Sofaen fra 1896 er et godt eksempel p? Bulls virke som designer. Den er et kroneksempel p? tidens dragestil, og man ser tydelige referanser til art nouveau i det organiske formspr?ket. Sofaen ble tegnet p? oppdrag for Den norske Haandverks- og Industriforening i Kristiania, for ? stilles ut p? Stockholmsutstillingen i 1897 og produsert av A. Huseby & Co. Treskj?rearbeidene ble utf?rt av Lars Kinsarvik og John Borgersen. Dette praktm?belet var bare ett av en rekke objekter Bull stilte ut i Stockholm, alle i dragestil.
Henrik Bull ble formgiveren som fremfor alle fikk definere denne epoken i norsk design- og arkitekturhistorie. Han var utdannet arkitekt, og er i dag mest kjent for sine monumentale bygg i Oslo: Nationaltheatret, Historisk museum og den opprinnelige regjeringsbygningen. Bull arbeidet med disse bygningene som Gesamtkunstwerk, og spilte rollen som arkitekt og designer, ned til hver minste detalj. I arbeidene sine forente han internasjonale str?mninger med nasjonalt s?rpreg. Bull hentet inspirasjon fra art nouveau, og s?rlig den tysk-?sterikske Jugendstilen. Disse impulsene kombinerte han med motiver fra norsk tradisjon, og da s?rlig den intrikate dragestilen.
Jeg er fascinert av hvordan den nye stilen s? tydelig refererte til fortiden, og hvordan design ble en helt sentral del av nasjonsbyggingen. Kanskje denne historien v?re relevant ogs? i dag, og gi en ?kt forst?else av fascinasjonen for fortidens former og motiver, som i h?yeste grad er gjeldende ogs? i dag.
Logg inn for ? kommentere