ordin?r eksamen avholdes, dersom kandidaten ikke har brukt opp alle 3 eksamensfors?k.
Mer om eksamen ved UiO
- Kildebruk og referanser
- Tilrettelegging p? eksamen
- Trekk fra eksamen
- Syk p? eksamen / utsatt eksamen
- Begrunnelse og klage
- Ta eksamen p? nytt
- Fusk/fors?k p? fusk
Andre veiledninger og ressurser finner du p? fellessiden om eksamen ved UiO.