Birdy Wall Short og det farlige lyset

Det er mange ?kroker? ? henge ?min ting? p? n?r jeg ser p? de tema som skal diskuteres i dette kurset. 
1 Er denne lampen et kulturelt ikon? M? gjenstander v?re ikoner for ? bli satt i produksjon igjen? 
2 Hvordan m? en belysningskilde designes, produseres og brukes for ? at den skal kunne fremst? som ergonomisk tilfredsstillende? Er det for eksempel et poeng at sengelamper over en dobbeltseng plasseres sammen midt p? sengen, som vist p? bildet her, og ikke p? hver side, slik at den som vil sove ikke trenger ? ligge i flomlys fra den andres sengelampe?
3 Ide-resirkulering, plagiat, nostalgi, retro, pastisj eller vintage. Hvilket begrepsapparat b?r brukes? Lamper kan ?penbart settes i produksjon igjen, slik vi har sett her. Klesmotene er sykliske og i bilindustrien tas gamle modeller frem for ? bli produsert p? ny. Hva skal til for at et produkt som er designet i fortiden skal tas frem igjen? Jeg antar at det opprinnelige produktets popularitet i sin samtid, ?mote? da og n?, estetisk og produksjonsteknisk kvalitet og salgsvolum er faktorer som spiller inn. Jeg planlegger ? se n?rmere p? eksempler fra bilindustrien for ? se om noen av svarene kan finnes der. 

Dette er noe av det jeg vil fors?ke ? belyse i min semesteroppgave, men f?rst litt mer om lyset, det farlige lyset ¡­
F?r forrige ?rhundreskifte fulgte livet p? landsbygda i stor utstrekning sola. Talglys, stearinlys og parafin til lamper var dyrt, s? man fors?kte ? begrense kunstig lys til et minimum og tilpasset d?gnrytmen deretter. 
Bruk av ?pen flamme var heller ikke ufarlig. Flammene bruker opp oksygenet inne om natten og listen over branner der sannsynlig ?rsak var uforsiktig omgang med ?pen ild, er lang.
Dr?yt 100 ?r tilbake kom de f?rste gl?delampene. N?r en gl?delampe lyser, g?r ca. 95% av energien ut som varme til omgivelsene. Bruken av gl?delamper har derfor f?tt mye kritikk p? grunn av lav energieffektivitet, og reguleringer har blitt vedtatt for ? styre forbruket over p? lysr?r og LED-p?rer som har lengre levetid og vesentlig lavere energiforbruk pr lys-enhet.
Det finnes imidlertid ogs? eksempler p? bygninger der lys- og oppvarmingsbehovet er sett i sammenheng, slik at varmen fra lysarmaturene inng?r i bygningens energibalanse. Veritas-senteret p? H?vik fra 1976, tegnet av arkitektene Kjell Lund og Nils Slaatto, er et slikt eksempel.