For ? simulere bevegelsen til \(H_2 \) partiklene innad i motoren, vil vi bruke noe som heter Euler-metoden, en metode som gj?r et vanskelig fysikkproblem om til mange enkle fysikkproblemer.
En av de f?rste tingene man l?rer i naturfag p? barneskolen, er forholdet mellom strekning, hastighet, og tid. Dersom du har en bil som kj?rer rett framover, med konstant hastighet \(v\), over et tidsintervall \(t\), kan vi finne strekningen den har beveget seg, \(s\), ved ? multiplisere sammen \(v\) og \(t\).
N?r vi ser p? \(H_2\) partiklene, kan vi se p? dem som veldig sm? biler. Hvis vi ?nsker ? se hvordan disse beveger seg over tid, kan vi regne med veldig sm? tidsintervall (ofte skriver man \(\Delta t \) i stedet for \(t\)), og siden vi vet hva hastigheten \(v\) til partiklene er, kan vi multiplisere disse sammen for ? finne ut hvor langt partiklene har beveget seg i l?pet av denne korte tidsperioden (ofte noterer vi dette som \(\Delta s\)). Legger vi til dette til partiklenes posisjoner (som vi vet fra f?r), vet vi da hvor alle partiklene befinner seg n?! Slik kan vi, istedet for ? beregne hele bevegelsen til partiklen med en gang, beregne bevegelsen i sm? ledd, som er mye lettere ? gj?re. Dette gj?r det ogs? mulig ? regne mer komplekse bevegelser som lette linj?re bevegelser. S? lenge vi ser p? en \(\Delta t \) som er liten nokk er jo alle bevegelser egentlig linj?re.
N?r vi simulerer \(H_2 \) partiklene m? vi ogs? huske at disse beveger seg i tre dimensjoner, s? vi beregner \(\Delta x, \Delta y\), og \(\Delta z\) i stedet for \(\Delta s\).
Med dette er vi klare til ? simulere partiklene i motoren.