2019 var ?ret dressen for f?rste gang fant veien inn i garderoben min. P? tide, vil nok mange si. Dressen er tross alt en klassiker som aldri forsvinner fra motebildet – selv om den stadig kommer i nye varianter. Kl?r og mote har v?rt en viktig del av livet mitt s? lenge jeg kan huske. Likevel har jeg ikke f?r n? kjent meg klar for ? g? med dress – ikke engang blazer. Det har f?ltes for voksent og strengt, og har ikke v?rt identifiserende for meg som person. Men dette har alts? endret seg. Det vil si, jeg f?ler meg ikke akkurat mer voksen, men dressens estetikk har plutselig begynt ? appellere til meg. Hvordan og hvorfor dette skjedde, har jeg ikke noe godt svar p?. Det eneste jeg vet er at jeg n? har investert i b?de blazere og dresser i flere farger, m?nstre og fasonger – og det er lenge siden jeg har f?lt meg s? vel som n?r jeg har de p?.
Som en f?lge av min plutselige besettelse av dresser, har jeg ogs? blitt interessert i sp?rsm?l omkring dressens symbolikk – b?de i dag og gjennom tidene. Hvilke verdier og assosiasjoner utstr?ler den? Jeg vil i hovedsak fokusere p? den s?kalte ?powersuiten?, som ble et sv?rt viktig og fremtredende antrekk for kvinner p? 80-tallet. Rett og slett fordi det er den kuleste versjonen av dressen jeg vet om! Man kommer heller ikke unna det faktum at den har hatt en nevneverdig historisk, kulturell og symbolsk betydning.
La oss starte med ? g? en stund tilbake i tid. For p? 1920-tallet revolusjonerte Coco Chanel kvinnemoten gjennom sin nytenkende designerstil – inspirert av herrekl?r, funksjonalitet og komfort. Hennes design var l?sere og ledigere enn tidligere mote, og ?frigjorde? kvinner fra korsettet. Den etter hvert sv?rt s? ikoniske Chanel-drakten, best?ende av jakke og skj?rt, ble den nye hverdagsuniformen for mange kvinner. Den kan sees som en forgjenger for powersuiten. Utover p? 30- og 40-tallet var det flere filmstjerner og kjente kvinner som omfavnet tomboy-looken og kledde seg i herreinspirerte dresser. Stilen ble sett p? som rebelsk, leken og kontroversiell – men ble ikke direkte knyttet til kampen for kvinners rettigheter i arbeidslivet. I 1966 introduserte Yves Saint Laurent ?Le Smoking?, som av mange ansees som den f?rste powersuiten med bukser for kvinner – selv om den hadde en relativt smal silhuett.
Utover p? 70-tallet skjedde det en stor ?kning i antall kvinner som entret arbeidsmarkedet. Med dette oppstod ogs? et st?rre behov for s?kalt ?power dressing? - kvinner ville finne en m?te ? kle seg som ga dem respekt og like muligheter som menn i arbeidslivet. 80-tallet ble derfor powersuitens ti?r. Sterke silhuetter med brede skuldre i fokus var det som gjaldt n?. Dressene var i hovedsak inspirert av kleskoden blant menn som jobbet p? Wall Street, og skulle hjelpe kvinner ? skaffe seg autoritet p? arbeidsplassen. Dette var spesielt relevant dersom man jobbet innen finans, politikk og andre sektorer der menn hadde s? ? si all makt. Den moderne businesskvinnen som aldri lar seg knekke eller tr?kkes p?, var idealet mange strebet etter. Giorgio Armanis versjon av powersuiten for kvinner st?r kanskje igjen som den aller mest ikoniske varianten (se bildet), men ogs? andre store designere som Ralph Lauren og Donna Karan produserte noen minneverdige bidrag.
Etter en periode p? 90- og 2000-tallet – der blant annet Vogue erkl?rte slutten p? powersuitens tidsalder – har den sakte, men sikkert sneket seg tilbake i motebildet og igjen etablert seg som et go-to antrekk for mange. Jeg vil p? min side argumentere mot Vogue, og p?st? at den aldri helt forsvant. Men jeg kan si meg enig i at dressens funksjon som ?redskap? for ? skaffe seg makt og autoritet nok ble svekket etter 80-tallet. Den har alts? f?tt en endret symbolsk betydning. Mer om dette og dagens versjoner av powersuits i neste innlegg!
Logg inn for ? kommentere
Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for ? kommentere