Intensjonen var ? lage sakekopper. Bollen har to s?sken, kanskje de er trillinger, men desidert ikke eneggede. Av de tre er én tydelig st?rre, tynnere i godset, avrundet mot bordet som en mer typisk bolleform. Var dette den f?rste som ble til? P?begynt med alt for mye leire for hva en sakekopp ville trengt, men t?lmodig bearbeidet videre, st?rre og st?rre, tynnere og tynnere til motivasjonen t?rket og minnet om den planlagte sakekoppen meldte seg igjen. Den minste er mye mindre, n?rmere en sakekopp, men tykkere i sidene og fremst?r ikke spesielt naturlig ? drikke fra. Nummer tre er i st?rrelse ganske n?yaktig en mellomting mellom de to andre, mer sylindrisk i formen, her er sakeprosjektet gitt opp og bolleformen ogs?.
ABC har v?rt p? kurs, keramikk krever utstyr som de fleste ikke har hjemme. Leirklubben p? torsdager p? Kroloftet p? Frysja, 100kr og du f?r en porsjon leire, en plass ved arbeidsbordet i to timer, hjelp og tips fra en keramiker om n?dvendig, brenning og glassering.
Keramikk fremst?r som ur-design. Leire finnes i endel?se reserver, st?v som ligger kompakt i jordskorpa, en tung og v?t og helst uniform masse. Den kan t?rkes til en pulveriserbar form og brennes til noe av det hardeste materialet vi har. Leirgods finner vi bevart som arkeologiske artefakter og bruddstykker i store mengder. Selve leirmassen bevarer ogs? organisk materiale. Oslo er bygget p? p?ler av tre i leire. Oksygen trenger ikke gjennom leira, bryter ikke ned treverket. P? kirkeg?rder graver de opp intakte kister og intakte lik i leirjord. Ikke en mark, larve, bakterie eller mikroorganisme slipper gjennom massen.
Om 1000 ?r er allting st?v. Og s? blir st?vet til leire, og s? kan vi g? p? leirklubben og f?le tilknytning til jorda og historien og til andre mennesker. Hvordan m?ter man nye mennesker, skaper tilknytning og tar del i historien etter at skole, studier og jobb begynner ? t?rke ut so kilder til nye meningsfulle relasjoner? Da kan man f? seg en hobby og dra p? kurs. Meningsfulle relasjoner gjennom ? utf?re oppgaver hendene er ment ? gj?re og har historisk erfaring med ? gj?re. Leirklumpen er den samme.
Selvrealisering, uttrykksbehov, ? legge igjen varige spor - Gud skapte Adam av leire. Dette er skapelseshistorien med stor “S”. En kjernedrift i mennesket er ? overleve, eller ? oppn? evig liv. Mange strategier er utviklet for ? tiln?rme seg dette m?let. ? lage etterkommere er en logisk parallell til Guds egen metode, men dette fremst?r som et sjansespill. Kanskje avkommet ikke liker deg og hvertfall ikke kommer til ? vedlikeholde minnet ditt. En sikrere strategi er ? skape noe fysisk varig - bygge et hus, skrive en bok, utgi musikk, lage objekter til bruk og nytelse. Som en symbolsk handling tilbyr leirklubben et l?sningsforslag p? en menneskelig urdrift.
Leirgods og annen keramikk forholder seg til livet og d?den p? forskjellige m?ter. Gjenstandene vi har sett p? s? langt i denne teksten fremst?r robust og evigvarende, i s? m?te representerer den ambisjonen om ? vare evig. Ved siden av den p? bordet st?r et porselensobjekt av en helt annen karakter. Den er formet som en liten blomsteroppsats med syltynne kronblader, kunstferdig farget og arrangert i en naturtro komposisjon. I likhet med objektene fra tidligere i teksten fungerer ogs? dette som en lysestake. I dette tilfellet peker i motsetning alt til livets forgjengelighet. V?re tanker g?r til den visnende blomsten, lyset som brenner ned, de avbrukne kronbladkantene vitner om skj?rheten i materialet. Alt balanserer p? kanten mellom liv og d?d, skapelse og ?deleggelse.
Vi skjeler bort p? leirklubb-bollene og ser for oss ekspertisen til den som har formet blomstene. Vi f?ler tiden som er investert i ? oppn? kunnskapsniv?et som skal til for ? lage noe s?nt. En liten del av livet til en person vi ikke vet hvem var er fanget her p? spisebordet v?rt. Tiden er det eneste vi har som ikke kan kj?pes, vinnes eller skaffes p? noen annen m?te. Tiden tikker og g?r, sekund etter sekund n?rmere d?den. Jeg undrer om mine besteforeldre som gikk til anskaffelse av et sett med tre slike blomsterlysestaker gjorde det som en memento mori? Husk d?den og gj?r mer ut av livet n?!
I antikkens banketter var det vanlig ? b?re et menneskeskjelett gjennom festlokalet en gang rundt festens h?ydepunkt. Slik ble festdeltakerne p?minnet livets forgjengelighet og oppmuntret til ? sette inn alle ekstra krefter, drikke, spise og nyte livet mens det enda varte.
Jeg vender fokus tilbake til leirklubben og dens noe klumsete, menabsolutt livskraftige resultat. Er konklusjonen at vi som mennesker har mistet realitetsbildet og bevisstheten om d?dens eksistens? Har vi fortrengt og fordekt utsikten til det siste endelikt som en arrogant avskriving av livets ustoppelige gang. F?lelsen av uovervinnelighet i den Antropocene tidsalder hvor teknologisk utvikling l?ser absolutt alle problemer. Det m? vel bare v?re et tidssp?rsm?l f?r vi har designet oss ut av d?den?
Logg inn for ? kommentere