Skj?rt for alle?

Det sies at det var f?rst p? 1500-tallet menn og kvinner begynte ? kle seg forskjellig. Frem til den tid gikk alle kledd i ulike varianter av kjortler og tunikaer. Det var f?rst da folkedraktene begynte ? ta form at kvinner fikk kjoler med skj?rt og liv i ulike typer stoff. Under den franske revolusjonen ble bukser et frihetssymbol for menn ¨C mens kvinner ble sv?rt begrenset i sine stramme korsetter og store kjoler med krinoliner. Utover p? 18- og 1900-tallet reiste kvinnebevegelsen sp?rsm?l om friheten til ? kunne leve et aktivt liv. Noen begynte ? kle seg i bukser for ? understreke poenget, noe som ble sett p? som sv?rt kontroversielt og usmakelig. De lange skj?rtene kvinner gikk med var ikke noe s?rlig praktiske da det ble popul?rt ? sykle ¨C noe som resulterte i bukseskj?rtet. Likevel var skj?rtet det selvsagte plagget for kvinner langt utover p? 1900-tallet, selv p? 60-tallet brukte voksne kvinner flest fremdeles skj?rt fremfor bukser. Bukser var kanskje noe man brukte i hagen eller p? camping, men ikke ute blant folk. P? denne tiden ble ogs? miniskj?rtet popul?rt blant unge kvinner, som dog ble sett p? som enda mer provoserende enn bukser - spesielt hos foreldregenerasjonen.

I nyere tid har skj?rtet utviklet seg til ? bli et plagg som i st?rre grad brukes til fest enn til hverdags. Men de siste ti?rene vil jeg p?st? at bruken av b?de skj?rt og kjoler har f?tt en oppblomstring her i Vesten - kvinner som f?ler seg fri og likestilte kan kle seg hvordan de vil, og trenger ikke ikle seg det samme som herrer for ? fremst? profesjonelle. Derfor tror jeg ogs? mange velger ? omfavne mer tradisjonelt feminine plagg. Men m? skj?rt og kjoler n?dvendigvis v?re noe feminint? Mange vil si nei, men likevel ser man sjeldent menn i skj?rt p? gata eller p? butikken. Hvorfor er det fortsatt s? vanskelig ? akseptere menn i skj?rt og kjoler, og bryte dette gammeldagse stigma? Dette vil jeg diskutere videre i neste innlegg.